«Hvordan gjøre det beste ut av resten av livet mitt?»

Matt 5,1–12 Saligprisningene

1 Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham. 2 Han tok til orde og lærte dem:

3 «Salige er de som er fattige i ånden,
for himmelriket er deres.

4 Salige er de som sørger,
for de skal trøstes.

5 Salige er de ydmyke,
for de skal arve jorden.

6 Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten,
for de skal mettes.

7 Salige er de barmhjertige,
for de skal få barmhjertighet.

8 Salige er de rene av hjertet,
for de skal se Gud.

9 Salige er de som skaper fred,
for de skal kalles Guds barn.

10 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld,
for himmelriket er deres.

11 Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, [lyver] og snakker ondt om dere på alle vis.
12 Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.

Hellige Far, hellige oss i sannheten, ditt Ord er Sannhet.

Det er Allehelgensdag i dag, og samtidig er det søndag i Alphaweekend, og tema for denne talen følger derfor tema for denne undervisningsbolken i Alphakurset. «Hvordan gjøre det beste ut av resten av livet mitt?». Da er det kanskje noen som tenker at her er det bare å finne fram penn og papir, og så kan jeg notere ned fasiten på dette store spørsmålet. Dessverre, eller kanskje heldigvis, kan du ikke det. Det vil si: du må gjerne ha penn og papir for å notere fra talen, for under kirkekaffen etterpå vil vi invitere dere til å samtale om det som dere har hørt i denne talen. Men, jeg kan ikke i detalj fortelle hvordan dere kan få det beste ut av resten av livet, i alle fall ikke på individnivå. Forhåpentligvis kan jeg noen innspill som hjelper deg til å ta valg som gjør at du kan det beste ut av resten av livet.

Vi kan gjerne se på livet som en vandring som vi går, en vei vi skal finne. Og da har jeg lyst til å begynne med et spørsmål. Det er to ting som er helt avgjørende å vite for å finne rett vei, hva er det?

Hvor du er, og hvor du skal. Det er faktisk helt umulig å finne veien hvis du ikke vet både hvor du er, og hvor du skal.

For det første; hvor er du? Resten av livet begynner der du er, uansett om du opplever at du er på et godt sted i livet eller du helst skulle vært på et annet sted. Om vi skulle vente med å begynne resten av livet til vi var der vi ønsket vi skulle være (når vi får bedre tid, når vi får ordnet opp i det som er vanskelig, osv) da kan livet bli stående på vent lenge. Veien begynner der du er. Og de gode nyhetene er at Gud inviterer deg til å gå den sammen med Han. Når Jesus sier i Matt 28,20 «Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende», da står det ingen forbehold. Det er ikke slik at det bare gjelder når du kjenner at du har et godt utgangspunkt for veien videre, tvert imot – det gjelder kanskje aller mest når du kjenner at du har et dårlig utgangspunkt for veien videre. Tenk hvor trist det ville være om vi fikk høre at for å gjøre det beste ut av resten av livet må du først få orden på livet, mens du selv kjente at du stod dypt nede i en dal og godt fast i et tykt lag med gjørme. Men, det står det ingen plasser. Resten av livet begynner der du er, og Gud vil gå med deg.

Allehelgensdag, og tekstene som vi har lest i dag, minner oss om det målet og det håpet som vi som kristne kan få lov til å ha. Det er håpet og målet om en gang å få leve sammen med han i evighet. Da skal vi få være der sammen med han, det skal ikke være sult eller tørste og Gud selv skal tørke bort hver tåre. Da skal Gud skape alle ting nytt, og alt skal være perfekt slik det var første gang han skapte. Det blir bra fantastisk, da kanskje det til og med fra staute frikirkefolk kommer et lite «halleluja». Kanskje vi ikke sier det høyt, men vi sier det i alle fall inni oss. Håpet om å komme dit kan vi ha fordi våre kapper er, som vi leste i teksten, vasket og gjort hvite i lammets blod. Gjennom det Jesus har gjort for oss, og bare gjennom det, kan vi ha dette håpet. Og det gjør veien mye lettere å gå. Fordi, når vi går denne veien, er det ikke en masse ting vi må prestere og få til for å nå målet. Jesus har gjort det som skal gjøres, og det gjør veien lettere å gå.
 
