Det gikk så det grein. Ja, det var så de nesten ikke trodde det de var med på.
Jesus hadde sendt ut sine 12 disipler. «Så gikk de ut og forkynte for folket at de skulle vende om. De drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem.» v 12.
Nå var de oppspilte tilbake og ga rapport.
Her om dagen var det 11 menn som kom inn til pause, og de trengte neppe å avgi rapport. Hva som ble sagt i Bodø/Glimts garderobe vet vi kanskje ikke, og oppspilte var spillerne kanskje ikke. Nå trengte det en skikkelig pep-talk. (Håper Kjetil ikke bare kjefta)
Var det pep-talk disiplene var ute etter?  Så de kunne fortsette den givende tjenesten?
Jesus vil noe annet og mer, slik det oftest er.
«Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!»
De trengte pause og god hvile. Få tilbake kreftene. Som ved all trening, så er hvilen imellom nesten det viktigste om en ikke skal utarmes. Det er pausen som på en måte bygger.
Avbrudd med god hvile var hva de trengte. Det samme trenger vi. Å finne stillhet hos Jesus går aldri av seg selv. Jeg vegrer meg nesten mot å bli pensjonist, for «dere» har det jo så travelt. Hvile og samle krefter hos Jesus er ett av dagens hovedpoeng. 
Jesus bad dem med på retreat, men den ble ikke lang. Noen kilometers båttur er ikke veldig mye.
Så bryter livet inn, slik det ofte skjer. Folket var kommet rundt nordenden av Genesaretsjøen og sto og ventet når båten la til land. «Kom til meg» (Matt 11,28) hadde Jesus sagt, og nå kom de virkelig.
Jesus bryr seg. «Han fikk inderlig medfølelse med dem,» - Egentlig et sterkere uttrykk enn det kommer fram på norsk.
Nå tar han seg av alle, og han bryr seg om hele mennesket. Derfor gir han dem to slags brød.
Først underviser han dem. Han gir dem av seg selv, han som er «LIVETS BRØD» (Joh 6,48)
Så gir han dem vanlig mat for kroppen. Fordi begge deler er viktig. Både og.
Brødunderet har blitt kalt det største av Jesu under og det minst viktige.
Minst viktig, kanskje i betydning av at dagen etter ville de være like sultne.
Samtidig er det viktig. Alle evangelistene forteller om det, og Jesus gjentar til og med underet. I Markus 8,1ff metter han 4000, og disiplene var fortsatt overrasket?
Det er viktig, ikke minst fordi vi her får en stråle av Guds herlighet og makt.
Et under, som er noe vi ikke kan kalkulere med, men som Gud er mektig til å la skje.
Men hvorfor gjør han ikke et helt annet under? (Typisk menneskelig å kreve mer??)
Kunne han ikke heller gjort under med disiplene, så de bare fikk ny energi uten å hvile. 
Så de slapp å ta pause når de nå virkelig var «i støtet»?
Nei, vi lever her i denne verden. Vi er mennesker slik han har skapt oss. Mennesker som Gud vil bruke slik vi er. Med alt det vi klager på av mangler og begrensinger.
Som disiplene skal vi ta i bruk det vi har fått. Om det ikke er fisker og brød, så har vi fått litt av hvert.
«Dere skal gi dem mat!»
De reagerer «med ironi, nesten til det småfrekke.» (Sitat O Skjevesland.)
«Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?» 2 årslønner. 
De glemte hvem de var sammen med. Nå får de oppleve at Jesus gjør under gjennom deres hender, når de bare gjør som han sier.
Mengden fikk kanskje ikke engang med seg hva som skjedde, bortsett fra at de ble mette?
Og hva skjønte disiplene av det hele? Når det samme skjer på nytt er de like overrasket.
Etter teksten kommer Jesus gående på vannet, og steg opp i båten. «-Men de var helt ute av seg av forundring, for de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødrene; hjertene deres var harde.» 6,51-52.
Sterk eller svak tro, harde hjerter eller ikke – det er Jesus som handler!
Et brødunder som er utrolig slik Jesus er det. Det er måltidsfellesskap. Med mennesker, og ikke minst Jesus. Det er dette han inviterer til. Ta imot det han gir. Også når han gir seg selv.
Brødunderet peker sterkt på nattverden hvor han bryter brødet og gir seg selv.
«Jeg er livets brød --- Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen.» Joh 49-51
 Kallet fra fotvasken skjærtorsdag gjentas. Det handler om å vise omsorg og gjøre som Jesus.
Bruke det vi har fått og gjøre det vi kan. Kom forresten ikke å si at du ikke fikk noe.

Så blir kanskje spørsmålet: Er bodøfolk sultne? Hva skal vi gi eller hva skal vi gjøre?
Vi kan i alle fall by på oss selv, og så invitere til Jesus når vi får sjansen. 
De fleste vil kanskje ikke høre, og ser aldeles ikke at de trenger Jesus. Men hva med resten?
« - de var som sauer uten gjeter.»  I dag vil vel «ingen» ha en gjeter. En som viser vei, og kan mene noe om våre veivalg. Det skal vi da ha oss frabedt!
Samtidig velger folk seg ledere. På nettet, i sosiale medier eller i politikken. En slags ultra-høyrebølge skremmer mange. Hva gjør vi om flertallet forkaster demokratiet?

Nå gjelder det i alle fall å følge Jesus som sier: «Jeg er den gode gjeteren.» Joh 10.10
La han være Herre i vårt liv, han som tross alt virkelig er Herre over alt.

Brødunderet skjedde om våren mens det ennå var frodig og grønt.
La oss runde av med å repetere salme 23. 
Som en salutt for våren og livet, maten, fellesskapet, tjenesten og ikke minst han som er livets brød.

Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. 
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

Kjetil Karlsen, Bodø 4.mai 25