15 En av gjestene som hørte dette, sa til ham: «Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.»
16 Men Jesus sa til ham: «Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange.
17 Da tiden for gjestebudet kom, sendte han slaven sin av sted for å si til de innbudte: ‘Kom, for nå er alt ferdig!’
18 Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: ‘Jeg har kjøpt et jordstykke og må gå ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’
19 En annen sa: ‘Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’
20 Og en tredje sa: ‘Jeg har giftet meg, derfor kan jeg ikke komme.’
21 Slaven kom tilbake og fortalte dette til herren sin. Da ble husherren sint og sa til slaven: ‘Gå straks ut på byens gater og torg og hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme.’
22 Slaven kom tilbake og sa: ‘Herre, jeg har gjort som du sa, men det er ennå plass.’
23 Da sa herren til slaven: ‘Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt.
24 For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få smake festmåltidet mitt.’»
I dagens prekentekst befinner vi oss helt i starten av Jesu offentlige virke. Han reiser ut til døperen Johannes i ødemarken. Her ved Jordanelven holder han til. Men døperen Johannes er ikke alene i ingenmannsland. Han samler store skarer med folk. De kommer til ham for å bli døpt. Men før de stiger ned i Jordan-elven, må de bekjenne sine synder og omvende seg til Herren Gud.
Jesus kom til et folk som ikke er slik de burde være. Et folk som ignorerer Guds bud og formaninger. Et folk som flykter fra Gud, og som ikke kan stå for den hellige Gud. Omvendelse er påkrevd, og det å søke Gud er omvendelsen. For uten Gud er vi fortapte. Uten Kristus er vi fortapte. Dette er hva døperen Johannes forkynner.
Johannes sin dåp av mennesker med vann var en forberedelse til den sanne dåpen som kommer gjennom Jesus Kristus. For Johannes' dåp med vann var basert på menneskers bevisste beslutning om å leve et annerledes liv; men dette vil aldri kunne skape en varig forvandling. Det visste Johannes og derfor pekte han også på Jesus som skulle komme og døpe med Den hellige ånd og ild.
Dagens preken handler om dette; den handler om dåpen. Alle bibeltekstene som vi har lest i dag sier oss noe om hva den kristne dåpen dreier seg om. I teksten fra 2. Mos 14 leser vi om vann. Sivsjø-underet er en fortelling om hvordan Gud redder israelsfolket gjennom vannet. Befrielsen fra fienden var aldri folkets kamp, men Guds kamp alene for folket. Slik er det også med frelsen i Jesus Kristus. Denne frelsen, denne befrielsen er Guds verk alene.
Det som er Dåpens symbolikk, det er å gå til grunne i vannet for så å stå opp til nytt liv. Død med Kristus og oppstått med Kristus. Paulus skriver dette i Rom 6 at den som er døpt til Kristus Jesus er døpt til hans død. Og han skriver: «Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans.» Rom 6,5.
Bak det symbolske er det realiteter. Dåpen er derfor ikke bare en symbolhandling, noe som skjer på liksom. I dåpen skjer det på virkelig at vi får et nytt liv. Det nye livet skapes i oss ved hjelp av Den hellige Ånd. Vi blir altså forenet med Jesus i dåpen, forenet slik at det som Jesus gjorde for oss gjennom sin død og oppstandelse, det gjelder for oss på ordentlig.
Hva gjorde så Jesus for oss gjennom sin død og oppstandelse? Det han gjør er å legge grunnlaget for frelsen. Når et menneske blir frelst, skjer det aldri på grunnlag av egenskaper ved mennesket, eller på grunnlag av noe vi har gjort oss fortjent til. Det er Jesus verk, da han gav livet sitt til soning for det som vi mennesker gjør galt mot oss selv, mot vår neste og mot naturen som Gud har skapt. Frelse er helt og holdent Guds gave, og Gud gir det til oss av godhet, altså av nåde alene, uten at vi betaler egenandel. Alt er altså gjort ferdig fra Guds side.
Dåpen er derfor også et nådemiddel. Et nådemiddel er et middel som Gud gir mennesker sin nåde gjennom. Jesus har gitt sin kirke tre nådemidler. Det første av disse er altså dåpen. De to andre er Nattverden og Guds ord. Det er gjennom disse midlene at Gud gir oss sin nåde. Vår oppgave er å ta imot, si ja og takk til alt Gud gir oss av gode gaver.
