Matt 6,7–13 Vår Far

7 Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord.
8 Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det.
9 Slik skal dere da be:
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
10 La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
11 Gi oss i dag vårt daglige brød,
12 og tilgi oss vår skyld,
slik også vi tilgir våre skyldnere.
13 Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet.
Amen.

Denne søndagen kalles bønnens søndag. Bønnen ”Vår Far i Himmelen”, som Jesus lærte sine disipler, er den viktigste bønnen for vår tro. I snart 2000 år er denne bønnen selve kjennetegnet på den kristne tro. Evangelisten Matteus plassere bønnen «Vår Far» presist i midten av Bergprekenen, som sammenstiller de viktigste ord som Jesus lærte.
 
Bønnen og det å be er noe selvfølgelig for Jesus. Spørsmålet var: Hvordan ber vi rett? Som vi blir minnet om innledningsvis i dagens prekentekst: «Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik de gjør blant folkeslagene; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. 8 Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det.» Bønn er ikke først og fremst en prestasjon. Vi skal ikke be for å fremheve oss selv overfor andre. Gud vet hva vi har bruk for, allerede før vi ber om det. Derfor gir Jesus oss Bønnen «Vår Far». 

Det er mange grunner til at Jesus gir oss denne bønnen. Med denne bønnen forbindes vi med alle kristne i alle land. Den formaner oss om hvordan vi skal leve våre liv. Den trøster oss og reiser oss opp når vi faller. Den når inn til syke og demente som ellers ikke klare seg i egen kraft. Bønnen «Vår Far» gir oss sine ord, der hvor mine egne ord ikke rekker til, der hvor jeg ikke har egne ord. Den gjør oss til det som vi er: Guds barn.
Hver morgen og hver aften skal en kristen be bønnen ”Vår Far”. Slik anbefaler Martin Luther oss å gjøre. Bønnen setter oss i en relasjon til Gud, til oss selv, til vår neste og til verden. Bønnen gir oss ord som vi kan leve vår tro på. Bønnen lærer oss å leve som kristen. Bønnen som Jesus lærte oss, lærer oss å be. 

Bønnen Vår Far er veldig kort på hvert punkt, men samtidig rik på innhold. La oss se nærmere på hver enkelt bønn:
”Vår Far i Himmelen”. Det å påkalle Gud, det er å tro. Det lærer vi av Jesus som talte slik med Gud. Når jeg tiltaler Gud som Far, så distansere jeg meg fra meg selv. Jeg innleder en samtale med Gud som er så annerledes enn meg selv. Jeg viser Gud den tillit at jeg kan nå ham og at han er delaktig i mitt liv. Denne bønnen skaper fellesskap. Jeg ber ikke min Far, men Vår Far. Vi ber denne bønnen i fellesskap. Vi deler troen, vi bekjenner oss til Gud, Faderen, når vi ber. Dette fellesskapet hjelper meg til å be og til å leve i troen. 

«La navnet ditt helliges.» Martin Luther spør: «Hva menes med det? Guds navn er hellig i seg selv, men vi ber i denne bønnen at det også må holdes hellig hos oss. På grunnteksten står det åpent for begge deler. Gud kan hellige sitt navn, ved å gripe inn i historien og føre sin frelse fram mot det fullendte Guds rike, men Gud kan ikke holde sitt navn hellig. Det er det bare mennesker som kan gjøre gjennom en rett livsførsel. Begge deler hører med. Guds navn helliges når Gud blir trodd og når Guds vilje blir etterlevd. 

«La riket ditt komme. Hva menes med det? Guds rike kommer av seg selv uten at vi ber om det, men i denne bønnen ber vi om at det må komme også til oss. Hvordan skjer det? Det skjer når den himmelske Far, av sin nåde, gir oss sin Hellige Ånd slik at vi tror hans ord. Men denne bønnen betyr også at vi ber om at Guds verdier, som styre hans rike skal herske. Dvs. å stryke de svake, å være solidarisk med de mennesker som lever i sosial usikkerhet og ikke har noe arbeid. Ditt rike Gud skal komme. Med denne bakgrunn blir Jesus bønn påtrengende. Vi ber om at de marginaliserte mennesker får en plass ved bordet, at de som ikke har noe får en sjanse, der hvor kjærligheten regjerer, og ikke hatet.

«La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.» Denne bønnen bringer meg på avstand av meg selv. Jeg ber ikke om at det som jeg vil skal skje. Jeg skiller mellom Guds vilje og min vilje. Jeg aksepterer Guds vilje. Han vil det gode for meg, for min neste og for verden. «Ikke slik jeg vil, men som du vil». Slik ber Jesus i Getsemane hage før han tas til fange og dømmes til døden. Men Gud har kunngjort sin vilje med meg, min neste og verden. Det han vil er fredstanker, rettferdighet og frelse. Denne bønnen røper en tillit til at Guds vilje er god, og er en bønn om at de krefter som river ned og kjemper mot Gud må tape terreng. Når jeg ber «La viljen din skje» erkjenner jeg at Gud hersker i verden og utover verden. Gud hersker før denne Verden ble skapt og hersker når denne jorden ikke lenger er. Vi er ikke tapt i verdensaltet. Vi er villet av Gud, og han er med oss til verdens ende og utover denne. 