Før vi snakker videre om det må jeg innom noe nytt med meg. Jeg vet ikke om dere har lagt merke til noe nytt med meg i dag? Det er altså helt greit om du ikke har lagt merke til det, men jeg har fått progressive briller. Før hadde jeg bare lesebriller. Med lesebrillene på så jeg godt på nært hold, men det som var lenger unna ble uklart. Når jeg ikke hadde dem på så kunne jeg se godt på langt hold, mens det som var på nært hold ble uklart. Nå har jeg altså fått progressive briller, og bruker jeg dem rett så skal jeg se godt både det som er langt unna, og det som er langt borte. Hvorfor i all verden begynner jeg å snakke om brillene mine? Jo, fordi jeg tenker det er overførbart til dagens tema. Noen ganger blir vi så opptatt av det som er her og nå, at vi glemmer å se på målet. Det kan skje både om vi har det vanskelig eller veldig godt. Andre ganger kan vi bli så opptatt av målet, at vi glemmer å se det som er rundt oss her og nå. Skal du finne veien må du både vite hvor du er og hvor du skal, derfor trenger vi progressive briller i livet som hjelper oss til å se klart både hvor vi er, hva og hvem som er rundt oss der, og hvor vi skal – hva som er målet. Da kan vi også se veien.

Å gjøre det beste ut av resten av livet handler for det første om hvilken vei du velger å gå, at du går en vei som fører til målet. En god begynnelse for å gjøre det er denne boken her, Bibelen. Du vil ikke finne konkrete svar på alle veivalg du må gjøre, men du vil finne en retning og noen ting er faktisk ganske konkret. Du trenger for eksempel ikke lure på om det er rett å stjele, eller drepe for den saks skyld, men du kommer ikke til å finne konkret veiledning til hvem du skal gifte deg med eller hva du skal ha til middag i dag. Om du ikke kan lese svaret på alle spørsmål direkte ut av Bibelen, så veileder også Gud gjennom at den hellige Ånd åpenbarer ordet for oss, gjennom mennesker som vi har rundt oss som kan hjelpe oss til å ta valg, og gjennom at vi har fått utdelt sunn fornuft (som er bra når den ikke er i strid med Guds ord). Og om du ikke finner konkret veiledning for hva du skal ha til middag, så kanskje det at Guds ord taler ganske mye om omsorg for andre mennesker gjør at du skal invitere noen hjem på middag? Uansett, for å gjøre det beste ut av resten av livet vil det å holde fast på Guds ord, og å stole på at det grunnleggende er godt å leve i tråd med det, være noe som hjelper oss å sette retning.

Når du vet litt mer om veien er en god start å begynne å gå. Noen ganger har vi ting i våre liv som hindrer oss i nettopp det. I en bok av John Ortberg skriver han om en gang han skulle være med en venn ut og fly i et småfly. De gjort alt klart, startet motor, sjekket alt de skulle, men flyet rikket seg ikke av flekken, fordi – de hadde glemt å løsne tauet som festet flyet til bakken. Alle vi som er her har ting som kan holde oss fast, og som gjør at vi ikke kommer i gang med å gjøre det beste ut av resten av livet. Det kan være en jobb, en vanskelig relasjon, ting vi ikke har fått gjort opp med andre mennesker, noen dårlige vaner osv. Noen ganger er det lett å se, noen ganger trenger vi andre til hjelpe oss til å se hva dette er. For min del kan det kanskje være at alt det jeg ønsker å gjøre hindrer meg i å gjøre det jeg egentlig skal, eller det kan være noe annet. Både det å se hva som er disse tauene og å løsne dem kan være smertefullt, men likevel nødvendig. Da trenger vi hjelp, vi trenger en noen å gå til.  «Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile» sier Jesus i Matt 11,28. Jesus er alltid der, og er alltid en du kan komme til med det i livet som du trenger å legge av deg. Han har også gitt oss sin hellige Ånd som hjelper oss til å se hva disse tauene er i våre liv, og han har gitt oss hverandre for å hjelpe hverandre når det blir vanskelig å løsne disse tauene alene.

Dette handler imidlertid ikke bare om hvilken vei vi går, men også hvordan vi går den. Hvordan skal jeg vite hvordan jeg skal gå veien? I Ef 2,10 leser vi: «For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.». Nå tenker du kanskje, men sa ikke ha nettopp at det ikke var gjerninger. Nei, det var ikke helt det jeg sa. Det jeg sa var at vi ikke må prestere for å komme til himmelen, ja det er faktisk ikke noe vi kan prestere for å komme til himmelen. Men, likevel er vi skapt til gode gjerninger, for Gud og for hverandre. Om du er i tvil når det gjelder det om vi trenger å prestere så er det ikke avgjørende om du har tillit til hva jeg sier eller ikke, du kan lese de to versene foran det vi nettopp leste (Ef 2,8-9) «For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv.»

