Matt 5,13–16 Jordens salt og verdens lys

13 Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.
14 Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.
15 Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset.
16 Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!

Hellige Far, hellige oss i sannheten, ditt Ord er Sannhet.

Dagens evangelietekst er hentet fra begynnelsen av Bergprekenen, en av tekstene hvor Jesus virkelig utfordrer oss hvordan vi lever våre liv. Bare hør på overskriftene i fortsettelsen, og få et innblikk i hva dette handler om «drap og sinne», «ekteskap og skilsmisse» «ed og ærlighet» «Å gjengjelde ondt med godt» «Elsk deres fiender» «Gaver til de fattige». Jesus understreker i denne talen at det handler ikke bare om ordets bokstav, og ytre handlinger, det handler om ordets ånd – våre tanker, motiv og holdninger.

Hvis du virkelig har lyst til å bli utfordret på hvordan du lever ditt eget liv, les disse tekstene og ta det til deg. Hva betyr dette i ditt liv? Og så vil jeg understreke, fordi det er helt grunnleggende å ha med seg. Dette er ikke en liste over hva du må få til for å bli frelst, men dette handler om hvordan du i fellesskap med Gud og i hans kraft kan vokse som en kristen. Vi snakker noen ganger om det å bli en kristen som å bli født på ny, og Jesus sier til Nikodemus i Joh 3,3 «Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike». Men et barn som blir født forblir jo ikke et barn, vi som foreldre vil jo at barnet skal vokse og utvikle seg. På samme måte ønsker Gud at vi skal vokse som kristne, og det Jesus taler om i Bergprekenen er noe han ønsker vi skal vokse inn i. Hvorfor? 
Fordi det er etter hans gode vilje, og da er det også til det beste for oss og våre medmennesker.

I dagens tekst utfordrer Jesus oss til å være lys og salt i verden. Eller, på ett vis gjør han egentlig ikke det. Han sier ikke dere skal bli, eller dere burde være, han sier at vi er. I kraft av å være hans barn ER vi lys, og vi ER salt. Spørsmålet i dag er ikke hva vi er, men hva vi gjør med det vi er.

Du (og jeg) er verdens salt. Hva betyr det for våre liv. For å kunne svare på det må vi si noe om hva salt er, hvilken funksjon har det. Det kan sikkert ha flere funksjoner, men to viktige funksjoner er å sette smak til og å hindre forråtnelse. Forråtnelse skjer når kjøtt kommer i kontakt med noe urent, og det ikke blir renset bort. Det er ikke nødvendigvis kjøttet sin feil, og det betyr heller ikke at det er et dårlig kjøttstykke. Men, det hjelper ikke hvor fint kjøttstykket er hvis ikke det som skaper forråtnelse og ødelegger det blir fjernet.

Salt kan også brukes som smakstilsetning. Men, det skal ikke smake salt, saltet skal få fram den beste kjøttsmaken i kjøttet. Dersom det blir for mye salt blir det heller ikke bra. Prøv å krydre det beste biffstykket med 100 gram salt, det blir ikke bra.

Kan vi kanskje oppsummere saltets funksjon til å enten bevare det gode i kjøttet, eller få fram det beste i kjøttet. Blir da konsekvensen av det at det å være verdens salt er å være med og bevare og få fram alt det beste i menneskene som vi møter. Hva betyr det i så fall for våre møter med andre mennesker. Alle de menneskene som vi møter i vår hverdag er uendelig verdifulle for Gud. De er hver enkelt av dem så høyt elsket av Gud at han ga sin egen sønn for dem, og lot ham bli korsfestet for at han skulle ha fellesskap med dem.  Å være salt i møte med dem handler ikke om å overøse med alt vårt for at de skal bli mer lik oss, men å få hjelp til å se andre mennesker med Guds øyne og være der for dem slik at vi kan bidra til at de får bli til det mennesket Gud har skapt dem til å være. 

Hvordan kan vi gjøre det? Bare ved at saltet bevarer sin kraft. At Guds kraft i oss ikke blir utvannet av alt mulig annet, men at vi møter andre med det som Gud har gitt oss. Kraften til å, på en positiv måte, være salt i verden – for mennesker som vi møter – kan vi bare få ved å selv holde oss nær til Jesus. Det er bare når vi selv holder oss nær til han som er livets kilde at vi kan være kilde til liv for andre.

Dere er verdens lys. En ting kan vi i alle fall være sikre på. Det lyset som Jesus snakker om er ikke kalde ledpærer som ja, avgir lys, men neste ingen varme. Det lys som Jesus snakker om er mer i den gata som Åge Aleksandersen synger om når han synger «mykkje lys og mykkje varme». Vi er levende lys, lys som skal avgi både lys og varme for de som vi møter, og som har sin kilde i han som er verdens lys - Jesus. Lys kan også ha flere funksjoner, det kan vise oss hvor vi er, det kan vise vei, det kan drive bort mørket og det avgir varme. Dette er også slik vi kan være lys for hverandre. 

