35 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.
36 Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, bare Faderen.
37 Som i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer.
38 For i tiden før storflommen spiste og drakk de, giftet seg og giftet bort, helt til den dagen Noah gikk inn i arken,
39 og de skjønte ingenting før flommen kom og tok dem alle. Slik skal det være når Menneskesønnen kommer.
40 Da skal to menn være ute på markene; én blir tatt med, én blir igjen.
41 To kvinner skal male sammen på kvernen; én blir tatt med, én blir igjen.
42 Så våk da! For dere vet ikke hvilken dag deres Herre kommer.
43 Men det skal dere vite: Dersom husherren visste når på natten tyven kom, ville han våke og ikke la ham bryte seg inn i huset.
44 Derfor må også dere være forberedt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.
Hellige Far, hellige oss i sannheten, ditt Ord er Sannhet.
Vi nærmer oss slutten på kirkeåret, og neste søndag er det siste søndag i kirkeåret. En søndag som vi også kaller domssøndag, eller Kristi kongedag. Tekstene både i dag, og neste søndag, peker fram mot at en dag skal Jesus komme igjen. Han skal komme tilbake å ta et siste og endelig oppgjør med all ondskap. Da skal alt forgå, og Gud skal skape all ting nytt, men en ting skal bestå. Gjennom disse tider, gjennom alt det som skal skje så skal Guds ord bestå.
Dagens tekst formaner oss til å være forberedt på at denne dagen kommer. En dag skal det skje. Ingen kjenner dagen, eller timen, men en dag skal det skje. Vær beredt. Hvorfor er Jesus så tydelig i talen om dette? Ja, for det kan unektelig høres litt hardt ut. En skal bli med og en skal bli igjen. Hvorfor kan ikke Jesus være litt mer rund og mild i kantene? Jeg tror svaret finner vi slik det står i i 2. Peter 3, 9, selv om det der er svar på et litt annet spørsmål: «Herren er ikke sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå tapt, men at alle skal nå fram til omvendelse.» Han vil ikke at noen skal gå tapt, men at alle skal nå fram til omvendelse. Derfor må Gud være tydelig, fordi vi har et valg, og han vil at vi skal velge livet.
I alt det Gud taler til oss gjennom hele Bibelen ligger dette, «Han vil ikke at noen skal gå tapt». Han vil ikke at noen skal falle utenfor det evige fellesskapet med han. Det er den helt grunnleggende Guds vilje. Gjennom hele Bibelen kan vi lese om alt det han gjør for at vi ikke skal gå tapt. Alt, som kulminerer i at han lar sin egen sønn bli født som et lite barn i en stall, et liv som ender opp med døden, ja døden på korset. For vår skyld, fordi han over alt lengter etter fellesskap med oss. Med deg, og meg.
Denne advarselen som vi leser i dagens tekst, ja, for den kan også leses som en advarsel, minner meg mye i form om hvordan vi som voksne snakker til barn når vi ser at de kan komme til å velge noe som ikke er bra for dem. Ja, mer enn det, de kan komme til å velge noe som kan skille oss fra dem for bestandig. Da er vi tydelig i vår tale til barna om hva de bør velge, og hva de bør være på vakt mot. Vi gjør det fordi vi vil barna våre godt, ja – elsker dem. På samme måte som Jesus er tydelig i dagens tekst fordi han vil oss vel, han elsker hver eneste en av oss.
Forrige søndag (når jeg kom hjem fant jeg ut at det er neste søndag dette er en av lesetekstene 😊) leste vi fra 5. Mos 30, og der leser vi i vers 15: «Se, i dag har jeg lagt fram for deg livet og det gode og døden og det onde.» og videre leser vi i vers 19 «Jeg har lagt fram for deg liv og død, velsignelse og forbannelse. Velg da livet, så du og dine etterkommere kan få leve.» Gud vet hva han vil at vi skal velge, hver og en av oss. Han ønsker at vi skal velge Han, Livet, og samtidig er det et valg.
