Lesetekster:
Salme 36,6–11, Gal 5,16–26
Prekentekst:
Matt 5,20–26 Men jeg sier dere
«Juks og fanteri?»
20 Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket.
21 Dere har hørt det er sagt til forfedrene: ‘Du skal ikke slå i hjel. Den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen.’
22 Men jeg sier dere: Den som blir sint på sin bror eller søster ⸆, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror eller søster: ‘Din idiot!’ skal være skyldig for Det høye råd, og den som sier: ‘Din ugudelige narr!’ skal være skyldig til helvetes ild.
23 Om du bærer offergaven din fram til alteret og der kommer til å tenke på at din bror eller søster har noe imot deg,
24 så la gaven ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror eller søster. Så kan du komme og bære fram offergaven din!
25 Skynd deg å komme overens med motparten din mens du ennå er sammen med ham på veien. Ellers vil motparten din overgi deg til dommeren, og dommeren til vakten, og du blir kastet i fengsel.
26 Sannelig, jeg sier deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre.
Jesus taler på en direkte måte, som gjør det lett for en nordlending å kjenne seg igjen på en måte.
Men å forstå hans anliggende er ikke like enkelt.
At en drapsmann havner for domstolen, er uproblematisk. Når Jesus så radikaliserer loven
dramatisk, blir det verre å henge med. «Den som blir sint på sin bror eller søster, skal være
skyldig for domstolen» er vel drøyt? Videre «-den som sier til sin bror eller søster: ‘Din
idiot!’ skal være skyldig for Det høye råd» Domstolene gikk i svart umiddelbart under stort
arbeidspress.
Jesus løfter det hele bort fra en vanlig juridisk tankegang. Fariseerne var der med sin finmaskede
lovforståelse. De kunne med sin iver beherske lovens krav.
Sinne er for øvrig en naturlig sak, gjerne nært knyttet til redsel. Ikke noe å skamme seg over.
Naturlig men skummelt! Sinne som setter seg fast og fort tar overhånd ødelegger oss og
fellesskapet. Ødelegger evnen til å skille rett og galt. Sinne er vel oftest det frøet som kan vokse og
virkelig bli til drap.
Så pass på så ikke sinnet får satt seg fast.
Ordene «: ‘Din idiot!’ og ‘Din ugudelige narr!’ er som hentet ut av dagens virkelighet. Ikke
minst sosiale medier. Slikt vil jeg ikke vite av hos dere, sier Jesus med ettertrykk.
Hva er det så Jesus vil? Oppfylle loven og forvandle oss.
La oss ta det fra en annen kant. Stokken jeg har med i kirka er for lang til å få med meg hjem i
bilen. 4 meter er for drøyt.
Hva gjør jeg? Jo jeg kutter meterstokken/tommestokken. Så måler jeg fire meter på nytt, og vipps
er det plass i bilen.
Hva har jeg da gjort? Jeg har juksa med målet og lurt meg selv.
Planken vil være altfor kort når jeg kommer hjem.
Er det lurt å jukse? Er det lov å gjøre det? Det er dette det handler om i dag.
Fariseerne juksa, midt i sin iver, med loven, slik ble den til å beherske.
Guds lov er Guds vilje med jorda og menneskene, og DEN ER GOD!
Men det er jo umulig å leve opp til? Ja, visst er den det.
Det avgjørende blir: Hva gjør vi med det?
Kompromisser? Som fariseerne gjorde (uten å være klar over det)?
Men Jesus kompromisser ikke. Han gir ikke ved dørene eller slår av for kjentfolk.
Er Guds lov god, ja så er den det. Ikke kompromiss, men tvert imot.
5,17. «Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å
oppheve, men for å oppfylle.»
Vi gjør da så godt vi kan, sier Kari og Ola. Det må være bra nok.
Nei, det holder langt fra.
Så hva gjør vi? Å kutte målestokken er dumt og livsfarlig.
Oppfylle loven og forvandle oss. Derfor frelste han oss ved å dø for oss, og så vil han fortsette sitt
verk der han slipper til.
Hans vilje og plan er så visst ikke snau.
5,48 «Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen.»
I all verden – hva skal vi gjøre?
Den gamle sannheten igjen. Du må rett og slett følge Jesus. Være sammen med ham.
Følg Jesus og hans vilje.
Dette vet du. Dette vil du. En dag – hjemme hos ham kan du takke og love. DETTE KAN JEG.
En dag skal vi lykkes.
Lev hos ham og ha gjerne høye mål, men husk å starte på nytt i nåde, hver gang du mislykkes.
Rekkefølgen er viktig. Han viser nåde. Gjør oss til sine barn, som igjen skal få følge ham.
2. Mos 20,1. 1 «Gud talte alle disse ordene: 2 Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut
av slavehuset. 3 Du skal ikke ha andre guder enn meg.»
Nåden kom før loven.
Vi ER Guds barn, og så følger vi så godt vi kan.
Vers s 23 til 25 blir på sett og vis er slags «nøkkel»
Jesus utfordrer oss til noe vi virkelig kan komme til rette med.
«- gå først og bli forlikt med din bror eller søster.» Om DE har noe imot deg.
VILJE TIL FORSONING!
Vil du rekke ut en hånd? Vil du tilgi? Av og til er synd så grusom at det blir for mye å forlange..
Spørsmålet er ikke om du kan, men om du vil. Med Guds hjelp.
Vil du – det er Jesu utfordring i dag? Eller jukser du på målene?
Det handler om å svelge stolthet. Søke forsoning istedenfor utskjelling som Jesus snakker om.
Vil du – ja mer enn noe annet setter du deg selv fri. Slikt skaper jubel i himmelen.
Åndens frukt, som ikke er noe stort prangende utagerende.
Gal 5,22-23. «Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet,
trofasthet, 23 ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven!»
Her er bønneemner – for et langt og rikt liv.
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!
Fortsatt god søndag!
Kjetil Karlsen
