1 Alle tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham.
2 Men fariseerne og de skriftlærde murret og sa seg imellom: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.»
3 Da fortalte han dem denne lignelsen:
Sauen som ble funnet igjen
4 «Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den?
5 Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine.
6 Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.’
7 Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.
Sølvmynten som ble funnet igjen
8 Eller om en kvinne har ti sølvmynter og mister én, tenner hun ikke da en lampe og feier i hele huset og leter nøye til hun finner den?
9 Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninner og nabokoner og sier: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sølvmynten jeg hadde mistet.’
10 På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.»
Hellige Far, hellige oss i sannheten, ditt Ord er Sannhet.
«Sommerkveld med Jesus i sentrum», det har noen satt som en slags undertittel på de samlingene som vi har disse «sommerkveldene». At han er sentrum, det må bety at han blir den viktigste på disse samlingen. Skal han bli den viktigste, ikke bare på samlingene, men i våre liv – hver dag, da må vi kanskje også
vri litt på dette utsagnet, og stille oss spørsmålet: «Hva/hvem er i sentrum for Jesus?» For skal Jesus være i sentrum, det eller den viktigste, da må også det eller de viktigste for han være det viktigste for oss.
For det er ikke slik at det som er i sentrum for Jesus er helt adskilt for hva som vi utfordres til å ha som sentrum i våre liv. Vi er, hver enkelt av oss, med all vår ulikhet i alt hva vi er kalt til å følge Jesus. Følger vi Jesus så får det også den konsekvensen at vi ledes inn til det samme sentrum som han. Det som er viktig for han blir viktig for oss.
I alt det Jesus gjorde og forkynte ligger det først og fremst at han ønsker å lede oss og alle mennesker tilbake til det fellesskapet med Gud som vi er skapt til. At vi skal ta imot det som han har gjort for oss, og gjennom det bli frelst og forsonet med han til et evig liv. Det Jesus gjør er ikke bare gode gjerninger, men gode gjerninger med en klar hensikt. At mennesker skal bli frelst.
Det er på mange måter det åpenbare sentrum for Jesus og alt han gjør. Det som noen ganger kan synes å utfordre oss mer, er hvem som er i sentrum. Kunne valgte flere ulike tekster å henvise til nå, men når Paulus skriver om Gud i 1. Tim 2,4 «Han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne» Så er det rekkevidden av ordet alle som utfordrer, og hvordan Jesus satte de i sentrum som det kanskje er fort å tenke om «alle, ja men de?»
Det er utfordrende å følge Jesus inn i det som er hans sentrum, hvem som var i sentrum for han. Det var utfordrende for menneskene som levde sammen med Jesus, og det utfordrer oss i dag. De som levde sammen med Jesus hadde klare forventninger til Jesus, i det minste som Rabbi, hva han skulle mene, gjøre og hvem han skulle omgås. Vi tenker at dette først og fremst var de skriftlærde og fariseerne som hadde det, men det er all grunn til å tro at det var mange andre også som hadde sine tanker om hvordan Jesus skulle oppføre seg, og hvem han skulle være sammen med, og vi utfordres på det i egne liv. Hvem som skulle være i sentrum for hans oppmerksomhet.
Det som utfordret var, og er også i dag, at Jesus i mange tilfeller gjorde akkurat det motsatte av hva som var forventet. Det som havnet i sentrum for Jesus, var slett ikke det som de rundt han forventet seg:
- Han tok de små barna til seg, tok seg tid til dem – midt blant alle voksne, lærde og i egne øyne viktige personer
- Han tok seg tid til å snakke med en kvinne ute ved en brønn, og ikke en hvilken som helst kvinne. Hun levde et syndefullt liv
- Han tok inn hos Sakkeus, en overtoller, en som jobbet for okkupasjonsmakten og i tillegg sikkert tok litt ekstra toll i egen lomme
- Han rørte ved spedalske
- Han helbredet syke, og noen ganger til og med på sabbat (kan nesten virke som han gjorde det ekstra mye da for å terge skriftlærde og fariseere)
Det finnes helt sikkert mange flere eksempel på at Jesus definitivt ikke levde opp til forventningene, særlig i forhold til hvem han var sammen med.
Her begynner også dagens tekst: «Alle tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre han». Det kan virke som om Jesus hadde en slags magnetisk tiltrekningskraft på mennesker som var på utsiden av det gode selskap. Mens det for de skriftlærde og fariseerne var om å gjøre å holde seg rene, og det gjorde de best ved å holde god avstand – på alle måter – til mennesker som de betraktet som «urene», så var det for Jesus akkurat motsatt. Han ønsket å komme nær de som var på utsiden. De som, av en eller annen grunn, ikke var i sentrum av oppmerksomheten for andre mennesker, de var i sentrum for Jesu oppmerksomhet. De som hadde havnet i skyggen hos andre mennesker, eller som kanskje andre mennesker hadde snudd ryggen til, de vendte Jesus seg til, de så han, de ville han vise omsorg og kjærlighet.
