Du er kanskje en av de mange som følger med på OL og er spent på hvordan norske deltakere gjør det i Italia?
Når de norske gjør det godt er det akkurat som om det gjør noe med oss.
Vi kjenner på fellesskap med mennesker vi ellers ikke kjenner eller har noe med å gjøre.
Fellesskap tross veldig store ulikheter. Fellesskap er visst ikke alltid like synlig?

Enhet er ett av flere kjerneord i dagens evangelium. ENHET, HERLIGHET OG KJÆRLIGHET.
På ett vis ender det opp med å være sider av samme sak.
I sentrum Gud (sentrum på illustrasjonen i kirka). Den treenige Gud. Prototypen på fellesskap. Faderen, Sønnen og Ånden. 

Ta tid til å tygge litt på teksten. Det er som om Jesus «drøvtygger» betydningen av fellesskap. Jesus i Gud, Gud i Jesus og Jesus i oss. Les det om og om igjen.
Gud ville ha et større fellesskap og inviteres til å være med. Finnes det større budskap til en verden av angst og ensomhet?

Hvor stort skal vi så tegne fellesskapet rundt Jesus? Hvem skal få være med? Ofte er vi opptatt av hvem som IKKE skal få regnes med. For eksempel adventistene? Eller den katolske kirke? 
Jeg har gode kristne venner blant pinsevenner, «statskirkefolk», katolikker og ortodokse.

Hvordan illustrere hvem som er med i fellesskapet ? (sirkelen) Skal jeg tegne mennesker eller kirker. Forskjellen blir viktig. Mennesker er ufullkomne, og det er ikke stort bedre med Guds forskjellige kirker.
Men kirker er fellesskap av mennesker som inviteres inn i fellesskapet og Jesu herlighet. «Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem..» 22
Vi er døpt inn i fellesskapet. Døpt til hans herlighet. Døpt til hans død.

 « - vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?» Rom 6,3
Jesu herlighet og kjærlighet vises ikke minst gjennom hans lidelse og død.
Han forherliges når han løftes opp. «Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen løftes opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.» Joh 3,14-15

Det er en kjærlighet sterkere enn døden, som kirken gjennom århundrer har gjentatt i sin liturgi. Vi kjenner det igjen fra Høysangen 7,6 «-For kjærligheten er sterk som døden,»
Mennesker er uverdig, men kan ta imot nåden. En kirke er også på en måte uverdig, men det er menneskene som må ta imot Guds nåde. 
Slik elsker Gud oss, og han vil at vi skal være ett med våre søsken. Så får nå kirkegeografien heller se ut som den gjør. 
Vi skal være ett. Selv om vi er like forskjellige som folkehopen som jubler over norsk gull.
At vi er forskjellige får ikke bety ufred og det som verre er. Det sies og skrives altfor mye stygt om dem vi er uenig med. Slik får det bare ikke være!!
Jesus ber for oss. Han ber for enhet.

Vi må sannelig også be! Be om at enheten i Kristus mellom hans barn må bli mer synlig.
Be om nåde og kraft til å vise enhet, slik at vi ikke står i veien for Jesu verk. 
Be om at Den hellige ånd må gi vitnesbyrdet vårt kraft.
«Jeg har gjort ditt navn kjent for dem og skal fortsatt gjøre det, for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem og jeg selv kan være i dem.» Han ville fortsette å vise dette ved sin død og oppstandelse og gjennom sin kirke. HAN vil gjøre det!

Dette er for alle! 
Derfor driver vi frimodig misjon, som å dele det beste vi har.
Derfor inviterer vi mennesker med inn i fellesskapet rundt den levende Herre. 
Tenk om vi måtte utvide sirkelen for å få med alle?

Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. 
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!
        
Kjetil Karlsen, Bodø 15. februar 26