«Gi oss i dag vår daglige brød». Denne bønnen handler om annet enn tørt brød. Det handler om sunnhet, trofaste naboer, om godt vær slik at kornet kan vokse og bli moden. Slik skriver Martin Luther. Denne bønnen har politiske dimensjoner. Med denne bønnen regnes alle mennesker med alle som mangler daglig brød, sunnhet, familie og naboer. Og disse finnes både i vårt land, men også i Afrika og i Latin-Amerika. 
Vårt daglige brød. Det er en gave å få det som jeg har bruk for for livet mitt. Det er en Guds gave. Jeg lever av hans Nåde og av hans velsignelse. 

«Og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.» To ganger om dagen om vi følger Luther sin henvisning om å be Vår Far morgen og kveld, så minner vi oss om at vi skal tilgi andres sin skyld.  «Likesom vi trenger brød, trenger vi også tilgivelse. Daglig.» Vi må aldri være for stolte for ikke å tilgi. Tolleren ba vær meg synder nådig, og han gikk inn til Guds rettferdighet. Herre tilgi oss det vi har gjort mot den verden som du har skapt.

«Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.» Hvorfor eksisterer det onde? Hvorfor fristes vi av det onde? Hvor mye makt tildeler Gud det onde i denne verden? Selv Jesus må kjempe mot fristeren. Det gjelder de fristelser som er å ha makt. Det gjelder de fristelser som handler om å skille seg fra Gud og følge andre guder. Jesus står imot fristeren. Vi har bruk for Guds hjelp og bistand til å motstå fristelser hver eneste dag. Når vi gjør det vedgår vi at det onde er en realitet. Vi er ikke Herre over det onde i egen kraft.

«For riket er ditt og makten og æren i evighet.» Vi slutter bønnen med et blikk på Guds rike, Guds kraft og Guds herlighet. På dette beror vi og på dette retter vårt håp og våre handlinger.
I Herrens bønn ber vi: Din vilje. Ditt rike. Det dreier seg om Gud. Det dreier seg om det han vil. Om en verden som er slik som Gud forestiller seg den. Her formidler Vår Far helt tydelig: Se bort fra deg selv og se hen på Gud når du spør deg: Hvordan skal jeg leve? Hvem kan jeg hjelpe? Hva kan jeg gjøre for å gjøre hans vilje? Bønnen Vår Far blir da samtidig målestokk og formaning. Verden skal ikke være slik som jeg vil ha den. Den skal være slik Gud vil den. Ditt rike kommer. Din vilje skje i himmelen som på jorden.

Når vi ber Herrens bønn, så ber vi ikke fordi Gud har bruk for vår bønn. Gud klarer seg fint også uten vår bønn. Vi gjør ikke Gud en tjeneste når vi ber. Nei vi ber fordi denne bønnen gagner nettopp oss selv. I bønnen trer vi et skritt tilbake. Vi ta livet vårt i øyensyn. Vi konsentrerer oss og spør oss hva som virkelig er viktig. I bønnen ser vi oss selv idet vi stiller oss selv og våre liv foran Gud. Jeg stiller meg foran Gud slik som jeg er med alle min feil, med mine svakheter, i min mislykkethet. Og slik som jeg er får jeg likevel være Guds barn. Med Jesus sine ord ber vi derfor også med full tiltro til Vår Far i himmelen at den allmektige Gud ser oss akkurat slik vi er. 

Deres Far vet hva dere har bruk for allerede før dere ber. Bønnen Vår Far tjener ikke det formål å gjøre inntrykk på Gud. Den tjener mye mer det å påvirke oss selv og å påvirke verden. For bønnen slik som Jesus ser den, skal føre til at vi retter oss mot Guds vilje. Ikke vår vilje, men Guds vilje skal skje på jorden. Det er ikke den sterkestes vilje som skal gjelde, men Guds nådige vilje. Det er ikke maktens lov som skal sette seg igjennom, men det er Guds barmhjertighets lov som skal råde. I bønnen stiller vi oss inn på denne Guds vilje og slik endre vi ikke Gud med bønnen, men vi endre oss selv og verden idet vi lever og handler. 

Bønnen er hjertes språk. Her er alt tillat. Vi må ta sjansen for at bønnen kan endre oss. Den som ber, risikerer å komme tilbake i en versjon som er forvandlet. Det må vi faktisk regne med. I bønnen trer vi inn for vår skaper og sier: Jeg er ditt barn og Gud sier: Jeg er hos deg. 

Slik skal dere be sa Jesus til sine disipler og med ordene til bønnen Vår Far bygger Jesus en bro for oss som vi sikkert kan gå på, når vi dag for dag søker Guds nærhet. Med disse ord kan vi lovprise Gud og vi vinne vår frelse. 
Så sikkert som det er at denne bønnen fører oss til Gud like selvfølgelig er det også at den forbinder oss med andre mennesker. Frels oss fra det onde. Det onde finnes, men troen viser oss også at det gode finnes og setter seg igjennom. Det onde får først dominere dersom troen på det gode falmer og mister sin kraft. Det onde får overhånd dersom vi overser og ser bort fra Guds gode vilje i våre liv. 

Amen. 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet.