Matt 3,13–17 Jesus blir døpt

13 Da kom Jesus fra Galilea til Johannes ved Jordan for å bli døpt av ham.
14 Men Johannes ville hindre ham og sa: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?»
15 Jesus svarte: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.» Da lot Johannes det skje.
16 Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due.
17 Og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»

Hellige Far, hellige oss i sannheten, ditt Ord er Sannhet.

Dette er en av de tekstene som for meg krever litt mer arbeid enn andre tekster for å vite hva jeg skal si. Jeg vet at jeg har talt over denne teksten tidligere, og før i tiden var det vanlig å gjenta samme talen flere ganger når samme tekst kom igjen. Dette for at menigheten skulle få innprentet det som var tema for forkynnelsen. Jeg har valgt å ikke gå tilbake til gamle taler, men om dere søker på nettsiden vår og finner en tale jeg har hatt om samme tema så vil dere sikkert kjenne igjen noe, og det er jo kanskje ikke så rart siden det er samme tekst.
Så, denne gangen har jeg lest, tenkt, bedt og lyttet til andre som har talt over denne teksten, blant annet fra nettsiden foross.no. Hva som er det sentrale i denne teksten har nok vært der en stund, gjennom hele forberedelsene. Men, hvor skal talen begynne?

Jeg tror jeg vil begynne med noe rent menneskelig og som jeg også tenker har en side som er relevant for oss også, og jeg vet jeg har begynt der før. Det er ikke rart at Johannes protesterer. «Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?». Jesus, du er i feil kø. Ja, du trenger ikke stå i noen kø i det hele tatt, du trenger jo ikke bli døpt. Hvilken synd er det du skal omvende deg fra? «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.» Aha, nå skjønner jeg!!. Nei, det står det ikke. Det står ikke at Johannes forstod, det står at Johannes lot deg skje. Menneskelig sett tviler jeg på at Johannes forstod hva som nå var i ferd med å skje, og hvorfor, men han lot det skje. Det er en trøst for meg. For, det er ikke alt jeg heller forstår, men likevel kan jeg handle på det Gud sier, la hans vilje skje i mitt liv. Kanskje vil jeg forstå mer etter hvert, forhåpentligvis, men ikke nødvendig, vi kan fortsette å stole på han også om vi ikke forstår.

I forbindelse med at jeg nå har begynt på et prosjekt som handler om å lese hele Bibelen på ett år leste jeg denne uken et vers som ga en slags tilleggsbetydning i møte med dagens tekst. Jeg kommer ikke til å referere til dette nyttårsforsettet hver gang jeg taler, men det ble en påminnelse om at jeg – og helt sikkert du også – kan oppdage nye ting om vi leser i Bibelen, også det vi har lest før. Når vi leser om at Johannes døper Jesus så kan vi bli fristet til å tenke at her er det Johannes som trer i aksjon. For det første er det ingen ting i teksten som tyder på at Johannes tenkte stort om seg selv i denne situasjonen. Så leste jeg denne uken Matt 11,11 (Jesus sier) «Sannelig, jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han». For meg ble dette en påminnelse om at dåpen ikke handler om det mennesket som forretter, men i dåpen er det Gud som handler. Sånn var det da Johannes døpte Jesus, og slik er det når vi døper i kirken her. Johannes fikk være et redskap for Gud denne dagen, og vi får være et redskap for Gud når vi døper her i kirken. Men, det er Gud som handler i dåpen. Om ikke annet, kanskje det var noe av det som Johannes forstod når Jesus talte til han. Her er det Gud som skal handle, slapp av Johannes.

Det at Jesus blir døpt av Johannes er noe som vi kan lese som i alle evangeliene. Det er ulikt hvor mye plass denne hendelsen får, og det er ulikt hva som beskrives. Det understreker bare at det er 4 ulike mennesker som har skrevet om denne handlingen, og sett eller fått gjengitt ulike sider ved den. På oversikten over bibelsteder som er referert til i denne talen er også alle tekstene fra evangeliene som omhandler dette nevnt. Les det gjerne, det er absolutt med å gir ulike perspektiv på hva dette betyr.

Felles for alle disse tekstene er at i det som skjer er Gud tilstede med hele sin treenighet. Jesus er den som blir døpt, Ånden kommer dalende ned over han når han er døpt, og Gud sier «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede». På samme måte er også hele treenigheten tilstede når vi døper; det er Gud som handler i dåpen, vi døpes til Jesu død og oppstandelse, og vi får den Hellige Ånd i dåpen. Forstår vi det? Ikke alltid, og ikke fullt ut, men vi kan likevel få lov til å tro det.

