1 Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem
2 og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.»
3 Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham.
4 Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Den salvede skulle bli født.
5 «I Betlehem i Judea», svarte de, «for slik står det skrevet hos profeten:
6 Du Betlehem i Juda land
er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda.
For fra deg skal det komme en fyrste
som skal være hyrde for mitt folk Israel.»
7 Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg.
8 Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.»
9 Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var.
10 Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede.
11 De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.
12 Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land.
Hellige Far, hellige oss i sannheten, ditt Ord er Sannhet.
Godt nyttår, alle sammen. Godt å kunne samles igjen, og være sammen om Guds ord. Har du laget deg ett eller flere nyttårsforsett? Årsskiftet er jo en anledning til å tenke gjennom året som har gått, og tenke er det noe som jeg gjerne ville gjort annerledes. Eller, kanskje det er noe jeg gjorde i året som gikk som jeg gjerne vil ta med meg inn i det nye året. Jeg tror nyttårsforsett, eller nye forsett – uansett når vi bestemmer oss for det, kan være en god ting. Det kan være en god ting hvis det ikke bare blir et blaff, og hvis det ikke blir bare strev og dårlig samvittighet ut av det. Jeg tror også at gode forsett blir lettere å gjennomføre dersom vi deler det med andre. Både fordi det nok føles mer forpliktende, men også fordi du da kan ha en heiagjeng rundt deg som oppmuntrer om det kommer tunge dager – og det kan det fort gjøre.
Vi vet ikke så mye om reisen til disse vise mennene, men det vil overraske meg om det ikke var noen opp- og nedturer i løpet av de dagene/ukene/månedene som reisen tok. Men, til tross for det, ble de hele tiden ledet nærmere Jesus. Midt i alt det de opplevde på denne turen så tror jeg de opplevde en styrke i at de ikke reiste alene. Det står ikke noe konkret om det i denne teksten, men det er ganske mye annet i Bibelen som understreker styrken av det å være sammen, og styrken i fellesskapet når vi er på en reise som livet er. Det går helt tilbake til skapelsen hvor Gud sier «Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil lage en hjelper av samme slag», og vi leser f.eks i Fork 4, 9 – 10 «Det er bedre å være to enn èn; de får god lønn for sitt strev. For om de faller kan den ene hjelpe den andre opp. Men stakkars den som er alene! Faller han er det ingen som kan reise han opp». Som sagt, det står ikke noe konkret om det i denne teksten. Men, det er ikke unaturlig å tenke at det at de var flere var en avgjørende faktor for at de nådde fram. Jeg tenker det kan være på samme måte med reiser vi legger ut på, også den som jeg vil invitere dere med på i dag.
En ting med denne reisen som jeg i dag velger å ikke bruke mye tid på er at selv om de var flere sammen så våget de å spørre om veien. Her kunne jeg snakket mye om hvordan vi kan være med og vise andre veien til Jesus, men også hvordan noen vil bruke vår vandring mot Jesus til for selv å oppnå noe (Herodes). Men, det får bli en annen gang.
Etter å ha lest dagens tekst, og tenkt litt på hva den sier oss noe om, så har jeg bestemt meg for et nyttårsforsett. Ja, jeg vil egentlig si at teksten, sammen med en av salmene som vi har sunget i dag, har inspirert meg til å ha som nyttårsforsett å lese hele Bibelen i løpet av 2026. Jeg sier det ikke for å fremheve meg selv, og jeg vet hvor fort det kan komme humper i veien som gjør at jeg ikke får det til som jeg vil. Men, jeg sier det fordi dette har jeg lyst til å få til, og kanskje kan det være med på å inspirere andre til å ha et lignende forsett. Det er ikke et mål for meg at du skal ha samme forsett som meg, men finn noe som passer deg og som kanskje kan utfordre deg litt. Det viktigste er imidlertid om dette er et forsett, som om du gjennomfører det, leder deg nærmere Jesus. Om du setter deg et mål om å lese hele Bibelen, men det egentlig bare ender ut med konstant dårlig samvittighet og leder deg bort fra Jesus. Da skal du finne deg et annet nyttårsforsett. Ja, kanskje kjenner du at alt bare er et ork, og tro blir alt du skal få til. Da kan du kanskje heller ha som nyttårsforsett å bli i det som Per Tveten synger i en av sine sanger «Jeg hviler i nåden med alt det jeg har Med nåtid og framtid og alt det som var». Jeg tror du vil kunne erfare det også om du har samme forsett som meg, men om du kjenner at det er der du skal begynne så gjør det.
For meg startet tanken på å ha det å lese hele Bibelen som et nyttårsforsett i møte med dagens tekst. Så kan du jo lure på hvordan fortellingen om vandringen til noen vise menn fra Østen kunne føre meg dit. Hvordan kan denne teksten bli til inspirasjon for hvordan noen vil innrette livet sitt mer enn 2000 år senere. Hva egentlig disse vise menn visste om den som de var på leting etter er noe usikkert. Vi leser at de var på leting etter Jødenes konge. Hva de hadde lest og visste om hva dette innebar vet vi lite om, men de hadde sett det som var tegnet for dem «vi har sett stjernen hans gå opp». De hadde sett tegnet på at han var kommet, og de ville finne han og tilbe han. Det var så viktig at de la ut på en reise, som treffende beskrives i en av våre julesanger på denne måten «Og tel og med tre vise menn, dom rei i flere da’r, og ingen visste vegen og itte hen det bar». En reise som de ikke visste hvor det ville føre dem, men de ville finne Jesus. Det målet var viktigere, enn det geografiske målet som reisen måtte føre dem til.