Frelsen er av nåde alene. I den andre leseteksten fra Titus 3, 4-7 skriver Paulus videre at frelsen er i dåpen: «Han frelste oss ved badet som gjenføder og fornyer ved Den hellige ånd.» Det samme skriver også Peter i 1. Peters brev hvor han sammenligner dåpen med vannflommen og Noa der åtte mennesker ble frelst i arken. Det står: «Dette er et bilde på dåpen, som nå frelser også dere.» 1Pet 3,21. At vi lærer at det er frelse i dåpen er også grunnlaget for at vi i den lutherske kirke praktisere barnedåp.
Men vi gjør det også av en annen grunn og det er at mennesket i dåpen tar imot Guds Guddommelig kjærlighetserklæring. Dette er dåpens første scene som vi leser rett etter dagens prekentekst hvor Matteus i 3,16 skriver: «Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. 17 Og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Da Jesus blir døpt møter Gud Far ham med disse ordene: Du er mitt elskede barn.
Dette knytter seg til dette oppmuntrende aspektet ved dåpen: «For Gud ga oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd», som det står i 2. Timoteus 1,7. Jesus hentet stor styrke fra bevisstheten om å være et Guds barn. Det kan også vi. Livet som kristen i Dåpen oppmuntrer oss til å følge Jesus og det Jesus ønsker for oss alle, er at vi skal leve i bevisstheten om å være et Guds barn, akkurat som han selv følte seg som et Guds barn. Derfor ga Jesus disiplene sine i oppdrag å døpe. Og alle som blir døpt gir han en bønn å ta med seg, en bønn vi alle kjenner: Herrens bønn. Når dere ber, be til Gud ved å kalle ham «Vår Far, i himmelen». For dere er Guds barn, og Guds barn kan vende seg til ham med full tillit og snakke til ham som de ville gjort til en mor eller en far. Lev derfor som Guds barn, fulle av stolthet og selvtillit, lev med full tillit til Guds kjærlighet og veiledning.
Men, kan vi spørre, er det ikke bare voksne vi leser om som ble døpt i evangeliene? Jo, men all dåp vi hører om i evangeliene, som ble gjort av døperen Johannes, av hans disipler og av disiplene til Jesus, alt dette dreier seg om ulike typer omvendelsesdåp. Dette var ikke den kristne dåpen. Noen blander dette sammen med den kristne dåpen, men den kristne dåpen ble først innstiftet av Jesus like før han fôr opp til himmelen. Den kristne dåpen måtte vente til Ånden komme, og ble derfor første gang praktisert pinsedag da det fortelles at om lag tre tusen ble døpt. Åndsdåpen, den som er i Ånd og vann, hørte framtiden til, den hørte Jesus og Ånden til og pinseunderet. Den gamle pakt skulle avløses av en ny og bedre, og slik ble det.
Kristus kommer! Kristus kommer for å frelse oss. Kristus kommer for å gi oss sin Hellige Ånd, som vil vende blikket vårt bort fra oss selv til Kristus. Kristus kommer for å bringe omvendelsens frukter frem gjennom Den Hellige Ånd selv. Kristus kommer for å gi tilgivelse. Kristus kommer for å forsikre oss gjennom Den Hellige Ånd om at vi tilhører ham og at vi har en Far i himmelen som elsker oss så høyt. Kristus kommer for å virke i oss, gjennom Den Hellige Ånd, et liv som omslutter vår neste og står ved deres side, hjelper dem og kommer dem til unnsetning i deres nød. Kristus kommer for å gi oss sin kropp og sitt blod, for å legge hendene på oss og si: Dine synder er tilgitt. Johannes forkynner denne frelseren Kristus.
Som del av dagens tekst nevner døperen Johannes dommens dag i samme åndedrag som han sier: «Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild.» Det Johannes ikke kunne se, var at mellom Åndens komme og dommens dag kom det en lang nådens tid, som ble kirkens tid og misjonenes tid, og den varer ennå. For i kjærlighet har Gud gitt evangeliet videre til oss, som er hans kirke på jorden, for at vi ved Åndens hjelp skal nå ut med evangeliet like til jordens ender med evangeliet om frelse og evig liv. Ennå lever vi i kirkens tid og i misjonenes tidsalder.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet.
