1 Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind.
2 Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?»
3 Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham.
4 Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide.
5 Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.»
6 Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden, laget til leire med spyttet og smurte den på mannens øyne.
7 Så sa han: «Gå og vask deg i Siloa-dammen!» Siloa betyr utsendt. Mannen gikk dit og vasket seg, og han kom tilbake seende.
35 Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut, og da han møtte ham, spurte han: «Tror du på Menneskesønnen?»
36 Han svarte: «Hvem er han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?»
37 Jesus svarte: «Du har sett ham, det er han som snakker med deg.»
38 «Jeg tror, Herre», sa mannen. Og han tilba ham.
Hellige Far, hellige oss i sannheten, ditt Ord er Sannhet.
Nå er jeg litt spent. Hva gjorde du med utfordringen som du fikk av meg for 2 uker siden?
Det kunne vært spennende å høre hver enkelt av dere fortelle. Vi skal ikke ta det her i offentlighet, men for dere som har noe å fortelle; del det. Del det med oss andre, ikke for at vi skal se hvor prektige dere er, men for at det skal kunne være til inspirasjon for oss som ikke fikk det til. For de som ikke var der for 2 uker siden så kan jeg gjenta utfordringen:
Så la det være en utfordring til oss alle i dag. Hvordan vil vi la mennesker rundt oss merke at vi er lys og salt i verden. Resten av dagen i dag, eller i løpet av uken. Gjør en avtale med deg selv, eller med andre, om hvordan du ønsker å se dette i ditt liv. Ikke for at vi skal sammenligne oss med hverandre, men fordi hver enkelt av oss trenger å bli utfordret.
Når Guds ord utfordrer oss så det for at vi skal kunne måle oss opp mot hverandre. Det er fordi Gud kaller oss til endring, til å la oss endre av ham og bli mer og mer lik den versjonen av oss som Gud ønsker at vi skal være.
Var du her for 2 uker siden, men husker ikke helt hva det ble til eller kanskje til og med husker at dette gikk ikke så bra. Vi kjenner oss igjen i Rom 7,19 « Det gode som jeg vil, det gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg». Fortvil ikke. Guds nåde dekker også dette, at vi ikke får til å være slik som vi ønsker. Ikke la det hindre deg i å fortsatt vandre med Gud. Gud strekker ut sin hånd til deg, og vil reise deg opp igjen om du har falt. Det trenger du aldri å tvile på.
Og om du var her for 2 uker siden eller ikke. Det dukker stadig opp nye muligheter til å bli utfordret, så også i dagens tekst. Utfordringene ligger ikke der som en uendelig rekke av uoppnåelige krav. De ligger der fordi vi får lov til å være redskap for Gud, redskap for å nå nye mennesker med hans kjærlighet med hans evangelium. Gud kan bruke deg og meg til det som er det aller viktigste på jord, å nå nye mennesker med evangeliet – godt nytt.
Det er mye som kan sies om dagens tekst, og dersom vi leser hele dette kapitlet som teksten er hentet fra så er kanskje det mest framtredende møtet mellom Guds kjærlighet og menneskers smålighet. De som kjenner meg godt vet at jeg normalt ikke er en person med følelsene utenpå, men akkurat dette – den utrolige småligheten i møtet med mennesker som har fått livet forvandlet til det bedre – da kjenner jeg at jeg også faktisk har andre følelser enn det å være sulten.
Teksten i dag kan vi i korte trekk si handler om å bli sett, å få se – menneskelig talt, og å få se – åndelig talt, altså å få se Jesus. Den blinde mannen var utenfor alt dette i det dagens fortelling begynner. Han blir ikke sett av menneskene omkring han, han ser ikke og han ser ikke. Så møter han en som ser han, og det er der forvandlingen begynner. Han blir sett av Jesus, han får synet igjen, og til sist får han også se Jesus. Hver for seg utrolig stort for den blinde mannen. Ja, det største er selvsagt der hvor teksten i dag slutter med at han får se Jesus. Det er det som forvandler livet hans for alltid, ikke bare for det livet som er her og nå. Men, det gjør ikke det som skjedde først uviktig, og det begynte med at den blinde mannen ble sett.
Hva ser vi hos andre mennesker, og hva kan vi lære av Gud – hva han ser? Når Jesus og disiplene møter en blind mann, er responsen fra disiplene spørsmålet om hvem som har syndet, han eller foreldrene. Et teoretisk teologisk spørsmål om hvorfor han har havnet i den situasjonen som han er i. Hva gjør Jesus? Han gjør to ting; For det første avviser han dette teoretiske spørsmålet «Hverken han eller hans foreldre har syndet», men han stopper ikke der. «Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbaret på han».
