Luk 18,35–43 Den blinde ved Jeriko

35 Da Jesus nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget.
36 Mannen hørte at det var mye folk på veien, og spurte hva som sto på.
37 De svarte ham: «Jesus fra Nasaret kommer forbi.»
38 Da ropte han: «Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!»
39 De som gikk foran, snakket strengt til ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!»
40 Jesus stanset og ba om at den blinde skulle føres til ham. Da han kom nærmere, spurte Jesus ham:
41 «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet igjen!»
42 Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.»
43 Straks kunne han se, og han ga seg i følge med Jesus og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud.

Hellige Far, hellige oss i sannheten, ditt Ord er Sannhet.

I løpet av forberedelsene til denne talen har den hatt flere hovedtema. For meg er det fort gjort å havne i «hvordan utfordrer dette oss»-sporet. Jeg tenker ikke det er uviktig, men hvis det blir der hver eneste tale ender så kan det bli feil. Så har jeg vært innom å bruke talen til å snakke om at det som denne talen handler om, det ser vi også i vår menighet. Vi ser at mennesker viser barmhjertighet, bryr seg om hverandre og andre. Det kunne jeg godt brukt tid på å snakke om, for det trenger vi å se. Vi trenger å se at dette skjer midt iblant oss; syke får besøk, noen ordner mat til andre, mennesker som er i fengsel får besøk, vi ber for og med hverandre. Vi rett og slett bryr oss om hverandre. Vi trenger ikke bare å bli utfordret på det, vi trenger også å se at det skjer og la det oppmuntre oss.

Men, i dag tenkte jeg at talen skulle få et annet (hoved)fokus.

«Offside». Offside er et ord som mange kjenner igjen fra fotballen, men som kan være vanskelig å forklare. Likevel bruker stort sett alle språk dette ordet, med et unntak; Færøyene. Det heter det ikke «offside», men «vrangsidur». Du er på feil side. I dette tilfelle var mennesker «offside». De var på feil side av Jesus, de var kommet foran.

Jesus kalte disiplene, og han kaller oss, til å følge Han. Nå var de kommet foran, og de var kommet foran på en slik måte at de holdt mennesker unna Jesus. De prøvde å hysje på den blinde mannen, han måtte ikke få forstyrre Jesus. Men, når vi i adventssalmen synger «Rydd vei for Herrens komme», så handler det ikke om å rydde mennesker av veien på en slik måte at Herren kan ri fram uten å komme i kontakt med mennesker. Tvert imot, det handler om å være med å gjøre mennesker forberedt på at Han kommer, slik at de kan se det og ta imot Han. Å følge Jesus vil aldri handle om å overse mennesker som kommer på vår vei, eller å skyve dem bort. Hvis vi følger Jesus, og gjør som han viser oss, da møter vi mennesker; vi ser dem og vi har tid til dem.

For hvordan er det Jesus møter mennesker? La oss begynne i dagens tekst, hva er Jesu respons på ropet til den blinde mannen? «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?». Jesus åpner opp for at vi kan komme til han med våre behov, og vi kan komme uansett situasjon og hvem vi er. Jesu ord til den blinde mannen er enn oppfordring til bønn. Ikke en oppfordring til å komme med fine formuleringer, men til å åpne sitt hjerte for Jesus. Det er ikke en masse andre spørsmål om ting som sikkert kan være viktig, om hva den blinde tror, tenker og mener. Jesus spør om å få kontakt med hjertet til denne mannen.  Den blinde mannen ber om barmhjertighet, og møter en barmhjertig Jesus. Det blir to hjerter som settes i kontakt med hverandre.

Sånn møter Jesus mennesker, hjerte til hjerte, ikke nødvendigvis hode til hode. Ikke alltid framstår det som skjer som fornuftig, i alle fall ikke i menneskelig forstand, men mennesker får et møte med Jesu hjerte. Mennesker med et hjerte som lengter etter å bli fylt av kjærlighet kobles på et hjerte som ønsker å gi av sin kjærlighet. Noen ganger brukes uttrykket «inderlig medfølelse» om hvordan Jesus opplever det når han møter mennesker i nød. Jeg har snakket om det tidligere her i kirken, men det handler om at det han føler ikke er noe som ligger utenpå, noe som er påtatt i situasjonen. Det kommer innenfra, fra dypet av det indre hos Jesus strømmer det fram en «inderlig medfølelse» med mennesker i deres situasjon.

Det er ikke så lett å se hvis du går foran. Går du foran blir det ditt tempo, og det er du selv som avgjør hva som er i fokus. Følger du etter er det hans tempo, og det er det han gjør som blir i ditt fokus. Da får du med deg at Jesus stanser opp, han stanser for å møte denne mannen og møte hans behov. Jesus hadde sikkert noe han skulle i Jeriko, kanskje skulle han forkynne, kanskje hadde han en avtale om kveldsmat hos noen venner. Men, han stanser, han lar seg avbryte. Han har ikke hjerte til å gå forbi, han har ikke hjerte til å overhøre ropet fra den blinde mannen.

