46 Da sa Maria:
«Min sjel opphøyer Herren,
47 og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
48 For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom.
Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
49 for store ting har han gjort mot meg,
han, den mektige; hellig er hans navn.
50 Fra slekt til slekt varer hans miskunn
over dem som frykter ham.
51 Han gjorde storverk med sin sterke arm;
han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.
52 Han støtte herskere ned fra tronen
og løftet opp de lave.
53 Han mettet de sultne med gode gaver,
men sendte de rike tomhendte fra seg.
54 Han tok seg av Israel, sin tjener,
og husket på sin miskunn
55 slik han lovet våre fedre,
Abraham og hans ætt, til evig tid.»
Hellige Far, hellige oss i sannheten, ditt Ord er Sannhet.
Har du begynt å glede deg til jul? Det er et spørsmål ikke bare til barna, men også til de voksne. Er vi begynt å kjenne på glede over at det snart er jul? Ja, men er jo ikke ferdig med all maten som skulle lages, har fortsatt noe igjen å vaske, og så var det disse julegavene da – hva i all verden skal jeg kjøpe til de som har alt.
Det er fort gjort å la slike spørsmål være med og dempe gleden fram mot jul. Men, gleden er en sentral del av julen, og den skal vi ta på alvor. I Luk 2, 10 sier engelen «Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele verden». Om vi ikke tar vare på gleden, da går vi glipp av en viktig del av julen. For meg er teksten som vi leser sammen i dag en tekst som hjelper meg til å finne fram gleden over det som vi får feire i julen, følelsen er litt som Roland Utbult synger i en av sine sanger «Då skal gledjen bryta fram». Selv om den sangen handler om det som skal skje når vi alle samles igjen, så er det litt av samme følelsen med denne teksten. Jeg kjenner at gleden bryter fram.
Og så er det noe med denne gleden som bryter fram i denne teksten som også gjør den lettere å forkynne og å dele. For dette er ikke en glede som kommer fordi nå er alt bare fryd og gammen, nå er det ingen problemer lenger. Hun som bærer fram denne lovsangen er slett ikke i en situasjon hvor alt er bare fryd og gammen. En 13 år (kanskje) gammel jente, ugift og som er gravid. Mannen som hun er forlovet med er usikker på hva han skal gjøre, skal han forlate henne - eller.
Hva er det som gjør at gleden bryter fram hos Maria? Det er ikke hvem hun er, hva hun har gjort, gleden springer bare ut fra det som Gud har gjort, gjør og vil gjøre. Det er en glede som springer ut av takknemlighet for det Gud gir. Takknemlighet har den fordelen at det retter fokus bort fra oss selv. OM du er takknemlig for noe som noen har gjort for deg, da vendes fokus bort fra deg og mot dem. Sånn er det med Maria også, takknemligheten for det som Gud har gjort og gjør vender blikket bort fra henne selv, og hennes situasjon. Ikke som en virkelighetsflukt, men som noe hun tar med seg og som gir styrke inn i virkeligheten.
Hvor relevant ville vi opplevd denne teksten om Marias lovsang handlet om det hun fikk til. Da ville vi enten kunne tenke at dette får jeg til bedre selv, eller dette får jeg aldri til. Nå slipper vi å sammenligne oss med Maria, eller noen som helst andre, det handler ikke om hva vi får til – men hva vi har fått.
Maria lot gleden slippe til, midt i alt det som var vanskelig. Hun flyktet ikke fra virkeligheten, men tok med seg gleden over alt det Gud har gjort og gjør inn i den virkeligheten som hun stod i. Det er noe vi også kan ta med oss fra denne teksten. Vi har utrolig mye å være takknemlig for, mye av det kan vi særlig få lov til å erfare nå i julen. Alt det kan vi få ta i mot og ta med oss inn i resten av livet, der vi også ser motgang og prøvelser, det vi ikke får til og det som blir ødelagt. Gleden gjør ikke at vi flykter fra det som er vanskelig, men vi minnes om at livet ikke bare er vanskelig. Vi har en som går sammen med oss. Han, og gleden over at han går med oss, gir oss også styrke til å møte de vanskelige dagene og det vanskelige i dagene.
Så er det også en ting til som skjer med Maria, og som vi kan ta med oss. Hun greier ikke ti stille om den gleden som hun kjenner på. Det er en trykk-koker fylt av glede, og som det er umulig å stoppe. Gleden må fram, gleden må ut. Dette er noe som må deles med andre, og så er det blitt kilde til glede i generasjoner etter Maria.
Tenk om vi kunne glede oss på samme måte. Det nytter ikke at jeg sier «Gled dere!!!». Gleden kan ikke tvinges fram. Vi må hjelpe hverandre til å søke til Kilden til denne gleden, Gud. Det er ved å se hva han har gjort, og hva han gjør at vi kan finne den gleden som Maria opplevde. At den gleden preger oss på en slik måte at det ikke bare blir en styrke for oss i vår hverdag, men at det også blir en glede som smitter over til andre som vi møter på vår vei. At de kan få se at kilden til vår glede er Jesus, og den han er og hva han har gjort. At de kan få se at denne kilden også kan være en kilde til glede i deres liv, i deres hverdag, og at de, vi og alle kan få feire en jul med gleden i sentrum – uansett hvordan livet er akkurat nå.
Ære være Faderen, og Sønnen, og den Hellige Ånd, som var, er og være skal en sann Gud fra evighet til evighet. Amen
Trosbekjennelse
