Joh 20,19–23 Ta imot Ånden

19 Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødenes ledere hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»
20 Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren.
21 Igjen sa [Jesus] til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.»
22 Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd.
23 Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»

Hellige Far, hellige oss i sannheten, ditt Ord er Sannhet.

Gratulerer så mye med dagen til konfirmanter og familie. Noen vil kanskje når de hører talen tenke om denne er bare til konfirmantene, men det er det ikke. Alt det som sies og som er rettet i dag spesielt til konfirmantene det gjelder oss alle, så ta det til deg – du også.

Jeg kan ikke utelukke at jeg har tenkt på det før, men det slo meg da jeg begynte å forberede med på denne dagen hvor godt det passer å ha konfirmasjon på pinsedag. Og så er håpet at dere etter talen skal skjønne hvorfor.

Tekstene som vi har hørt i dag viser til det som vi på idrettsspråket kan betegne som et vekslingsfelt. Jesus har gjort sin etappe, i alle fall den som handlet om at han skulle være fysisk tilstede på jorden, og nå gir han stafettpinnen videre til disiplene og til oss. Men, dette er en annerledes veksling. På en idrettsbane er det om å gjøre at den vekslingen skjer så raskt som mulig, og når stafettpinnen er levert så blir den som har levert stafettpinnen stående igjen i vekslingsfeltet. Her er det noen avgjørende forskjeller. For det første er det ikke viktig at vekslingen skjer så raskt som mulig. Disiplene har vandret tre år sammen med Jesus, og gjennom det forberedt seg på sin etappe, men i tillegg ber – eller egentlig pålegger – Jesus dem å vente litt til. Det finnes nok de av disiplene, og av oss, som har lyst til å springe ut med en gang vi skjønner hva oppdraget er. Men, de/vi skal vente.  Vente til vi har fått kraft fra Gud til oppdraget. Dette er ikke noe vi skal gjøre på egen hånd, med egne krefter, men med den kraft som Gud gir ved Den hellige ånd. Men, Jesus ber oss vente, slik at vi kan få kraft når han sender oss slik han i dagens tekst sender disiplene

Og når vi har fått stafettpinnen så blir ikke Gud stående igjen i vekslingsfeltet og ser på hvordan dette går. Lykke til, håper vi sees igjen senere. Det var ikke Guds løfte da vi ble døpt: «Lykke til videre i livet.». Løftet som han ga disiplene før han forlot dem rent fysisk og som vi får høre i dåpen er «og se jeg går med dere alle dager, inntil verdens ende». Det er et ganske annerledes løfte.

Konfirmasjon er med og markerer begynnelsen på en ny epoke i livene deres, nå er dere voksne. Det kan være at foreldrene deres ikke er helt enige med meg i dette, men det får de heller ta med meg etterpå. Konfirmasjonstiden har også gitt dere anledning til å bli bedre kjent med Jesus, kirken og den kristne tro. Selv om innholdet og form på konfirmasjonsundervisning har endret seg i løpet av årene, så er det fortsatt grunnleggende at dere som konfirmanter skal bli bedre kjent med den kristne tro og gjennom det bli voksne og selvstendige også i troen. Det markerer på mange måter et vekslingsfelt i livet.

I dette vekslingsfeltet vil jeg at dere skal ta med dere noe av det samme som det disiplene fikk med seg i sitt vekslingsfelt. Ikke ha det travelt i vekslingen: Noen ganger skal vi gjøre ting så fort og effektivt at det blir et hinder for oss. Jeg vet at en av dere spiller fløyte, og alle som kjenner meg vet at det er noe jeg ikke kan fryktelig mye om (selv om mange vil forbinde ordet fryktelig med mine prestasjoner på fløyte). Men, en ting tror jeg at jeg har skjønt. Dersom du skal spille ordentlig på fløyte må du ta deg tid til å puste ordentlig inn, for å ha nok luft til å puste ut. Og så kan du av og til ta noen korte innpust for å fylle på. Jeg tenker det også er litt på samme måte når en av dere spiller fotball, skal du yte godt må du ta deg tid til oppvarming. Oppvarming kan ikke være 2 minutt spurt.

Og så skal jeg være forsiktig med å dra sammenligningen lenger. Mest av alt fordi det å være en kristen ikke handler om hva vi skal prestere, eller få til, det handler om hva Jesus har gjort for oss. Det er nettopp det vi må ta oss tid til, å ta det inn over oss. Noe av det viktigste Gud utruster oss med er at vi er skapt i hans bilde, vi er elsket av Gud og vi er uendelig verdifulle. Det er det første, og som vi må ta oss god tid til å ta inn over oss, og så vi kan få lov til å være tjenere for Gud og våre medmennesker, selv om vi på ingen måte tenker at vi fikser alt. Bibelen og historien etter det som er skrevet i Bibelen er full av mennesker som på ingen måte var perfekte, men som likevel fikk lov til å tjene – til å bety noe for sine medmennesker.
Så vil jeg også at dere når dere står i dette vekslingsfeltet skal ha med dere, at dere springer ikke etappen deres alene. Det begynte for dere begge en gang for ca 15 år siden da dere ble båret til dåpen. Den gang hørte vi den samme teksten som ble lest tidligere i gudstjenesten i dag, det som vi kjenner som dåpsbefalingen eller misjonsbefalingen, og som har med seg et løfte som nesten er for stort til å tro. Likevel et løfte vi kan holde fast i «og se jeg er med dere alle dager, inntil verdens ende». Ved dåpen gir han oss dette løftet, og så er pinsen høytiden hvor vi feirer hvordan han vil oppfylle dette løftet.  Han oppfyller løftet ved å gi oss Den hellige ånd. Ved den er han tilstede med oss og i oss, «alle dager, inntil verdens ende».

Den hellige ånd er en gave som vi får i dåpen, en gave som gir oss hjelp, veiledning og kraft gjennom livet. Det hadde kanskje vært fint om jeg kunne stå her å si at dersom dere bare tar imot Den hellige ånd så vil han leder dere utenom alle problemer «Alt vil gå bra». Men, det er ikke løftet om den Hellige Ånd, at han leder oss utenom det som er vanskelig. Løftet om Den hellige ånd er løftet om en Gud som går med oss, som er med oss, uansett hvordan livet er. De dagene livet stråler og alt er godt, men også de dagene vi møter motgang og smerte. Som vi synger i en sang «Herre, du gir oss kraft, som vår dag er skal styrken vår være».

Gud går sammen med dere på hele deres etappe, og Gud sender også mennesker i deres vei som vil gå sammen med dere, være der for dere og hjelpe dere på det som blir deres etappe. (Dette gjelder ikke bare konfirmantene, det gjelder oss alle) Det er ikke sikkert dere alltid kommer til å tenke slik om det, men her er både foreldre, besteforeldre, søsken, faddere, venner og to menigheter som ønsker å være sammen med dere på den etappen som er deres. Alle trenger vi noen andre, det gjør jeg, det gjør foreldrene deres, det både gjør og kommer dere til å gjøre. I Forkynneren 4,9-10 står det «Det er bedre å være to enn èn, de får god lønn for sitt strev. For om de faller, kan den ene reise den andre opp.  Men stakkars den som er alene! Faller han, er det ingen som kan reise ham opp». Tenk på det når dere ser alle de som er her i dag, som dere har rundt dere i deres hverdag og som vil være der for dere, uansett hvordan dagene blir.

En annen ting som jeg vil nevne for dere, og som forhåpentligvis ikke kommer som et sjokk er at etappene, for å bruke det begrepet, kommer ikke til å være like. Resten av livet kommer ikke til å se likt ut for Johannes og Asta Viktoria. Det er ikke likt nå, dere er forskjellige, og resten av livet kommer til å bli ulikt. Derfor vil dere oppleve at dere kanskje merker at Gud går med på ulik måte, dere vil kanskje oppleve Den hellige ånds nærvær ulikt. Til det vil jeg si at det er ikke farlig, sånn er det for alle oss andre også. At Han er nær er ikke avhengig av hvordan vi føler det, og noen ganger føler vi det kanskje ikke i det hele tatt – men kan få tro det likevel.
Til slutt. Det er to ting fra dåpen som jeg håper dere, og alle vi som er her i dag, kan kjenne at vi alltid kan vende tilbake til. Det første, og viktigste, løftet fra Gud om at han går med oss alle dager, og at gjennom at han har gitt oss Den hellige ånd så kan vi få erfare det. For det andre, så blir menighet, foreldre og faddere påmint et ansvar den dagen vi døper noen: «Som foreldre, faddere og menighet har vi nå del i et hellig ansvar: å be for barnet og hjelpe det til å bruke Guds ord og Herrens nattverd, for at det kan bli hos Kristus, slik som det nå ved den hellige dåp er blitt forenet med ham». Den forpliktelsen gjelder også nå om dere er konfirmert. Vi slipper dere ikke, men ønsker å være der for dere i dagene som kommer.

Ære være Faderen, og Sønnen, og Den hellige ånd, som var, er og være skal en sann Gud fra evighet til evighet.
Amen