Hyrden går gjerne foran og viser vei.
Ofte går han midt i flokken, og er nær.
Ikke sjelden går han bak. Et lam må kanskje bæres, eller at gjeterstaven må brukes mot dem som 
vil skade flokken?
Å være gjeter på dette viset er en av de triveligste arbeidsoppgavene jeg har hatt i livet. 
Når dyra elsket meg, og nesten spiste opp klærne. De kjente stemmen og kom - som regel.
«Jeg er den gode gjeteren» sier Jesus om seg selv. Ikke bare god, men DEN GODE GJETEREN.
Som ingen andre viser han vei. Han lar oss ligge i grønne enger, han leder oss til vann der vi finner hvile. ( Salme 23 ) Mat, vann, hvile og trygghet. 
Når Jesus gang på gang sier «Jeg er» henviser han på en måte til 2. Mos 3,14. «Jeg er…» svarer Gud til Moses. Slik identifiserer Gud seg. Jeg er «livets brød» 6,48, «verdens lys» 8,12, «oppstandelsen og livet» 11,25 og endelig «veien, sannheten og livet» 14,6
Tidligere i kapitlet sier han «Jeg er porten..» Han lå i åpningen av innhegningen og passet på.
Slik sa han at han var Gud, og gjett om det provoserte jødene. «Da tok jødene opp steiner for å steine ham.» v 31.
«Sauer er ålreite dyr» har en sagt, men jeg synes nesten vi ligner mer på geitene jeg skulle gjete. Av og til var de uskikkelig og stakk av. Det hendte sågar at de plyndra naboens hage?
Hva om Jesus elsker oss og vil være midt blant oss, men vi vil ikke? Da hjelper det ikke at Jesus kjenner oss……     Da har vi et kjempeproblem, og Jesus en tilsvarende sorg.

Fra gammelt av er det sagt «Gud er alltid større!» Uansett!
Som vanlig sprenger han våre rammer og tanker.
Hvem «tok livet av Jesus?» Judas, jødene, Pilatus eller kanskje vi med vår skyld?
NEI ! «Jeg gir livet mitt for sauene.» «Far elsker meg fordi jeg gir livet mitt for siden å ta det tilbake.» v 15 og 17.
Han gir sitt liv og slik viser han hvor stor makt han har. Så stor at han trenger ikke å bruke den engang. Han lar seg ofre og gir oss liv.
Her sprenger han hyrdeperspektivet. Ingen forventet at en hyrde skulle gi livet sitt for sauene, for en sau var jo ikke mer verd enn en gjeter. Men Jesus gir livet sitt, for så å ta det tilbake. Perspektivet fra Jeremia 23 og Esekiel 34 sprenges, og Jesus blir den lidende tjener fra Jesaja 53.
Jesus vil imidlertid mer, og ønsker å nå mye lenger. Her overrasker jødene igjen. «Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg lede. De skal høre min stemme, og det skal bli én flokk og én gjeter.»
Nå er det ikke bare jødene som Gud tar seg av. Han hadde ført dem, ofte med hard hand, for å bevare dem, men nå skal flokken bli større.
Et universelt perspektiv hvor vi regnes med, og misjon blir viktig. Jesu hjertesak.
Vi skal få spre ryktet om Jesus, og ikke minst ta imot dem som slipper Jesus til.
Vi som kjenner Jesu stemme og følger ham.
Kjenne Jesu stemme mellom alle røster som roper på oss. Dette er en livsviktig utfordring.

Gud og dermed Jesus kritiseres ofte for alt det vonde som skjer.
Samtidig kritiseres han når han tar oppgjøret. Var det nå nødvendig at Jesus skulle dø? 
Ja, Gud ofrer seg selv, for at vi skal få leve!
Vi får en mulighet til å være hos ham. Som greiner på et tre (mer om det om to uker)
Da gjelder det å kjenne Jesu stemme, og være god til å filtrere bort de røstene som forstyrrer og vil ha oss alle andre veier Så vi hører ham, slik vi just sang: 
«Mellom alle verdens røster 
bare din er den som trøster, 
led oss i ditt hyrdespor.»

Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. 
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!
              
Kjetil Karlsen, Bodø 19. april 26