Dette passet selvfølgelig ikke for fariseerne og de skriftlærde. For ikke bare var det slik at Jesus snakket med syndere og tollere, han hadde også måltidsfellesskap med dem. Det handlet altså ikke om at Jesus aller høfligst sa «Hei» til disse menneskene, men han satte seg ned, brukte tid sammen med dem og spiste sammen med dem. Han tok dem på alvor, og tok dem inn i det «gode selskap». Det ble for mye for fariseere og skriftlærde.
Da får Jesus nok. Han forteller ikke bare en, eller to, men tre lignelser. Den tredje lignelsen, og som vi ikke har lest i dag, er lignelsen om den bortkomne sønn – eller sønnen som kom hjem som det heter i de siste oversettelsene. Det første avsnittet er en innledning til alle disse lignelsene, og det første avsnittet avsluttes med «og så fortalte han dem denne lignelsen». Om «dem» her er alle de som hørte, eller om det skal forstås som at dette er lignelser som Jesus retter spesielt til fariseerne og de skriftlærde kan sikkert diskuteres. Men, det er helt sikkert at dette i alle fall også var til dem, og det er til oss også i dag.
Hva er det Jesus gjør i alle disse lignelsene? Jo, enten det er mynten, sauen eller sønnen, så understreker Jesus viktigheten av den ene som på ett eller annet vis har havnet på utsiden av det fellesskapet som den skulle være en del av. Kanskje litt søkt å snakke slik om mynten, men det får heller være. Det var en som var blitt borte, og for Jesus er ikke nesten alle godt nok. Jesus kan ikke tåle «litt svinn», han kan ikke leve med at det er noen som ikke blir funnet, noen som ikke lenger er en del av det fellesskapet som de er skapt til å være en del av. Han kan ikke leve med det, og han var villig til å dø for at det ikke skulle være slik.
I sentrum for Jesus er nemlig det enkelte menneske, også alle de som ikke passer inn i flokken. Også alle de som bevisst eller ubevisst har havnet på utsiden av fellesskapet. Jesus ser etter, og lengter etter alle de som ennå ikke er en del av fellesskapet med han.
Hva betyr det for oss? Det betyr i alle fall mer enn at det er trivelig å tro på en Jesus som er snill med mennesker. Det betyr det også, men det utfordrer oss også i våre liv. Hvis vi virkelig mener det når vi sier at vi vil ha Jesus i sentrum, da kan ikke mennesker som har bruk for oss, mennesker som har havnet på «utsiden». De kan ikke havne i skyggen i våre liv, og langt mindre er det noen vi kan snu ryggen til.
Matt 35, 37 – 39 og 44 – 46 «37 Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? 38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? 39 Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ 40 Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’»
«Da skal de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?’ 45 Da skal han svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.’ 46 Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»
Når Jesus refset fariseerne og de skriftlærde så var ikke det fordi de ikke mente de rette tingene, eller kunne hva som står skrevet. Ikke det at det isolert sett er uviktig, men han refset dem fordi de ikke hadde skjønt poenget. Poenget er ikke hvordan det ser ut i det ytre, men hvordan livet blir, hvordan livet leves. Han beskriver dem som hvitkalkede graver, utvendig vakre å se på – men innvendig dødt. I 1. Joh 4,8 leser vi «8 Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet.»
Jeg vet ikke hvor mange ganger det blir understreket, vi kan ikke på den ene siden si at vi elsker Gud og på den andre siden hate eller være likegyldige til våre medmennesker. Dersom vi vandre sammen med Jesus, da vandrer vi også sammen med han inn i møte med mennesker i vår hverdag. Mennesker som trenger å møte oss og trenger å møte hans kjærlighet.
Å leve med Jesus i sentrum, med Jesus som sentrum i våre liv, det handler om å la oss utsette for den tiltrekningskraften eller gravitasjonskraften som han har. Den kjærlighet som han har vist oss, og som gjør at vi – uansett hvordan våre liv er eller har vært kan trekkes nærmere og nærmere han. Samtidig som det handler om at vi lar det bli synlig slik at også andre kan få merke den kraften, la seg utsette for den og bli trukket inn til han. Ikke fordi vi har fått til alt, ikke fordi våre liv er perfekte. Men, fordi hans kjærlighet er sterkere enn alle våre, og andres feiltrinn.
Midt i vår hverdag, sommer eller vinter, hverdag eller fest så har vi mennesker rundt oss som trenger at vi som det står i Fil 2,5 «La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus». Et sinnelag som ikke setter seg selv i sentrum, men et sinnelag som gjør at vi blir drevet ut på leting etter de som er på utsiden. De som lengter etter å bli sentrum i noens liv, de som trenger å se at de er sentrum i Jesu liv og som trenger å møte mennesker som viser det ved å gi dem av hans kjærlighet.
Ære være Faderen, og Sønnen, og Den hellige ånd, som var, er og være skal en sann Gud fra evighet til evighet. Amen
