1 Jesus ble så av Ånden ført ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen.
2 Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten.
3 Da kom fristeren til ham og sa: «Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!» 4 Jesus svarte: «Det står skrevet:
Mennesket lever ikke av brød alene,
men av hvert ord som går ut fra Guds munn.»
5 Da tok djevelen ham med til den hellige byen, stilte ham ytterst på tempelmuren 6 og sa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet:
Han skal gi englene sine befaling om deg.
Og:
De skal bære deg på hendene så du ikke støter foten mot noen stein.»
7 Men Jesus sa til ham: «Det står også skrevet:
Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.»
8 Så tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet 9 og sa: «Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg.» 10 Da sa Jesus til ham: «Bort fra meg, Satan! For det står skrevet:
Herren din Gud skal du tilbe,
og ham alene skal du tjene.»
11 Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.
Hellige Far, hellige oss i sannheten, ditt Ord er Sannhet.
I dag er det søndag i Alphaweekend. Vi har vært sammen til 3 undervisnings-timer i går, med ulike tema knyttet til Den Hellige Ånd, og dette er den fjerde undervisningstimen for helgen. Normalt er undervisningen en video som er laget av de som har laget Alphakurset. Men, i dag er det denne talen som blir undervisningen. Tema for denne talen er derfor den samme som tema for Alphaundervisningen i dag; «Hvordan gjøre det beste ut av resten av livet?». Det er et ganske stort spørsmål å svare på i løpet av en tale på 20 – 25 minutt. Du får neppe alle svarene, og i Alphakurset er det heller ikke slik at målet er å finne et fasitsvar, men at undervisningen gir grunnlag for en samtale om temaet. Det håper jeg også skal skje i dag. Derfor vil det under kirkekaffen ligge noen spørsmål som dere kan samtale om rundt bordene, og noe som du kanskje skal tenke på for deg selv.
Hvordan passer så det som er dagens prekentekst, og som er teksten i henhold til tekstrekkene, med temaet? For meg er det i alle fall to ting med denne teksten som treffer med temaet, den ene kanskje mer direkte enn den andre.
For det første: Det som vi har lest om i dag skjer rett etter at Jesus er blitt døpt, og er innledningen på hans virke her på jord. I dåpen blir han innviet til sin gjerning, og han starter altså med å gå ut i ørkenen. I Joh 1,29 leser vi at døperen Johannes ser Jesus dagen etter at han er blitt døpt og Johannes sier: «Se, der Guds lam, som bærer bort verdens synd». Den vandringen som Jesus begynte da han ble ledet ut i ørkenen var en vandring som lede til Golgata, hvor han skulle dø for alle våre svik og nederlag. Det henger sammen med dagens tema fordi; Et av de største hindrene for å kunne få det beste ut av resten av livet er all den bagasjen som vi bærer på. Alt det som har skjedd tidligere i livet, og som hindrer oss i at resten av livet blir godt. Noe av dette er ting hvor vi selv har feilet, da kan vi gå til han i forvissning om at han vil tilgi. Om noe av bagasjen som vi bærer med oss er noe andre har påført oss, eller rett og slett at livet ble tungt, så er han der for oss da også. Matt 11,28; «Kom til meg alle dere som strever, og har tungt å bære, så vil jeg gi dere hvile».
Resten av livet starter akkurat der du er nå, ikke der du skulle ønske at du var. Du kan begynne nå, og du kan få begynne med å legge av deg alt det du ikke vil ha med videre. I undervisningsvideoen til denne episoden brukes en sammenligning med en GPS som du har på mobilen eller i bilen. GPS’en viser veien dit du skal. Dersom du, av en aller annen grunn, kjører feil så finner GPS’en en ny rute til det som er målet. Med utgangspunkt i hvor du er nå, ikke med utgangspunkt i hvor du tenker du burde vært. Slik inviterer også Gud oss til livet med han. Ikke med start der vi skulle ønske vi var, men med start der hvor vi er nå. Akkurat denne dagen, her i Bodø Frikirke.
For det andre; Det som vi har lest sammen i dag handler om det som i en eller annen form skjer med oss alle. Vi blir fristet til å ta andre valg enn det som er Guds plan med våre liv. Jesus blir fristet til å gjøre det enkelt for seg selv (steiner blir til brød), han blir fristet til spektakulært «stunt» for å vise sin makt, og han blir fristet til makt og rikdom. Alt dette som han ble fristet med handlet om å lede han bort fra det som var hensikten med hans liv. Den onde ville gjøre alt for å lede Jesus bort fra det som var hans mål med livet. Lede han bort fra at han skulle gjøre det beste ut av resten av livet.
Det beste ut av resten av livet for Jesus handlet ikke om materiell lykke, og velstand. Det handlet ikke om gode dager, og et behagelig liv. Det ledet han til korset, ja døden på korset, for vår skyld. Det var det Gud ledet han til, og det var slik og bare slik Jesus kunne få det beste ut av resten av livet. Samtidig, på veien dit fikk han bety en enorm forskjell for mange mennesker. Mennesker som ble helbredet, mennesker som ble reist opp og fikk sin verdighet igjen, mennesker som igjen turte å løfte blikket fordi de var sett og elsket.
Når vi skal snakke om hvordan gjøre det beste ut av resten av våre liv er det nyttig å ha dette perspektivet med seg. Det at vi skal gjøre det beste ut av livet handler ikke om at livet skal bli mest mulig behagelig for vår del, at vi skal få et enkelt og greit liv. Hvordan skal vi da finne ut av hvordan vi får det beste ut av resten av livet.
Hvis det er målet, hvordan kan det da måles. Hvordan kan det måles at vi har fått det beste ut av livet. I ulike idretter er det ulike ting som måles, det er ulike poengskalaer – noen lettere å forstå enn andre. Men, for de som kjenner idretten så vet de hvordan de scorer poeng, og hvordan det måles. I noen idretter handler det om tid, om å komme i mål fortest mulig. En ting er i alle fall sikkert målet for hvordan vi kan få det beste ut av resten av livet er ikke å komme fortest mulig gjennom det. Men, finnes det da noe mål? Jeg tenker at vi i det minste får en sterk pekepinn når vi leser i Mark 10,43-45. Bakgrunnen her er at Jakob og Johannes har kommet til Jesus og bedt om å få sitte på hver sin side av han i Himmelen, og nok så menneskelig uttrykk for at de hadde lykkes med livet. Det blir uro i disippelflokken, og Jesus må tale til dem (fra v 43): «Men slik er det ikke blant dere. Den som vil være stor blant dere, skal være tjeneren deres og den som vil være først blant dere, skal være alles slave. For heller ikke menneskesønnen er kommet for å la seg tjene, men for selv og tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange». Og vi kan fortsette å lese i Fil 2, 4-5 «Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres. La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus». Hvis dette blir det som måles, om vi tenker på andre i stedet for oss selv, om vil være tjenere og ikke herskere, da vil livet i større grad handle om hva vi kan bety for vår neste enn det handler om hva vi kan få ut av dette selv.
Hvordan kan jeg nå dette målet? Hvordan kan jeg tjene min neste på en best mulig måte. I undervisningsvideoen for denne episoden leser vi fra Rom 12, og les gjerne hele dette kapitlet når du kommer hjem. Det har som overskrift «det kristne livet», og er et kapittel med mye veiledning til hvordan vi kan leve våre liv. Vi kunne gått gjennom mye i dette kapittelet, men jeg velger i dag å trekke fram noen vers – fra vers 5: «På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. 6 Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Den som har profetisk gave, skal bruke den i samsvar med troen, 7 den som har en tjeneste, skal ta seg av sin tjeneste, den som er lærer, skal undervise, 8 og den som trøster, skal virkelig trøste. Den som gir av sitt eget, skal gjøre det uten baktanker, den som er satt til å lede, skal gjøre det med iver, den som viser barmhjertighet, skal gjøre det med glede.».
Det finnes ikke ett svar på hvordan vi kan tjene hverandre, fordi vi er forskjellige. Vi er forskjellig utrustet, også på mange andre måter enn det som er beskrevet i denne teksten. At vi er ulike er en gave. Da kan vi utfylle hverandre, og sammen få lov til å bety enda mer enn om vi alle var like. Ved å erkjenne at vi er forskjellige og at det er en gave så kan vi heie på hverandre, oppmuntre hverandre, og bli inspirert av hverandre. Men er vi forskjellige da kan vi også slippe å sammenligne oss med hverandre. Sammenligning blir ofte at vi skal måle oss opp mot hverandre, men hva slags mening gir det? Hvorfor skal jeg sammenligne meg med Karoline, om jeg er bedre enn henne til å spille piano, å spille piano er ikke min gave. Sammenligning kan på mange måter ikke føre til noe godt, det fører til å vi måler oss opp mot hverandre i stedet for å ha fokus på hvordan vi kan få det beste ut av mitt liv.
Å slutte å sammenligne er egentlig å sette oss fri fra å bli bundet til alltid å måle oss opp mot andre. Gud ønsker ikke at jeg skal bli en bedre versjon av Bjarne, han ønsker at jeg skal bruke mine gaver, det jeg har fått for å bli den beste versjonen av meg selv. For det ligger en annen hemmelighet i det vi leser fra Rom 12, og kanskje tydeligst i v 7 «Den som har en tjeneste, skal ta seg av sin tjeneste», sin og ikke alle andres. Og som det står i 1. Peter 4,10 «Tjen hverandre, hver med den nådegave han har fått, som gode forvaltere over Guds mangfoldige nåde.» Ja, jeg vet at i en menighet og i andre fellesskap så kan vi ikke bare gjøre det vi er best på. Men, jeg tror mange (av oss) kunne fått det bedre, og gjort det bedre for de rundt oss om vi var flinkere til å se, eller få hjelp til å se, hva som var vår tjeneste. Så kan vi tjene med den og så la det andre være og la andre slippe til med sin tjeneste.
Hvordan vite hva jeg skal tjene med? For noen år siden var jeg med og underviste her i menigheten om noe som har benevnelsen SHAPE, at hver av oss må finne sin SHAPE. Her er bokstavelsene i ordet den første bokstaven i ulike type egenskaper som er med å forme oss:
S – Spiritual gifts (åndelige gaver)
H – Heart (Hva brenner du for)
A – Ability (Hva kan du)
P – Personality (Hva er din personlighet)
E – Experience (Hva er dine erfaringer)
Ved å tenke gjennom hva du har på disse 5 områdene, gjerne sammen med andre som kjenner deg, og sette det sammen vil hjelpe deg til å se hva som er din SHAPE og så bør mesteparten av det du bruker tiden på være innenfor dette.
Hver enkelt av oss har en unik SHAPE, og vi er unike. Og det er når vi finner, eller får hjelp til å finne hva som er det unike med oss – hvilke gaver Gud har lagt ned i oss at vi kan se hvordan vi kan gjøre det beste ut av resten av livet. Til tjeneste for Gud og våre medmennesker.
Ære være Faderen, og Sønnen, og den Hellige Ånd, som var, er og være skal en sann Gud fra evighet til evighet. Amen
Spørsmål til oppfølging
1. (Ikke til samtale, men til egen ettertanke). Hva er det du trenger å legge av deg, som ligger i din fortid, og som hindrer deg i å gjøre det beste ut av resten av livet.
Dersom du trenger samtale, eller forbønn i forhold til dette, ta kontakt.
2. Hva i talen utfordret, eller oppmuntret deg, og på hvilken måte?
3. Hvordan opplever du at sammenligning er en hindring/utfordring i hverdagen?
4. Hva drømmer du om å få ut av resten av livet? (Det må nemlig ikke være en motsetning mellom det du drømmer om, og hva som vil være det beste for resten av livet ditt)
5. Hva vil du trenge av andre for at du skal få det beste ut av resten av livet?