Noen ganger trenger vi noen som viser oss hvor vi er. Skal vi vise noen hvor de er utfordrer det oss til å komme nær dem. Om vi lyser på 1 kilometers avstand, så kan de se hvor vi er men ikke hvor de selv er. Og det er først når vi kommer nær vi kan være et lys som driver bort mørket, om vi er på avstand ser de bare at det er lys et annet sted – men ikke der de er. Det kan forsterke opplevelsen av å være i mørket, og stå utenfor lyset. Om vi er lyset i deres liv må vi komme til dem, og så kan vi være lys som viser vei. Skal vi vise vei, må vi også gå i samme tempo som de vi skal være lys for. Om du har aldri så lyst til å vise de alt de har sett, det hjelper ikke dersom du springer fra dem med lyset. Da finner de ikke veien. Vi må gå sammen med dem i deres tempo slik at vi sammen kan finne veien

Og går du sammen med dem, er du der de er, da kjenner de også varmen fra lyset. Da kan kulden fordrives sammen med mørket, og det skapes et nytt liv i det mennesket som opplever at lyset og varmen kommer tilbake i deres liv. Uten lys og varme kan det ikke skapes liv.

Men det er også en annen mulighet med lyset, og det er å gjemme det bort, og ha det for seg selv. Det kan være mange grunner til at vi gjemmer bort lyset, og samtidig som vi alle trenger å bli utfordret på at vi er lys i verden så er ikke dette noe som vi skal bruke som en anledning til å løfte pekefingeren mot hverken eget eller andres liv. La oss hvile i at vi er lys, og la oss lytte til oppfordringen fra forfatteren av Hebreerbrevet om «legge av oss alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn». 

Det er en som vil hindre oss i å være lys, som vil peke på at du med ditt liv kan da ikke være lys for noe, eller noen. For han vil ikke la lyset få noen plass i verden. Men, det er også en – Jesus – som inviterer deg og meg hver dag til å komme til han når vi ikke har lykkes med å være lys slik vi ønsker. Og han bruker ikke dette for å holde oss nede, men setter oss fri fra det slik at vi igjen kan se at vi er lys. For verden trenger lys, verden trenger oss og den trenger han som sier om seg selv at han er verdens lys - Jesus. Vi kan få lov til å være lys, gjenskinn av hans lys i våre liv. Selv om kilden til lys er den samme så blir gjenskinnet i våre liv ulikt fordi vi er ulike.

Gud er en Gud som ønsker å bringe lys inn i menneskers liv, han ønsker at de skal se hvor de er slik at de kan begynne vandringen sammen med og til han. Han ønsker å være lys slik at de ser hvordan de skal leve livet. Til alt dette bruker han, utrolig nok, oss i dag slik som han har brukt mange mennesker i generasjoner før oss. 

For det er nemlig også en annen og helt vesentlig forskjell mellom dagens ledpærer og det lyset som vi er. Om du holder en tent ledpære inn mot en som ikke er tent så skjer det ingen ting med den ledpæren som ikke er tent. Men, om du holder et levende lys som er tent inn mot et levende lys om ikke er tent så kan det tennes, og så kan de fortsette å tenne nye levende lys.

For vi som er her i dag vi er her alle fordi noen ikke satte lyset under et kar, men holdt det fram og ga flammen videre. Ikke fordi de levde perfekte liv, eller fordi det alltid var lett. Men, de ga flammen videre. Fra de første disiplene har det spredt seg ut til hele verden, og flammene fortsetter å bli spredt. For om vi slutter å dele, om vi setter lampen bort i en krok så dør lyset ut. Men, gir vi flammen videre så spres det til lys og varme for mennesker i vår nærhet, eller kanskje noen vi ikke kjenner. Slik ønsker Gud også at det skal gå i generasjoner framover, helt til den dagen som det står om i Åp 21,23 «og byen trenger ikke lys fra sol eller måne, for Guds herlighet lyser over den, og Lammet er dens lys» 

Vi er lys, vi er salt og vi er i verden. En verden som trenger at vi er både lys og salt. La oss fortsette å være lys og salt, så menneskene kan se – ikke hvor prektige vi er – men våre gode gjerninger og prise vår Far i himmelen.

Så la det være en utfordring til oss alle i dag. Hvordan vil vi la mennesker rundt oss merke at vi er lys og salt i verden. Resten av dagen i dag, eller i løpet av uken. Gjør en avtale med deg selv, eller med andre, om hvordan du ønsker å se dette i ditt liv. Ikke for at vi skal sammenligne oss med hverandre, men fordi hver enkelt av oss trenger å bli utfordret.

La oss være stille

Ære være Faderen, og Sønnen, og den Hellige Ånd, som var, er og være skal en sann Gud fra evighet til evighet. Amen

Trosbekjennelse