1 Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall.
2 Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria.
3 Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.
4 Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt,
5 for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn.
6 Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde,
7 og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.
8 Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin.
9 Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel.
10 Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket:
11 I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Den salvede, Herren.
12 Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.»
13 Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:
14 «Ære være Gud i det høyeste,
og fred på jorden
blant mennesker Gud har glede i!»
15 Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.»
16 Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben.
17 Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet.
18 Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte.
19 Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte.
20 Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.
Hellige Gud, hellige du oss i sannheten, for ditt Ord er sannhet!
For noen år siden fikk Geir og jeg en julegave der dette sto på gavelappen: «Det som er gammelt nytt for noen, er nytt nytt for noen, men godt nytt for alle». Inni pakken var det en bok som var laget i 1914. En andaktsbok av prest og dikter, Jonas Dal. Foran i boken skriver forfatteren at denne boken er tilegnet hans barn og barnebarn. Tittelen på boka er «Nærmere Gud». Forfatteren hadde et ønske om å gi noe av det han har opplevd med Gud videre til sine nærmeste – og siden han også lot det bli en bok, hadde han nok et ønske om at dette viktige budskapet ble delt til flere enn hans nærmeste.
Jeg må innrømme at vi nok ikke har lest særlig i denne gamle boka, da det er uvante bokstaver og gammelt språk. Men vi er uansett heldige som kjenner til dette han skriver om. Vi kan lese nyere bøker, og ikke minst kan vi lese i Bibelen om Jesu liv og gjerning, og om hva Gud sier til oss i dag og til alle tider.
Selv om jeg ikke har lest særlig i denne andaktsboka, vil jeg likevel i dag ta med salmen som er en del av andakten på julaften, i denne boken. Salmen kan synges på melodien «Barn Jesus i en krybbe lå”. To av versene er slik:
Velkommen Jul og Juletid
med Hilsen fra det høie;
velkommen og velkommen hid,
nu straaler hvert et Øie.
Gaa ind med Glæde, ud med Fred,
Ved ham som kom fra Himlen ned,
:/: Halleluja :/: Barn Jesus.
I Jesu Navn vi Haand i Haand
Vil smaa og store tage;
Her er ei Alder, er ei Stand
i Julehelgens Dage.
Gaa ind med Glæde, ud med Fred,
Guds Søn til Pris i Evighed;
:/: Halleluja :/: Barn Jesus.
Gå inn med glede – ut med fred – tenk så heldige vi er som får feire jul og kan ta del i feiringen av Jesu fødsel! Har du tenkt på hvor heldig du er som får feire jul?
At du sammen med din familie eller gode venner kan samles både til gudstjeneste og til juleselskap og sammenkomster de neste dagene.
Men, hva betyr det egentlig når vi sier at vi feirer jul?
Hva eller hvem er det vi feirer?
En jeg kjenner sa nylig at han visste ikke om han ville feire jul. For hvorfor skal vi feire jul når den jula vi ser rundt oss nesten ikke minner oss om Jesus i det hele tatt?
Ja, hva er det egentlig vi feirer når vi pynter, baker og forbereder oss til jul?
Hvem er det sin bursdag vi feirer?
Jesus – ja, han som ble født for over 2000 år siden. Han som vi tenker på som barnet i stallen, i krybben. Vi kan se for oss den lille familien i stallen, og vi kan se bilder og julekrybbefigurer over alt som minner oss om dette underet.
Det er jo ikke uvanlig å feire fødselsdagen til viktige personer.
Men vet vi med sikkerhet hvilken dato Jesus ble født, kan vi feire fødselsdagen når vi ikke er sikre på datoen?
Hvilken fødselsdato har du? Bruker du alltid å feire dagen din på rett dato? Jeg er født 16. oktober, og jeg har vokst opp på gård der vi blant annet dyrket poteter som ble solgt videre. Midt i oktober var en veldig passelig tid for potetopptaking, og derfor er minnet mitt at jeg veldig sjelden feiret bursdag på riktig dag. Poteten kom først, og det var jo helt greit. Min fødsel og feiring av min dag var like reell selv om det ikke var nøyaktig på fødselsdagen vi feiret.
