Jesus eller paracet?
Eller begge deler?
Eller blir det på en måte det samme?

Matteus siterer over 60 ganger fra det gamle testamentet for å vise at Jesus var Messias. Han som 
jødene ventet på.
Gud kommer nær når han blir en del av sitt eget skaperverk. En av oss.
Slik er Gud med i våre lidelser. Jesus kom for å bære det vi ikke maktet.
Jesus er Herrens lidende tjener som Jesaja 53 forteller om. Han lider for sitt folk. Gjennom sin 
lidelse bærer han straffen for sitt folks synder. Folkets fall var mange, og vi kjenner det igjen fra 
vår verden og vårt liv.
I Hebreerbrevet får vi som eneste gang framstilt Jesus som vår yppersteprest. Han er en av oss, og 
han ofrer seg selv som offer for alle. NB: Han trengte ikke ofre for egen synd.

Han er det så vi møter en stille ettermiddag. Jesus hadde med autoritet vist sin makt når han rørte 
en spedalsk, og helbredet ham. Så sprengte han sine egne grenser når han fjernhelbredet 
tjenestegutten til en romersk offiser. 
Er det på en måte spill for galleriet. Er Jesus avhengig av å ha mange tilskuere?
Etter en varm dag ser jeg Jesus for meg der han kommer inn «hjemme.» 
Det er hjemmet til Peter , hans mor og svigermor. (1.Kor 9,5 – Peter hadde av og til med kona ) 
Mange tror dette var det nærmeste Jesus kom et vanlig hjem.
I alle fall var det godt å komme inn i skyggen og roen. 
Jesus ser umiddelbart henne som ligger i feber. Uten et ord, ikke en bønn engang(!) – går han bort 
og rører ved hånden hennes, og feberen er borte. 
Jesus SER hva som trenges. 
Jesus BRYR SEG. Ikke om oppmerksomhet men om MENNESKER. Når det blir kveld og sabbaten er 
over kommer de trengende og får møte Jesus, profetienes oppfyllelse.
Hvilken trygghet kan ikke dette gi? For den som lytter og slipper underet inn….
Han som kommer til oss, ja som er her, han bryr seg om stort og SMÅTT!
Be med største frimodighet, og ta gjerne paracet også. For det ER Gud som handler. Uansett. 
Hvor var legevitenskapen om ikke Gud hadde skapt de skarpe hjerner?
Vi kan trygt be om smått og stort, og slippe det der, i Jesu hender.
Jesus vil det beste for oss. 
Men vil det alltid være det beste at vi blir frisk og ung igjen så snart vi begynner å skrante?
Eller er ikke Guds virkelighet større? Den som ber skal få, om ikke alltid som bestilt.
Godt Gud er større enn våre tanker. Godt Jesus ser bedre enn oss.
Han som svarer på selv den bønn som ikke ble bedt. Som med svigermor i dag.
Vi plager av og til oss selv og andre unødig. Klarer jeg å be rett, nok, for alt? Har jeg bekjent alt? 
Eller er det grunnen til at svaret jeg ser etter uteblir?
Vær hos Jesus! Med eller uten ord. Bare vær der. 
Med stor eller liten tro. Gud blir ikke mindre av en såkalt liten tro.
Stol bare på ham, og han svikter ikke.
Dagens tekst viser oss at der finnes ingen oppskrift. Hverken på under eller bønn.
Samtidig går vi rundt som Guds under. Med en kropp som ordner opp i det meste selv. Helt 
utrolig. Så får den nå heller komme, den dagen det tar slutt og den nye virkelighet begynner. 
Underveis så ber vi og snakker med Jesus.
Andre ganger ber vi sammen. Det er godt.
Av og til salver vi og ber for hverandre slik Jakobs brev lærer oss.
I tillegg har noen fått dette som sin spesielle nådegave.
Her er mange veier!

Uansett er dagens evangelium. Slapp av!  Sammen med Jesus og oss andre.
Jesus er i dag og i går den samme, ja til evig tid.
Han VIL ta seg av oss, også i det små. 
Han KAN gripe inn, også i dag.

Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. 
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!
              

Fortsatt god søndag!
Kjetil Karlsen