Hva er det vi oppfordres/oppmuntres/formanes til å velge? Med utgangspunkt i dagens tekst vil jeg trekke fram ett ord, Bibelen, Guds eget ord. I noen sammenhenger snakker vi om de 4 B-er (Bibel, bønn, brødsbrytelse og broderskap, kfr Apg 2,42), og jeg kommer innom noen av de andre «B-ene» som «støttefunksjoner» for å hjelpe oss på å holde fast på Guds ord.
Himmel og jord skal forgå, men Guds ord skal bestå. Dersom vi venter urolige tider, da er det lurt å holde fast på det som vi tror, eller vet, skal holde gjennom disse urolige tidene. At vi kan få hjelp til å stå på trygg grunn når det stormer omkring oss. Fordi vi står på fast grunn.
I Matt 7, fra vers 24 leser vi: «Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. 25 Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det var bygd på fjell. 26 Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. 27 Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort.» Forskjellen i denne fortellingen er ikke at den ene opplever storm, og den andre ikke. Forskjellen er om fundamentet for livet er slik at det tåler stormen. Teksten vi leser i dag omhandler også en storm. Den stormen som verden vil merke når Jesus kommer igjen. For det som skjer da vil virkelig ryste verden, og da er det viktig at har bygd ikke bare huset, men livet vårt på fjell.
Dersom vi tror at det ikke kommer noen storm, da ser vi heller ikke viktigheten av et solid fundament for huset. Noen ganger, når livet er på sitt beste, da kan det være vanskelig å se for seg at man skal bli rammet av en eller annen storm. Men, storm i livet kan vi oppleve alle sammen, når vi minst venter det. Det kan være sykdom, ulykker eller andre ting som virkelig ryster oss. Ett solid fundament gjør ikke at stormen ikke kommer, eller at vi ikke merker den, men at vi kommer gjennom den.
Hvordan den stormen Jesus snakker om i dagens tekst blir, det vet vi i beste fall bare delvis, når den kommer vet vi heller ikke. At den kommer, det vet vi. Alt det vi ikke kan si med sikkerhet betyr ikke at vi ikke skal være forberedt, tvert i mot, det gjør det desto viktigere at vi er forberedt.
Hva er det som gjør at et tre står trygt gjennom stormen. Er det de fine grenene, er det at den har mye frukt, eller at barken er jevn og fin. Det er ingen ting av alt dette ytre som gjør at treet blir stående. Det som er avgjørende er at det har dype solide røtter. Røtter som har søkt ned etter næring, funnet næring i alt det vi ikke kan se og ikke at røttene ligger i overflaten på jordsmonnet for liksom å få med seg alle begivenhetene. Et tre med grunne røtter blir for tatt av stormen og revet over ende, ett tre med dype røtter det blir stående.
Hvordan kan vi bli kloke bygningsmenn, hvordan kan våre liv få dype røtter? Hvordan kan vi bygge vårt liv på Guds ord på en slik måte at det bærer? Det er store spørsmål, og på store spørsmål finnes det ikke enkle svar. Så når jeg prøver å komme med noen svar så la det få være mine forsøk på å komme med noen svar, og så håpe at det kan være til hjelp for deg. Kanskje ikke alle for deg, men kanskje du også har noe å dele som kan være til hjelp for andre.
Jeg vil først si hva jeg tror det ikke er; Det betyr ikke at vi skal kunne hele Bibelen, men det betyr ikke at vi ikke skal prøve å få innsikt i hva Guds ord sier. Det betyr ikke at vi forstår alt, men likevel at vi prøver å forstå mer og mer.
Jeg tror derimot at vi ikke kommer utenom at det tar tid, for noen av oss betyr det at vi kanskje skal utfordre oss selv og hverandre på å bruke mer tid på å lese i Guds ord. Det er ulikt hvor mye vi opplever er mye. For noen er det fint å lese ett vers om dagen og bruke lang tid på å tenke hva det betyr for meg. For andre kan de lese mange kapittel hver dag, og det går stort sett lett. Gode vaner er i alle fall til god hjelp. En som jeg kjenner fortalte at da han ble helt slått ut så var det at han hadde en vane i å lese i Bibelen hver dag det som gjorde at han fortsatte med det, selv om det stort sett var det eneste han orket.
