16 Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg.»
17 Da sa noen av disiplene hans til hverandre: «Hva mener han med det han sier til oss: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’ og: ‘Jeg går til Far’?
18 Hva mener han med ‘om en liten stund’? Vi skjønner ikke hva han snakker om.»
19 Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa: «Snakker dere om det jeg sa: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’?
20 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede.
21 Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden.
22 Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.
Hellige Far, hellige oss i sannheten, ditt Ord er Sannhet.
Etterpåklokskap er den mest eksakte viten er det noen som har sagt. Nå handler ikke det å lese denne teksten i dag om etterpåklokskap, men det er en tekst som det må være mye lettere for oss å lese i dag enn hva det var for disiplene å høre dette fra Jesus. Hva er det egentlig du mener, Jesus?
Teksten er hentet fra Johannes kap 16, og vi er i Jesu undervisning til disiplene som han holder etter at de har spist påskemåltidet. Judas har forlatt dem for å hente de som skal gripe Jesus, men Jesus er fortsatt sammen med disiplene. I denne undervisningen som vi finner i Johannes fra slutten av kapittel 13 og til og med kapittel 16 snakker Jesus om at han gir disiplene et nytt bud, om å elske hverandre. Han snakker om å ikke la hjertet bli grepet av angst, og at han er veien, sannheten og livet. Jesus gir løftet om den hellige ånd, og om at han etterlater sin fred. Han snakker om viktigheten av å leve nær han som det sanne vintre, og han snakker om at verden vil hate dem (oss). Så avslutter han denne undervisningen med dagens tekst, og endelig i v 33 ”Men vær frimodige, jeg har seiret over verden». Med andre ord 4 ganske innholdsmettede kapittel
Etter denne undervisningen ber Jesus for alle sine, noe som er det siste han gjør før han blir grepet av myndighetene, og i løpet av noen timer dømt og korsfestet.
Vi er altså i dagens tekst på vei inn i de mørkeste timene i denne verdens historie. Like før en uskyldig mann blir dømt til døden på korset, like før Guds egen sønn roper fra korset «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg».
«Om en liten stund», hvor lenge er en liten stund? En ting er hvor lenge en «liten stund» faktisk er, det kan vi av og til måle. Men, «en liten stund», kan oppleves som lenge. Si til et barn at det skal få is om en liten stund, eller at vi skal gå ut og leke om en liten stund, det kan vare bare noen minutt før det som vi voksne mener er en liten stund vil oppleves som en evighet for et barn. Den tiden som Jesus her sier skal være en liten stund, og som viste seg å være fra langfredag til påskedag virker kanskje for oss som noe mer enn en liten stund, men jeg er helt sikker på at for disiplene så var det slik at tiden nesten stod stille. Hva har skjedd? Hvor ble det av Jesus? Hva med oss nå? Jeg er ikke en gang sikker på at de dagene så greide disiplene å huske at Jesus hadde sagt «en liten stund», og kan også vanskelig klandre dem for at de ikke husker det.
Men, Langfredag var ikke slutten. Jesus fikk rett, for disiplene ble det både gråt, klage, sorg og engstelse. Men, det var ikke slutten. Verden gledet seg fordi de var blitt kvitt «problemet» Jesus, det var en glede som ble kortvarig – bare en liten stund. I stedet for den kortvarige glede som verden fikk, så fikk vi en glede som aldri skal ta slutt. En glede som vi kanskje ikke helt greier å gripe, men som det i alle fall er lettere å forstå litt av for oss enn det var for disiplene på kvelden etter påskemåltidet.
Glede. Glede er ikke det samme som et påtatt smil, slik at du i alle fall på utsiden ser glad ut. Den gleden som vi snakker om i dag er den gleden som kommer innenfra. Den gleden som skapes fordi vi lever i fellesskap med Gud, ikke fordi vi får ting til – men, fordi han er i oss. I Johannes 15, 9 – 11 «Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet! 10 Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet. 11 Dette har jeg sagt dere for at min glede kan være i dere og deres glede kan bli fullkommen.»