Det er ikke bare i det nye testamentet vi møter denne kjærligheten for mennesker, og særlig for mennesker som på et eller annet vis lider. Hvis du søker i det gamle testamentet etter «farløse og enker» så vil du se hvilken entydig sammenheng det er mellom hvordan konger og ledere behandlet farløse og enker, og om de levde etter Guds vilje. Det er åpenbart at Gud vil at de som har makt skal behandle enker og farløse vel, ikke bare fordi det ser fint ut, men fordi det er i tråd med Guds hjerte. 

I Ordspråkene 14 får vi også et glimt inn i Guds hjerte for alle mennesker når vi leser i v 21 « Synd gjør den som forakter sin neste, salig er den som viser medynk med de fattige.» og i vers 31 «Den som undertrykker den svake, håner hans skaper, den som hjelper den fattige, gir Gud ære.». Jesus gjør det motsatte av å forakte de som han møter, han stanser, han ser dem og hjelper dem, og gjennom det gir han Gud ære.

Noe av det første vi leser i Lukasevangeliet om Jesu offentlige virke er når han er i Synagogen i Nasaret og leser fra profeten Jesaja, 61 – fra vers 1 «Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren.» ( Luk 4, 17 – 21). Når han skal utlegge denne teksten sier han «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.». I det som skjer i dagens tekst kunne han vel henvist til samme skriftsted og sagt «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere så på». Og vi kjenner det igjen i lovsangen som vi leste fra Salme 146, en lovsang som har sin grunn i at vi kan sette vår lit til en Gud som (oppsummere vers 7-10)

For, for Jesus blir forkynnelsen aldri bare ord. Det handler aldri bare om de rette ordene. Guds kjærlighet kan aldri bare handle om ord. Det handler om hvordan han møter mennesker. Som det står i 1. Kor 13 (fra «The message») «Hvis jeg snakket vakrere enn noe menneske og inderligere enn noen engel, men ikke elsket, da var jeg ikke annet enn en knirkende grind». Og en grind som knirker høres ikke noe fint ut

Ord er viktige, og ord kan bety en enorm forskjell i møte med mennesker. Vi har god dekning for å kunne beskrive Bibelen som et kjærlighetsbrev fra Gud til oss, men det er ikke bare ord. Som en person skal ha sagt «Kjærlighet er det kjærlighet gjør». Jesus viser oss i dagens møte med den blinde mannen en kjærlighet som gjør. Han viser det i dette møtet, han viser det i møte med andre mennesker. Og, på den mest gjennomgripende måten viser han oss det når han blir menneske, Les Fil 2, 4-8. Et menneske som viser det vi kan beskrive som ekstremvarianten av barmhjertighet, når han gir sitt eget liv for oss. Ja, ikke bare for oss, men for alle

For det er en ting til som vi ikke kan komme utenom når det gjelder Jesus og den barmhjertighet han viser. Den strekker seg mye lenger enn vi kan forvente, særlig i forhold til hvem som får ta imot denne. Den blinde mannen som ropte til Jesus denne dagen var ikke bare blind, han var også en tigger. En som var på utsiden av det «gode selskap», en sånn som de som gikk foran Jesus tenkte ikke var verdige til å ha med Jesus å gjøre. De var ikke verdig til at Jesus skulle bruke tid med dem. Men, Jesus stanset opp, han hadde tid og han bryr seg. Dette er ikke en engangshendelse i Bibelen. Dette er ikke eneste gangen Jesus inviterer til et hjertemøte med andre mennesker som noen tenker ikke fortjener det. Vi leser om det i Mark 10, 13 – 16. Når de kommer med barna til Jesus, vil disiplene vise dem bort. Da blir Jesus sint, for Jesus har et hjerte for barna. Han har et hjerte for alle som på et eller annet vis opplever å være på utsiden.

Jesu kjærlighet strekker seg mye lenger enn vi er i stand til å fatte. Du er aldri så langt på utsiden at ikke Guds kjærlighet kan nå deg, du er aldri så langt på utsiden at han ikke hører ropet fra ditt hjerte. Det er de gode nyhetene til oss i dag, det er de gode nyhetene til alle i dag. Og det er det mye lettere å se om du følger etter Jesus enn om du går foran.

 Ære være Faderen, og Sønnen, og den Hellige Ånd, som var, er og være skal en sann Gud fra evighet til evighet. Amen

Bibeltekster:

Salme 146, 1 - 10
Rom 16, 25 - 27
Ordspråkene 14, 21 og 31
Mark 10,13 - 16
Luk 15,11 - 32
Jes 61, 1 flg, jf Luk 4, 17-21
Fil 2, 4 - 8