«Den trange døren»
22 På reisen til Jerusalem dro Jesus fra by til by og fra landsby til landsby og underviste.
23 Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem:
24 «Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det.
25 Når husherren først har reist seg og lukket døren og dere blir stående utenfor og banker på og sier: ‘Herre, lukk opp for oss’, da skal han svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra.’
26 Da vil dere si: ‘Vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre.’
27 Men han skal svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett!’
28 Der skal dere gråte og skjære tenner når dere ser Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike mens dere selv blir kastet utenfor.
29 Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike.
30 Da skal noen som er de siste, bli de første, og noen som er de første, bli de siste.»
Som om ikke høstmørket var tett nok, har vi stilt klokka så det blir enda tidligere mørkt på
ettermiddagen. Til alt overmål får vi nå en slik tekst rett i fanget. Kamp og en trang port.
Passer det oss som vil ha et enkelt liv og en mild forkynnelse om en raus Gud?
Kanskje vi heller skal spørre: Hva er det da dette handler om?
Koker det ikke ned til at Gud er omsorgsfull, og derfor rusker i oss?
«Herre, er det få som blir frelst?» For så vidt viktig nok, men Jesus vil noe mye viktigere.
Er du på rett vei? Det er mulig å bli fornærmet over et slikt spørsmål, men dette er viktig og
Helt eksistensielt.
Jesus har sjelden enkle svar. Hadde han det ville vi nok være snar til å gjøre frelsen om til et
regnestykke.
«Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren!» Er det ikke egentlig Jesus som kommer til
oss? Vil han gjøre det vanskelig? Vil han avvise den som kommer til ham? «Men alle som tok imot
ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.» Joh 1.12
Jesus inviterer alle til seg. I dag ønsker han å vekke oss, så vi ikke faller ut av fellesskapet.
Han vet at det er utfordrende. Døren er trang. Ikke folkemengder (!) men en om gangen.
Det var derfor han kom. Det var derfor han gjorde alt det vi ikke makter og tilbyr oss sitt felleskap.
Det er grunnlaget.
I dag så sier han: Lev slik at du ikke roter det bort. DET er vår kamp. Det krever oss!
Pottemakeren har to lekser til jødene og til oss, det utvidete gudsfolk.
1. Gud kan forandre planer. Å vende seg fra ham, den grunnleggende synd, får konsekvenser. Gud kan forandre planer.
2. Han kan også gjøre om det som gikk i stykker. Starte på nytt. Vår mange synder kan bli til noe nytt i Guds skaperhender.
Luther sier noe om dette: «Gode gjerninger er frukten av at troen er gitt oss. Gode gjerninger kan
ikke frelse oss, men frelsen kan skape gode gjerninger.»
Jesus venter altså at vi skal gjøre godt mot vår neste!
Kjemp for å bevare det Gud har gitt deg. Det krever oss. Daglig omvendelse. Snu hjemover, som
den fortapte sønn.
Kjemp for alt hva du har kjært….. Om vi er forskjellige, vet vi mer enn nok om denne kampen.
Kjemp for TIDEN. Den frarøves oss på utrolig mange måter.
En kamp for STILLHETEN. Ja vi kan nesten spørre: Hva er stillhet? Hører du Gud hvisker……?
En TROENS kamp. I en «troløs» tid. Troen skal være privat og ikke sjenere i det offentlige rom.
Vi kan føle oss alene. Fellesskapet rundt Jesus blir da livsviktig.
Vi kjemper for å holde HJERTET VARMT. I et kaldt samfunn. Hver og en tenker på seg selv og hva
en kan få ut av livet. Hjerter som bare banker for seg selv, gjør urett. Slik Jesus sier i dag.
Det er alvor, og det dreier seg om vår kultur.
La oss sette noe av dette forferdelig på spissen.
Lovsang, lange fine bønner og mer i samme stil som regnes for å være skikkelig åndelig….
Ikke noe galt med dette, men likevel.
Hvor mye trenger Jesus dette? Strengt tatt. Hva skal han med det?
Åndeligheten kan være så stor den vil. Glemmer den sin neste så er det «å gjøre urett.»
Jes 58, 6-8. «Nei, dette er fasten jeg har valgt: å løse urettferdige lenker, sprenge båndene i åket,
sette undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker, å dele ditt brød med sultne og la hjelpeløse og
hjemløse komme i hus. Du skal se til den nakne og kle ham, du skal ikke snu ryggen til dine egne.
Da skal lyset bryte fram for deg som morgenrøden, brått skal helbredelsen komme. Din rettferd
skal gå foran deg og Herrens herlighet følge etter deg.»
Dette er åndelighet. Dette er liv. Det er vårt liv det handler om!
Sannelig, jeg har mye å feie for min dør. Du får ta din. Les teksten fra Romerne, så ser du at det er
ikke vår jobb å dømme. Det gjør Jesus, og godt er det. Vi skal gjøre godt!
Stå i kampen mens det er tid. Den som spekulerer i å utsette å slå følge med Jesus, har avslørt seg.
Så tilbake til åpningsspørsmålet. Det er MANGE SOM BLIR FRELST. Overaskende mange.
«Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike.»
Jesus snur opp ned på våre forventninger.
Russere og ukrainere, jøder og palestinere rundt samme bord. Hvem skutter seg over å sitte
sammen med oss? Har vi kanskje noe å rydde opp i?
Gud rusker i oss i dag. For at vi ikke skal gå glipp av fellesskapet.
Våg å stå i det! Livet krever oss! Livet, Guds gave er ikke til å skusle bort.
Kanskje trenger vi å la resten av dagen bli en bønnedag ?
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!
Fortsatt god søndag!
Kjetil Karlsen