Vi ler gjerne litt av det, men noen kloke hoder har forsket og kommet frem til at de som feirer flest bursdager lever lengst. Det er jo en morsom greie å minne hverandre på, men det er noe i dette.
Det var ikke vanlig for folk flest å feire fødselsdagen i før i tiden. Det var kun stormenn som feiret slikt. Vi vet ikke datoen, men vi vet at Jesus at han ble født i Betlehem, at Maria var mor hans og Josef ble regnet som faren. Skriftlig materiale forteller at Jesus har levd på vår jord. Vi kan derfor med stor frimodighet feire hans fødselsdag.
Hvis vi regner 1700 år tilbake så kommer vi til året 325. Da skjedde det noe viktig i en by som ligger i dagens Tyrkia. Her var viktige folk fra ulike kirker i verden samlet, og mange har sikkert hørt om kirkemøtet i Nikea. Og her ble det blant annet bestemt at den 25. desember skulle regnes som Jesus sin fødselsdag og feiringen av denne dagen begynte med pavens godkjenning i Roma noen år senere.
Vi har feiret Jesu fødselsdag i Norge i over 1000 år, og andre steder i verden i rundt 1700 år.
Det at vi feirer jul er med på å holde liv i Jesus. Når vi hver søndag i gudstjenesten feirer Jesu liv, hans død og oppstandelse, så er vi med på å holde liv i han. Troen på han gjør at han blir levende når vi deler livet vårt med han og når vi deler Jesus med andre, og hverandre.
Så når vi nå feirer jul – og feirer at Jesus kom til vår jord, så skal vi få gjøre dette i glede og takknemlighet til han som sendte sin Sønn til vår jord, og han som kom til vår jord. Han, Jesus, som ble sendt til oss som en glede til hele folket. Vi feirer han som kom til oss Frelser og Messias.
Det er mye fra juleevangeliet og fra Bibelen vi kan både undre oss over og glede oss over. Og det er kanskje lett å tenke – dette juleevangeliet har jeg hørt så mange ganger før – hva er nytt i år? Ja, det er jo det som er så fantastisk med en ekte og sann historie – det er stadig noe nytt å oppdage. Og det du oppdager kan for eksempel handle om ditt forhold til Jesus, eller Guds kjærlighet til deg.
For eksempel – når vi leser i juleevangeliet at Jesus ble født i en stall, og at de første som fikk beskjed om dette barnet – kongen – som var født – det var noen gjetere ute på markene utenfor byen. Disse som ble sett ned på fordi de ofte var fattige og skitne, og som folk helst ikke ville ses sammen med. De var de første som fikk møte Jesus.
Tenk om Jesus, som er vår Konge, hadde blitt født i et slott eller herskapshus i Jerusalem? Hvem ville da fått møte ham, hørt englesangen og og tilbedt ham? Ville tjenerne sluppet inn ande enn de vise menn?
Vi skal få glede oss over at Gud sendte Jesus til jord på den måten han kom.
På den måten viser han at Jesus er for alle. For ung og gammel, fattig og rik. Han gjør ikke forskjell på hvem som skal få bli kjent med han og møte han. Så feir jul med sin glede og barnlige lyst. Feir barnet som ble født i Betlehem, og feir han som kom og vart heimens frelsar. Han som vart sendt fordi det er sant det som vi kan lese i Bibelen, i Johannes evangeliet kap 3, vers 16 og 17, og som vi skal minne hverandre om til slutt nå.
«For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv;
for Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulde bli frelst ved ham.»
Velsignet og god jul til oss alle!
Ære være Faderen og sønnen og den Hellig ånd, som var er og være skal en sann Gud fra evighet til evighet. Amen.