Men, vi er skapt til gode gjerninger. Betyr det at om vi skal få det beste ut av resten av livet så skal alle gjøre det samme? Nei! Jeg vet ikke om dere har lagt merke til det, men vi som er her inne er alle forskjellige. Det som er i et ytre er lett å se, høy/lav, ung/gammel, hår/ikke hår og så videre. I tillegg til at vi ser forskjellige ut så har vi også fått forskjellige gaver og utrustning. Ikke sånn at noen er mer verdifulle enn andre, men vi er forskjellige. Hvis vi da er skapt i Kristus til gode gjerninger, og vi tenker at det er Gud som også har skapt oss i all vår forskjellighet, da er det også god grunn til å tro at de gjerningen vi er skapt til – det som er det beste for resten av våre liv er forskjellig. Det er for eksempel god grunn til å tro at med den kroppen jeg har, og min totale mangel på rytmefølelse, så er det lite sannsynlig at de ferdiglagte gjerningene for meg handler om at jeg skal glede andre med å danse ballett. På andre områder derimot så tror jeg absolutt at Gud kan legge ferdiglagte gjerninger foran meg, og kanskje skal jeg kaste meg ut i dans for å vise at det ikke er så farlig å dumme seg ut iblant. 

Hva kan Gud bruke meg til?, tenker du kanskje. Mye, er mitt svar. Og det tør jeg si både til dere jeg kjenner, og til dere som jeg ikke kjenner. Hvordan kan jeg si dette, og også om mennesker jeg ikke kjenner? Fordi jeg tror Gud har utrustet alle oss her med hver våre unike gaver, for at vi skal bruke dem, noen ganger også fordi du er den eneste som kan gjøre akkurat det i møte med akkurat det mennesket. Jeg kan skjønne at det ikke alltid er lett, det opplever jeg også. Men, å si at jeg ikke har noe å bidra med, eller om noen sier at du ikke har noe å bidra med. Det er, hvis jeg skal være litt streng, å snakke ned han som har skapt deg. For du er skapt med unike gaver, unike gaver som du er gitt også for å tjene Gud og dine medmennesker.

Hva er det i mitt liv?, ikke gjør det for vanskelig: Hva er det du kan, hva er dine personlige egenskaper/din personlighet, hva er det du brenner for og hva slags erfaringer har du med deg i livet. Ja, det kan være du blir utfordret og utrustet til nye ting, men begynn i alle fall her. Det Gud har lagt ned i deg, enten i form av det du kan eller brenner for osv, det har han lagt ned i deg av en grunn.

Tre ting kort mot slutten av denne talen:
Spørsmålet innledningsvis er hvordan gjøre det beste ut av resten av livet mitt. Det må ikke forveksles med hvordan gjøre livet enklest mulig. Skal vi få det beste ut av livet så vil vi noen ganger møte motgang, noen ganger må vi utfordre oss selv, noen ganger må vi kanskje gi avkall på noe som er viktig for oss.

Å få det beste ut av livet handler ikke om å komme fortest mulig gjennom det. Kanskje heller tvert imot. Skal du få det beste ut av resten av livet må du ha et tempo som gjør at du kan se alt det som skjer rundt deg, og alle de som er rundt deg. Det gjelder både de du skal være der for, men også alle de som skal være der for deg. 

Den barmhjertige samaritan er et godt eksempel i forhold til begge disse punktene. Han tok seg tid til å se den som var overfalt av røvere, og han ga avkall på både tid og penger for å hjelpe. Ikke nødvendigvis det enkleste valget, men Jesus er tydelige på at det var det rette

Om du synes det ikke er så lett å se hva som er det beste for resten av ditt liv, da er du i godt selskap. Det er mange som synes det er vanskelig. Da håper jeg du er en del av et fellesskap hvor dere kan be for hverandre, og snakke med hverandre og hjelpe hverandre. Og jeg håper vi kan være et slikt fellesskap for deg. For det beste for resten av livet handler ikke om det vi gjør alene, men sammen. Sammen med Gud, og sammen med hverandre

Ære være Faderen, og Sønnen, og den Hellige Ånd, som var, er og være skal en sann Gud fra evighet til evighet.
Amen