De vise menn lot seg lede av en stjerne, og de lot seg lete mot å finne et bestemt geografisk sted. Der hvor Jesus var. Hvordan er dette relevant for oss i dag? Jeg fikk hjelp til å se det gjennom noe av det vi synger i salmen «Deilig er den himmel blå». «Vi har og en ledestjerne, og når vi den følger gjerne kommer vi til Jesus Krist. Denne stjernen lys og mild, som kan aldri lede vill, er hans guddomsord det klare, som han lot oss åpenbare for å lyse for vår fot».
I dag finner vi ikke Jesus noe bestemt geografisk sted, i alle fall ikke et sted mer enn andre steder. Vi finner han ikke mer i Betlehem, hvor han ble født, enn noe annet sted, vi finner han ikke i graven der han ble lagt – for graven er tom. Vi kan finne og oppleve han i kirken, men også utenfor kirken. Det sies om ei som jobbet i et av de mest grufulle fengslene i Sør-Afrika, og som greide å dele evangeliet med fanger der, at hun ble spurt hvordan hun fikk Jesus inn i fengselet. Svaret hennes var at hun hadde ikke fått Jesus til fengselet, han har alltid vært der, men hun hadde fått hjulpet fangene til å se det. Vi trenger også å få åpnet øynene for å se at Jesus er der vi er, i våre liv.
Jesus er tilgjengelig alle fysiske steder, men først og fremst møter vi han i Guds ord – Bibelen. Der kan vi bli kjent med Jesus, hvem han er, hva han har gjort og hva han gjør fortsatt i dag. Derfor, om vi vil bli ledet inn til et møte med Jesus, til å kunne være sammen med han og tilbe han, så går ikke reisen til et bestemt fysisk sted, det går inn i Guds ord.
Mange av dere vet at jeg har en fritidseiendom på Hamarøy, og at jeg er veldig glad i å være der. Jeg har vært der mange ganger, men likevel er det slik at jeg kan komme dit og oppdage nye ting, kanskje se ting fra en litt annen vinkel. Kanskje er det noen ting hos meg som har endret seg, slik at jeg ser ting med et annet blikk. Eller kanskje er det naturen der som har endret seg, og som gjør at ting ser annerledes ut. Men, det kan jo også rett og slett være ting jeg har sett, men ikke husker å ha sett og som derfor virker nytt. Slik er det også når jeg leser i Bibelen, og det tror jeg at det også kan være for deg.
For, det kan jo være fort gjort å tenke at når du har lest Bibelen en gang, så er det ikke så mye nytt å se. Det er ikke min erfaring. Om jeg leser Bibelen på nytt, også vers som jeg har lest mange ganger, så kan det likevel være at jeg oppdager nye ting. Jeg oppdager nye sider ved det Gud sier til oss, og gjennom det også nye sider ved Jesus. Jeg kan oppdage nye sammenhenger, og som gjør at noe får en ny betydning. Noen ganger kan det også være at jeg gjenoppdager noe som jeg vet jeg har lest for mange år siden, og som bare har vært lagret bakerst i hjernen. Plutselig får det ny betydning, inn i en ny sammenheng. Det gjør at det kan være spennende å starte på en ny reise inn i Bibelen, lese det man har lest før og foreta en ny reise hvor man noen ganger vil kjenne seg igjen, og andre ganger bli overrasket over nye ting.
De vise menn visste ikke sikkert hvor deres reise ville ende. Det gjør ikke vi heller om vi begynner en ny reise inn i Guds ord. For noen vil en slik reise føre dem til et annet geografisk sted enn der de er i dag, for andre vil det vil det kunne lede dem inn i en ny tjeneste, og for andre igjen inn i en helt ny relasjon til Jesus, eller du kan få bekreftet at både sted og tjeneste er der du skal være. Det viktigste med denne reisen er ikke hvor det leder deg, og hva det leder deg til, men hvem det leder deg til. Et forsett om å bruke mer tid på å lese mer i Guds ord, er også et forsett (en viljeserklæring) om å bli ledet nærmere Gud og hans vilje med mitt liv.
Min utfordring til deg er derfor. Våg, du også, å ha et forsett om å gjøre en endring i livet ditt som har som hensikt å lede deg nærmere Gud. Del det med andre, om du vil dele det med flere eller bare en eller to helt nære, det er opp til deg. Så kan vi hjelpe hverandre, og oppmuntre hverandre, på den reisen vi begynner på. Selv om reisen kan se ulik ut, fordi vi starter fra ulikt utgangspunkt, så er målet det samme; å komme nærmere Jesus for å leve med han og tilbe han.
Ære være Faderen, og Sønnen, og den Hellige Ånd, som var, er og være skal en sann Gud fra evighet til evighet. Amen
Trosbekjennelse
