Joh 15,9–12 Som jeg har elsket dere

9 Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet!
10 Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet.
11 Dette har jeg sagt dere for at min glede kan være i dere og deres glede kan bli fullkommen.
12 Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere. 

Hellige Far, hellige oss i sannheten, ditt Ord er Sannhet.

Hva er kjærlighet? Spør en nyforelsket tenåring og en person som har vært gift i 50 år, og jeg tror du vil få vidt forskjellige svar. Svar som nok vil betone ulike sider av hva kjærlighet kan være. Siden vi alle er ulike mennesker er det også ulikt hva vi opplever som kjærlighet. For noen vil det å få en klem av noen du kjenner oppleves som et uttrykk for kjærlighet, mens for andre vil det oppleves som om noen kommer alt for tett på. For andre vil det at du gjør noe praktisk for dem være et uttrykk for kjærlighet, mens andre igjen ikke vil tenke på det som et uttrykk for kjærlighet. Å finne ut hva som er kjærlighet mellom mennesker er ikke alltid lett, og blir det da lettere når vi skal snakke om hva som er kjærlighet i relasjon til Gud/Jesus?

Vi kan i alle fall ikke la være å prøve. Jesus sier i innledningen av dagens prekentekst, «som Far har elsket meg, elsker jeg dere» og så avsluttes teksten med «Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere». Det er altså en direkte linje mellom hvordan Gud elsker Jesus, Jesus elsker oss, og vi skal elske hverandre. Da må vi prøve å finne ut mer om hvordan Gud elsker, for det er slik vi skal elske. Denne talen kommer ikke til å trekke fram alt, men noen momenter, som da igjen utfordrer oss i våre liv. Vi leser i 1 Joh 4,8 «for Gud er kjærlighet». Gud er kjærlighet, det må vel da kanskje si at alt det Gud gjør er et uttrykk for kjærlighet. Da kan vi kanskje se hva Gud gjør og gjennom det se hva kjærlighet er, slik Gud presenterer det.

I begynnelsen var Gud, men Gud var ikke alene. Vi leser i 1. Mosebok kap 1 at Guds ånd svevde over vannet. Og så leser vi i Joh 1 at I begynnelsen var Ordet (Jesus). Allerede fra begynnelsen har det vært et fellesskap, en treenighet. Så skaper Gud mennesket, han skaper det til å leve i fellesskap med Han. Og når han har skapt mennesket ser Gud at det ikke er godt for mennesket å leve alene «Jeg vil lage en hjelper av samme slag». Allerede fra side 1 i Bibelen løftes fellesskapet fram, fellesskapet i treenigheten, mellom Gud og mennesker, og mellom mennesker. I alle disse fellesskapene har Gud lagt kjærligheten, fellesskapene er der fordi Gud som er kjærlighet ville det. Fellesskapene er der som et sted hvor vi kan gi og ta imot kjærlighet. Og bare for å presisere det, den kjærligheten som vi her snakker om strekker seg ut over den som vi finner i et ekteskap. Det vi snakker om her er den kjærligheten Gud har lagt i oss og som skal prege vårt møte med alle mennesker. Fellesskapet er et sted for å oppleve kjærlighet, og kjærlighet er limet i fellesskapet.

Mennesket faller i synd. Hva skjer da med kjærligheten fra Gud. Den blir ikke borte, han slutter ikke å elske oss selv om vi er blitt en del av syndefallet. «Kjærligheten er tålmodig» «Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt». (1 Kor 13, 4 og 7). Å, som Gud har lengtet og ventet etter at vi skal vende tilbake til Han. Alle de tårene han har grått over mennesker som vender seg bort fra han, tårer som kommer fordi han elsker oss og ikke kan utstå å leve adskilt fra oss. Men, han gir ikke opp, han lengter etter at vi skal vende tilbake. Bare tenk selv, finnes det noe som er mer smertefullt enn kjærlighet som ikke blir gjengjeldt, som ikke blir tatt imot. Slik er det også for Gud, men han fortsetter å gi av sin kjærlighet; tålmodig, utholdende og med håp. «Er vi troløse, så forblir han trofast. For han kan ikke fornekte seg selv» 2 Tim 2,13. Og i 2 Pet 3,9 leser vi «Herren er ikke sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse». Guds kjærlighet strekker seg ut over de som allerede har tatt imot Jesus, den strekker seg ut til alle. Og i sin tålmodighet venter han med å oppfylle sitt løfte om at Jesus skal komme igjen. Han venter i kjærlighet til de som ikke har tatt imot.

