Påsken nærmer seg, og til uka er det vårjevndøgn. Lyset vokser og vi gleder oss. Om det kommer mørke skyer, ja kanskje snøelinger og til og med marsvinter, så gleder vi oss til det vi vet kommer.
Det lakka mot påske i Jerusalem, men der var det alvorlige ting i vente. Mer enn dårlig vårvær. Jesus var med åpne øyne på vei til lidelse og død. Det som ville se ut som nederlag, men egentlig var Guds vei til seier og fellesskap.
Opptakten til det hele var spesiell. Verden og menneskene er «rare.»
Jesus kaller Lasarus tilbake til livet.
En forsmak på påskas under.
Et fantastisk under – og alle hjerter gledet seg ???
Mange trodde, men ikke alle. Noen gikk og fortalte de høye herrer om det som skjedde, og det ble krisemøte i det høye råd.
Dette ender vel i at «alle tror» på Jesus? (Uro romerne - hvem skaper uro?)
Spørsmålet er: Hva gjør vi med Jesus?
Finnes det er mer grunnleggende spørsmål? Ja, hva gjør vi – du – med Jesus?
Yppersteprestens løsning er kald, kynisk og politisk beregning. Han foreslår å ofre Jesus for en «god sak.» 
Han hadde omsorg for folket, templet og gudsdyrkelsen. Minst like framtredende var hans uvilje mot å risikere egen makt og kontroll. Makt korrumperer.
Kaifas profeterer uten å vite det. Jesus ofres for folkets «frelse.»
Slik medvirker han til Guds plan. Hvem er det som styrer, om ikke Gud?
Jesu motstander medvirker til Jesu endelige seier. Til frelse for hans folk. Ja, profetien er så stor at den sprenger sine egne ord. 
Her er mer! Her er flere! Selv vi blir nå en del av dette under!
Løftet til Abraham oppfylles. «I deg skal alle slekter på jorden velsignes» 1 Mos 12,3
Så skulle liksom Isak ofres? Abraham trodde Gud, og vi kan undres – så han gjennom det umulige Gud ba han om?
Nå oppfylles løftet. Nå skal en sønn ofres. Han ofrer seg selv. Slik blir det grusomme til velsignelse. Gud er nå både stor og forunderlig.
«Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg lede. De skal høre min stemme, og det skal bli en flokk og en gjeter.» Joh 10,16
«-men nå er også dere som var langt borte, kommet nær på grunn av Kristi blod.» Ef 2,13
«Jeg vi lete opp de bortkomne, føre tilbake de fordrevne, forbinde de skadde, styrke de syke, vokte de fete og gjete dem på rett vis.» Esekiel 34,16
«Se Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem. Han skal være deres Gud» Åp 21,3
Hva skal vi gjøre med Jesus? Ta imot ham! Takke ja til fellesskapet.
Et hellig fellesskap. Et dåpsfellesskap. «Eller vet dere ikke at vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?» Rom 6,3-5
Fellesskap er Jesu mål. Med jøder og oss andre.
«Alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.» Joh 1,12
Det gode budskap som må ut. Hvem kan være redskap? Når Kaifas kunne brukes, hvor stopper da Guds muligheter? 
Gud er Gud. Godt er det og slik må det være. Men han vil ikke være alene!
Han vil menneskers frelse. Han vil misjon, og han vil og kan bruke oss.
Han har en vei! Fortvil ikke når du ser deg rundt. Mørke skyer og onsdkapens uvær?
Bli Jesu fellesskap. Til slutt vinner lyset. Uansett.
Vi har jo en pålitelig yppersteprest. Han tenker ikke på egen makt! Han tenkte og tenker på oss!
Hebr 4,14-16

Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. 
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!
        
Kjetil Karlsen, Bodø 15. mars 26