Men, hvorfor skulle Jesus bli døpt? Da Johannes døpte var det en dåp til omvendelse fra syndene, og Jesus hadde jo ingen synder han skulle omvendes fra. Hva er det som skjer? Det som skjer i denne dåpen er en helt sentral del av Jesu liv og tjeneste for oss. I dåpen hadde mennesker før han fått vasket av seg syndene sine. De steg ned i vannet med sin synd, urene, og i dåpen ble dette vasket bort. Med Jesus er det omvendt, han stiger ned i vannet ren, syndfri, og tar på seg våre synder. I 2. Kor 5,21 leser vi «Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i han skulle få Guds rettferdighet». I det som vi leser i dag får vi se det. Mens vi blir døpt til å ta imot hans rettferdighet, ble han døpt til vår synd.

Dette understrekes av det som vi kan lese når evangelisten Johannes skriver som dette i Joh 3,29 «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd». Hos oss som er her i dag er det nok kanskje ulikt hva vi umiddelbart leser ut av og forstår med et slikt utsagn. For jøder som hørte dette ville de umiddelbart relatere det til det som vi kan lese i 3. Mosebok 16, 7-10 og 21-22 sitat fra v 22 «Bukken skal bære alle deres synder ut i villmarken. Bukken skal sendes ut i ørkenen». På samme måte som syndebukken fikk alle israelittenes synder lagt på seg og bar dem bort, ut i ørkenen, fikk Jesus alle våre synder lagt på seg og bar dem bort.

Bar dem, ut i ørkenen. For om vi leser både Matteus, Markus og Lukas, så leser vi at det neste Jesus gjør etter at han er blitt døpt er at han går ut i ørkenen. Med all vår synd. Hvor det ble av syndebukken, det vet vi ikke (eller i alle fall ikke jeg). Men, hvor det ble av Jesus det vet vi. Den vandringen som han begynte med å gå ut i ørkenen, den endte på Golgata. Dit bar han alle våre synder, han bar dem og da han døde på korset sonet han for all vår synd. En gang for alle har han sonet, for all vår synd. Forstå det, nei – ikke alltid lett, men vi kan likevel få lov til å tro det.
Også når vi leser om denne dåpen i Markusevangeliet leser vi en liten del av en setning som forbinder dåpen med det som skjer i påsken. I Matt 27,51 leser vi at da Jesus døde revnet forhenget i tempelet i to, noe vi forstår som at gjennom Jesu død blir veien for oss åpnet inn til det aller helligste. I Mark 1,10 leser vi at straks Jesus steg opp av vannet «så han himmelen dele seg». Noe er i ferd med å skje, veien til himmelen er i ferd med å bli åpnet igjen. Gjennom det som Jesus tar på seg i dåpen, og bærer med seg helt til Golgata blir veien åpnet for oss.

Midt i alt dette, som er så stort at det ikke er til å gripe, er det en ting til som jeg fikk lov til å oppdage gjennom forberedelsene til denne talen. Ikke oppdage, som for første gang, men det blir ikke mindre stort for det. I Sakarja 9,9, et vers som vi kjenner best fra palmesøndag leser vi «Se, din konge kommer til deg» ( i samme vers det profeteres at han skal komme ridende på en eselfole). Din konge kommer til deg. Det er ikke du som må prestere å komme til han. Jesus sendte ikke bud på Johannes for at Johannes skulle komme til han og døpe han, Jesus kom til Johannes. Stedet hvor Jesus ble døpt, og hvor altså Johannes befinner seg er så lavt som du kan komme på denne jorden, nederst i Jordanelven. På alle måter ber altså ikke Jesus om at Johannes skal komme opp til han, men han kommer ned til Johannes. På samme måte ber ikke Jesus oss prestere å komme til han, han ber ikke oss komme, klatre eller krype opp til han. Men, han kommer ned til oss. Han kommer ned til oss med alt det han har gjort, med det som vi kan si hadde en begynnelse i Jesu dåp. Med alt gjort ferdig kommer han, Kongen, for å invitere oss til å ta imot. Som vi sier noen ganger i invitasjon til nattverd, «Kom, og ta i mot, for alt er gjort ferdig». Om vi ikke feirer nattverd i dag så kan vi likevel ta imot, åpne våre hjerter og ta imot Jesus og det han har gjort for oss. Forstå det, ikke alt kanskje, men likevel ta imot.

Ære være Faderen, og Sønnen, og den Hellige Ånd, som var, er og være skal en sann Gud fra evighet til evighet. Amen 

Trosbekjennelse