Guds kjærlighet setter grenser. Allerede da det bare var Adam og Eva satte Gud grenser – de kunne ikke spise frukten av kunnskapens tre – han satte grensen for at mennesket skulle kunne leve i fullkomment fellesskap med han. Senere ga han Israelsfolket de 10 bud ikke som en straff fra Gud, eller et ønske fra Gud om å begrense livsutfoldelsen. Han ga dem For å vise at han fortsatt ønsket at vi skulle leve i fellesskap med Han og hverandre. 10 bud om hvordan å leve i en god relasjon til Gud og hverandre. Å tenke at de 10 bud er gitt oss for å begrense våre liv er egentlig en mistillitserklæring til Gud. Gud er uendelig glad i oss, og alt han gjør for oss og mot oss er uttrykk for hans kjærlighet. Bare les budene og se hvordan de, hver for seg og samlet, ønsker å verne om relasjonen til Gud og oss imellom.

Guds kjærlighet er en kjærlighet som er villig til å ofre, også når mottakeren ikke har fortjent det. Rom 5,8 «Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere», og som vi leser det i Fil 2 «Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget tok på seg en slaveskikkelse og ble mennesker lik…og ble lydig til døden, ja døden på korset». Det var ingen som hadde fortjent at han gjorde det, men hans kjærlighet til oss tvinger han – og takk og lov for det

Hans kjærlighet når lenger enn det som forventes, og til andre enn de som forventer det. Noe av det som kjennetegner Jesu vandring på jorden er hvordan mange som anså seg selv som rettferdige ble sinte på Jesus fordi han hadde kontakt med mennesker som de mente ikke fortjente det. Jesus snakket med samaritanske kvinner, med tollere, med mennesker som hadde opplevd at livet gikk i stykker. Mens fariseere og skriftlærde ofte hadde et behov for å markere avstand til de som var utenfor det gode selskap så hadde Jesus behov for å komme nær disse menneskene. Han var ikke redd for hva deres liv kunne smitte han med, men gledet seg heller over hvordan han kunne smitte dem med det han hadde. På mange måter skulle dette siste avsnittet her være unødvendig etter det forrige om Jesu kjærlighet som er villig til gi også når mottakeren ikke fortjener, for ingen har fortjent. Men, noen ganger blir vi fristet til å tro at vi har det, og da hjelper disse andre fortellingene om hvordan Jesus møtte mennesker oss til å se at vi alle trenger Han og at Han kom for alle.

Guds kjærlighet ble ikke borte den dagen Jesus dro opp til himmelen. Guds kjærlighet er fortsatt tilstede, og her kommer dagens utfordring. For så langt har det forhåpentligvis vært fint å høre om Guds kjærlighet. Men, Jesus avslutter altså dagens tekst med «Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere». Guds kjærlighet skal altså ikke stoppe med at den er gitt oss, men vi skal gi videre – slik som han har gitt oss.

I fellesskapet, vi er skapt til å leve i fellesskap med han og hverandre. Der skal vi kunne både få og ta imot kjærlighet, og det skal også være et sted hvor vi kan øve oss på både å gi og å få kjærlighet. Begge deler kan være vanskelig, og hvis noen gir og gir, men ingen tar imot, så kanskje de mister motet. Alle trenger vi både å gi og få. Og dette gjelder ikke bare i menighetsfellesskapet, vi kalles til å ta Guds kjærlighet inn i alle de fellesskap vi er en del av, jobb, skole, nabolag osv. Vi kan være med å la alle disse små, eller store fellesskapene bli preget av at Guds kjærlighet blir gitt og tatt imot

