«Kom og få mat»
1 Siden åpenbarte Jesus seg enda en gang for disiplene ved Tiberiassjøen. Det gikk slik til:
2 Simon Peter, Tomas, som ble kalt Tvillingen, Natanael fra Kana i Galilea, Sebedeus-sønnene og to andre av disiplene hans var sammen der.
3 Simon Peter sier til de andre: «Jeg drar ut og fisker.» «Vi blir også med», sa de. De gikk av sted og steg i båten. Men den natten fikk de ingenting.
4 Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han.
5 «Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de.
6 «Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått.
7 Disippelen som Jesus elsket, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen.
8 De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen.
9 Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne.
10 «Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem.
11 Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet.
12 Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren.
13 Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken.
14 Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var reist opp fra de døde.
Er det ikke herlig når veien kan gå fra mørke til lys? Fra død til liv, slik vi just har feira i påska.
Etter påske er det vår ved Genesaretsjøen også.
Når Jesus kommer er det soloppgang . På mer enn en måte. Når sola stiger er dagen på det vakreste. Lyset er nesten «gjennomskinnelig» og fargene trer fram, men fortsatt kjølig.
De har just kjempet seg gjennom hundevakta, eller ulvetimen, som det kalles.
Timene før sola står opp. Sannhetens øyeblikk. I alle fall en tenker da på fornektelsens time.
En ny dag, og Jesus er der allerede, selv om de ikke kjenner ham igjen.
Han roper på dem og gir dem storfangst og etter hvert inviterer han til måltid og fellesskap.
Omsider kjenner de ham, og Peter gjør noe rart. Han kler seg for å bade. Ikke slik vi gjør når vi skal bade. Etter fornektelsen kjente han det kanskje som Eva og Adam i hagen, når de måtte «kle seg?»? Han følte seg avslørt og kledde seg.
Uansett ville han komme opp til Jesus i ganske pjuskete forfatning. Slik han også følte seg.
Slik møter han Jesus som de hadde sviktet, men som elsker likevel.
Han vil liv og fellesskap, og samler dem rundt et NYTT bål.
Jesu omsorg er total, og i dag er han til og med grillkokk. Han hadde alt fisk (!?), men vil at disiplene også skal bruke av det de har fått.
Omsorg, på alle plan, for slitne og desillusjonerte fiskere. De var på bunnen og oppgitt. Selv ikke fiske kunne de visst lenger. Natta hadde vært mørk, ja selv havet. «Svart hav.»
Peter hadde vært stor da han gikk foran og bekjente
«Du er Messias, den levende Guds sønn.» Matteus 16,16
Likevel vet både vi og Peter at store ord de holder ikke alltid.
I mørket ved en annen kullild er selv Peter svak og livredd. Han svikter sin venn da det virkelig gjaldt. Han ga opp.
Troen var ikke helt til å «tro på!»
Nå møter de Jesus igjen etter at de på nytt har mislyktes.
En ny soloppgang i livet deres. Om morgenen ennå er kald, så har de bålet og ikke minst Jesus.
Jesus lot ikke bare som ingenting, og det viser han i sin samtale med Peter etter vår tekst.
Han kunne kanskje sagt: «Var det ikke det jeg sa, Peter? Du kom til å svike meg.»
Eller: «La oss bare glemme det.» Å feie under teppet er veldig sjelden farbar vei.
Eller : «Tror du nå, da?»
Joda - Peter hadde trodd hele veien, men bare ikke fiksa utfordringene.
Han trodde på Jesus, men for mye på seg selv?
«Elsker du meg?» spør Jesus tre ganger.
Ja, nå tror Peter på Jesus og ikke seg selv. Det holdt ikke langt.
«Ikke rot så mye rundt i ditt eget hode!» Ikke vær så opptatt av å måle temperaturen på ditt varierende følelsesliv, og granske hva du har fått til, føler eller har erfart av store ting.
Elsker du Jesus?
Hvordan kan vi GJØRE det? Sånn helt praktisk. Vel og merke, og dette er viktig, ikke for å fortjene eller bevise noe som helst.
Hva kan du gjøre? Du kan bruke beina!
Slik du gjorde da du kanskje bar barna til dåpen. Ga dem livets mulighet.
Slik du kom deg til kirke i dag. Der du så kan bruke hendene til å ta imot, så munnen får smake, og Jesus blir en del av deg.
Alt vi kan gjøre er å elske Jesus, og ta imot det han er og har gjort.
Hvordan blir så det? Hvem vet. Ikke garantert suksess og ingen motstand.
For apostlene ble det martyrium.
Uansett får vi si med Peter: Hvor skulle vi ellers gå? Joh 6.68f. Der vil jeg høre til!
Og hit vil vi invitere så mange som mulig. Dele det beste vi har.
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!
Kjetil Karlsen, Bodø 12. april 26