For deg som ikke leser så mye i Bibelen akkurat nå. I dag er det litt over 5 uker, ca 37 dager til jul. Både Matteusevangeliet og Apostlenes gjerninger har 28 kapittel. Hvis du velger deg en av disse bøkene, og leser ett kapittel hver dag, kan du ha som mål å ha lest gjennom boken til jul. Da har du også litt å gå på om det er en dag eller to hvor du ikke får lest. Ikke gi opp om det blir en dag du ikke får lest, les neste dag og så fortsetter du. Ikke la det du ikke fikk lest i går hindre deg i å lese i dag.
Be når du leser. Be Gud åpenbare ordet for deg, og hjelpe deg til å se hva han har ment med det du leser. Det må ikke være en lang og komplisert bønn, med mange fine ord. Men, rett og slett åpne hjertet for å invitere Jesus inn i den stunden hvor du leser.
Tro det du leser. Ha tillit til at det du leser er Guds ord. 2. Tim 3, 16-17 «Hvert skrift er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd». Ikke alt er like lett å forstå, ikke la deg hindre av det. Les videre. Det kan bli litt som når du løser et kryssord hvor det er et vanskelig ord du ikke får til. Gå videre, få på plass noen andre ord, og så ser du plutselig hva det vanskelige ordet var.
Les sammen med andre, og snakk med andre om hva du leser. Å lese Guds ord skal ikke være en konkurranse om hvem som har lest mest og fortest. Vi er ulike mennesker, og leser i ulikt tempo. Men, det å lese sammen, eller kanskje i alle fall avtale med en annen å lese det samme over en periode, kan hjelpe på motivasjon. Det kan hjelpe til at det blir gjort, og når vi samtaler om det vi har lest kan vi hjelpe hverandre til å forstå.
Det å lese sammen hjelper oss også mot han som vil at vi ikke skal lese. For om Gud vil at vi skal bygge livet vårt på fjell, på hans ord, slik at vi kan stå om stormen kommer, så har vi en motstander som både vil skape storm og som vil at vi skal falle når stormen kommer. Gud har gitt oss hverandre både som hjelp til å stå oppreist i stormen, men også for å hjelpe hverandre til å bygge det fundamentet i livet som gjør at vi står om stormen kommer. Og om vi faller kan vi hjelpe hverandre til å reise oss igjen. Fork 4. 10 og 12 «For om de faller, kan den ene hjelpe den andre opp. Men stakkars den som er alene! Faller han, er det ingen som kan reise ham opp.» Ved å lese sammen kan vi la ordet bli en gave vi har fått sammen, i stedet for en oppgave vi skal klare alene. Det er ganske stor forskjell på det
Guds ord taler både om hvem han er, hvem vi er, hva han har gjort for oss og hva han kaller oss til å gjøre. Alt dette er viktig, og det å lese bare med ett av disse perspektivene kan gi det vi kan kalle en «ubalanse» i troen, eller i livet. Om vi bare leser om hvem Gud er kan vi bli usynlige, om vi bare leser om hvem vi er kan Gud bli usynlig. Leser vi bare om hva Gud gjør for oss kan vi bli passive, og leser vi bare om hva vi skal gjøre så kan alt komme til å bli strev.
Selv om vi skal ha med alle disse aspektene når vi leser vil jeg likevel avslutningsvis særlig oppfordre deg til å lese og la deg utfordre på hva det betyr for ditt liv. Vi snakker ofte om å høre ordet. Men, jeg har lært at det ordet som brukes om å høre i Bibelen, ikke handler om passivt å lytte. Men, å aktivt lytte slik at det blir å gjøre. Når jeg oppfordrer til å gjøre er det ikke for å fremme prestasjon, men fordi vi preges av det vi gjør, og ved å gjøre det ordet taler til oss blir vi enda mer preget av det.
Alt dette slik at vi sammen kan hjelpe hverandre til å bli bevart i troen, og bli stående med ordet som det fundament som bærer oss også den dagen Han kommer igjen.
Ære være Faderen, og Sønnen, og den Hellige Ånd, som var, er og være skal en sann Gud fra evighet til evighet. Amen
Trosbekjennelse