Vi trenger å øve oss i en tålmodig kjærlighet. I en verden som går fortere og fortere, og vi helst skal ha svar før vi spør, er tålmodighet vanskelig. Men, noen ganger kreves det at kjærligheten er tålmodig, at ting får ta den tid som det trenger. Tålmodighet er ikke lett, og det blir ikke lettere når kjærligheten også må utholde, tåle og tro alt i møte med mennesker som ikke gir den respons som vi ser etter. Tro meg, Gud vet hvordan det er. Han kaller oss til å fortsette å elske, slik som han har gjort, aldri miste motet. Da trenger vi hverandre, og vi trenger å stå sammen i den kampen som kjærlighet noen ganger er.

Vi trenger også å møte mennesker med grenser, både for egen del og for andres del. En grenseløs kjærlighet er ikke en kjærlighet som ikke setter grenser, men en kjærlighet som består om grensene brytes. Vi setter gode grenser for barna, men elsker dem fortsatt om de bryter disse grensene

Guds kjærlighet har nådd til alle oss som ikke har fortjent det, og Jesu liv viste oss hvordan han i sin hverdag viste kjærlighet til alle de som var utenfor det gode selskap. Når vårt kall til å elske er å elske slik som han har elsket oss, da kalles vi til å elske de som ikke har fortjent det, de som ingen andre ser, eller de som de ser – men setter utenfor det gode selskap. Vi, alle vi som sitter her er møtt av Guds nåde og ufortjente kjærlighet, og Jesus ber oss gi videre på samme måte.

Hvordan dette ser ut i ditt liv kan jeg ikke svare på, og jeg kan heller ikke peke på mitt liv og si se på meg så kan dere se på hvordan dette skal løses. For dette utfordres jeg på like mye som dere. Det kan være mange grunner til at dette utfordrer oss, men en ting vi ikke kommer unna er at det tar tid. Nestekjærlighet og travelhet er som to motpoler, det går ikke sammen. Men, det handler ikke bare om hvorvidt vi har det travelt, det handler om hva vi bruker tiden på. Mennesker trenger å erfare at vi har tid til dem Og, en ting tror jeg vi alle skal ta på alvor. Dette er ikke valgfag. Jesus har ikke laget en timeplan til oss med noen timer bibel, noen timer bønn, noen timer med gudstjeneste og så kan du velge om du vil ta inn litt nestekjærlighet i timeplanen. Nei, dette er definitivt av de obligatoriske timene. Om du er i tvil hvorvidt Jesus tar dette på alvor kan du lese Matt kap 25, fra vers 31 hvor de som stilles på høyre side og arve riket er de som ga sultne mat, ga tørste drikke, tok i mot fremmede, kledde nakne, stelte syke og besøkte de som var i fengsel, mens de som ble stilt på den andre siden var de som ikke hadde gjort det.

Hvordan skal jeg få til dette i mitt liv? Det beste tipset jeg kan gi for hvordan dette kan få prege våre liv er at vi begynner med å ta imot Guds kjærlighet. For det er bare når vi har tatt imot den vi kan gi videre «Mine kjære, la oss elske hverandre. For kjærligheten er fra Gud» 1 Joh 4,7. Vi trenger Guds kjærlighet, og verden trenger at vi gir den videre. Og vi har fått dette fellesskapet, eller et annet fellesskap som du er en del av. Jeg håper vi alle er en del av et fellesskap, stort eller lite (det holder at det er to) som er så trygt og preget av Guds kjærlighet at vi tør utfordre hverandre til å leve det ut i praksis. At dere tør utfordre meg på hva dere tenker jeg bør gjøre annerledes og holde meg ansvarlig for det jeg sier jeg skal gjøre, at fellesskapet er slik at om noen utfordrer deg så er du aldri i tvil om at de som gjør det de gjør det fordi de vil deg vel og for at du skal få være det redskapet Gud vil for å nå ut til andre.

La oss være stille å tenke hvordan det kan se ut i vårt liv.

Ære være Faderen, og Sønnen, og den Hellige Ånd, som var, er og være skal en sann Gud fra evighet til evighet. Amen 

Trosbekjennelse