Jesus ser ikke bakover, han ser muligheten i nuet til å gjøre noe som har betydning for framtiden for denne mannen. Nå er muligheten til å forvandle denne mannens liv, nå er muligheten for å la denne mannen erfare at Guds rike er nær.
Da Jesus var i Synagogen i Nasaret, Luk 4,16 flg leste han fra Jesaja 61; «Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren». Så er Jesu enkle kommentar etter å ha lest dette «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på»
Det var jo på mange måter også det den blinde mannen opplever. Han fikk ikke bare synet igjen, som blind var han også fanget i sin livssituasjon og undertrykt av mengden. Men, nå får han ikke bare synet igjen, han blir også satt fri og får sin verdighet igjen, den verdighet som han i Guds øyne alltid har hatt.
Jesus, ja, han kan gjøre slikt. Men er dette relevant for meg? Ja, i høyeste grad. Selv om det er noe bare Jesus kan gjøre, så er det også utrolig hva vi kan få lov til å bety for andre mennesker. For meg handler det om at vi alle må få hjelp til å se og møte mennesker slik som Jesus møter denne mannen. Ta utgangspunkt i hvor det andre mennesket er og spørre hvordan kan jeg hjelpe deg videre. Om du møter en som har krasjet på sykkel, hva er det viktigste du kan gjøre for han; å finne ut hvorfor han krasjet eller å hjelpe han opp og slik at han får den hjelp som han trenger. Joda, skal vi kunne lære av våre feil så må vi finne ut hva som gikk feil, men først og fremst trenger han hjelp til å reise seg og få orden på sårene.
Vi møter hele tiden mennesker som har utfordringer i livet. Av ulik grad og av ulik karakter, og vi er der med jevne mellomrom alle sammen. For meg er denne teksten en påminnelse om at det første spørsmålet da ikke skal være hvordan i all verden havnet du i denne situasjonen eller enda mer en anklage i retning av at dette har du bare deg selv å takke for. Jesu møte med den blinde mannen viser oss at et hvert slikt møte med et annet menneske er en anledning til å vise kjærlighet, til å la Guds kjærlighet bli synlig i den andre personens liv. Som det står i vers 4 «Så lenge det er dag må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg». Legg merke til at Jesus her ikke sier at det han som skal gjøre, men vi. Hva er vel hans gjerning mer enn å la andre mennesker få se og erfare at de er verdifulle, og elsket av Gud.
Men, hva kan jeg gjøre. Kan Gud bruke meg til dette? Teksten fra 2. Mosebok sier oss mye om det. Moses var skråsikker på at Gud tok feil når han ville bruke Moses. Moses argumenterte lenge og vel med Gud om at han ikke var brukende til dette, og til slutt ble Gud «brennende harm» på Moses. Moses bøyde seg for Gud og lot seg bruke. Det ble ikke nødvendigvis en enkel og lettvint vei for Moses. Men, det ble Guds vei, og Moses fikk være til velsignelse for mange, både i hans egen tid og i mange generasjoner siden.
Ikke vær i tvil om at Gud kan bruke deg. Du må ikke kunne alt, eller ha alle svarene Gud har gitt deg noen helt unike egenskaper som gjør at du passer helt unikt inn i en situasjon i et annet menneskes liv. Du kan få lov til å bety en livsforvandlende forskjell for et annet menneske fordi du stanser opp og ser, ser det andre mennesket akkurat der han eller hun er. Det er ikke sikkert det alltid blir lett og lystbetont, men jeg sikker på at det blir til velsignelse for både deg og det menneske du er til for.
Jeg drømmer om at vi som menighet og fellesskap kan få være med å gjøre hverandre villige til å se mennesker vi møter med Guds øyne, som ikke først og fremst ser hvorfor de er der de er, men hvordan de kan komme videre. At vi som enkeltpersoner og felleskap kan være til for dem, gå en ekstra mil sammen med dem om det er nødvendig, og gjennom det også få være med å lede dem til Gud
Derfor blir ikke utfordringen denne gangen så ulik den du fikk for to uker siden. Utfordringen til oss alle blir å se mennesker som vi møter, se hva vi kan bety for dem. At vi i møte med mennesker tenker: «Nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på han/henne». Ikke gjør det stort og uoverkommelig, men øv oss i å se det store vi kan få lov til å bety for andre mennesker.
Dette er ikke først og fremst en utfordring fra meg som taler. Det er et rop fra mennesker som jeg er helt sikker på du kommer til å møte, og som trenger deg, som trenger å bli sett av deg. Og det er et kall fra Gud om å leve våre liv i tjeneste for Han og våre medmennesker.
Ære være Faderen, og Sønnen, og den Hellige Ånd, som var, er og være skal en sann Gud fra evighet til evighet. Amen