Guds glede var der fra begynnelsen. Vi ser det i skapelsen, en Gud som skaper; natur, dyr, fugler, fisker, landskap og mennesker. Ikke som noe som er kjørt gjennom en stor kopimaskin, men som unike individer, unike landskap og unike mennesker. Vi ser gleden over fellesskapet som Gud har med mennesket når de vandrer i Edens hage, inntil den dagen mennesket gjør et valg som får betydning for alle generasjoner senere, spiser av livets tre og relasjonen til Gud blir brutt. Relasjonen til gledens kilde blir brutt.
Nå er det like før, «en liten stund». Dagens tekst er like før, en liten stund før denne kilden åpnes på nytt fordi Jesus tar bort det som har hindret vår tilgang til denne kilden til glede.
Men, det vil koste. Jesus vet det vil koste, men han vet også hva som er på andre siden av denne kostnaden. En ekte og annerledes glede. Det kan kanskje virke litt rart at en ungkar i begynnelsen av 30-årene bruker et bilde fra en fødsel når han skal beskrive det som er i ferd med å skje. Men, bildet er mer treffende enn vi kanskje tenker med en gang (Her har jeg hentet noen innspill fra en bok som heter «Ett år med Jesus», en bok med taler av en svensk prest som heter Bo Brander). En kvinner som ligger og føder og kjenner på smertene kan ikke bare si «Jeg ble så sliten etter tjue timer, så nå dropper jeg det her og går hjem», hun må holde ut smertene. Men, når barnet er født glemmer hun alt som var ondt, hun bare gleder seg over det nye livet som er kommet. Men, sårene er der fortsatt.
Slik var det for Jesus, han kunne ikke gå utenom det som lå foran, men han måtte gå gjennom for at han skulle kjenne på gleden over at det var skapt nytt liv. Den smerten som han måtte gjennom for at det for oss skulle fødes en mulighet til ett nytt liv var til glede ikke bare for han, men det er det for oss også i dag. Grunnlaget for den gleden som vi kan få feire i dag, ble født i smerte og død. Sårene kunne vi fortsatt se på hans kropp, men det var født et helt nytt grunnlag for glede.
Gleden er her. Jesus har gjort det som han måtte gjøre. Nå inviterer han oss til å ta i mot denne gleden, til å bli del av denne gleden. For som vi leser i Luk 15, 7 «På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.» Jesus gleder seg over en hver som tar imot det som han har gjort, og som ønsker å leve i den gleden. Det handler ikke om hvordan livet ditt har vært fram til nå, men det handler om du vil ta imot det Jesus har gjort og leve i gleden over det.
Betyr det at jeg alltid kommer til å være glad? Nei, det betyr det ikke. Som jeg var så vidt innom innledningsvis så snakker Jesus tidligere i denne undervisningen om at verden vil hate oss. Den gleden som Jesus inviterer oss til å ta i mot handler ikke om at vi vil bli ledet utenom alle problemer i denne verden.
Så lenge vi lever i denne verden så kommer vi til å oppleve motgang, sykdom, sorg, og død. Men, den gleden som Jesus snakker om her. Den gleden som vi kan kjenne når vi kan få se at Jesus ikke bare er den korsfestede og døde Jesus, men han er også den oppstandne Jesus. Det er en glede som kan bære oss gjennom det som vi måtte ellers oppleve av motgang i livet her. Gleden leder oss ikke utenom, men bærer oss gjennom.
Når vi leser i Fil 4, 4 «Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere!» så er ikke det en virkelighetsflukt bort fra det som er vanskelig her i verden. Det er en tilflukt til det som kan bære oss gjennom det som er vanskelig. (Fra «ett år med Jesus»): «La kjærligheten fra Kristus og hans ånd om og om igjen få berøre de aller innerste dyp. La den sårmerkede og oppstandne få være nærmere enn ditt eget hjerte. Da behøver du ikke en gang søke gleden. Vi får hvile i den, fordi den hviler og vokser i oss». La glede få plass i hjertet slik at den preger oss innenfra, og « Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.» Kanskje kan vi si livet og den ekte gleden går ut fra det
La oss hjelpe hverandre sammen til at vi tar gleden på alvor, lar gleden over det han har gjort for oss få vokse i oss slik at den er i oss alltid og også kan bære oss gjennom de dagene hvor glede ikke er det første vi tenker på.
Ære være Faderen, og Sønnen, og den Hellige Ånd, som var, er og være skal en sann Gud fra evighet til evighet.
Amen
