Joh 7,14–17 Den som vil gjøre hans vilje

14 Det var alt midt i høytiden da Jesus gikk opp på tempelplassen og begynte å undervise.
15 Jødene undret seg og sa: «Hvordan kan han ha slik kunnskap, han som ikke har fått noen opplæring?»
16 Jesus svarte: «Min lære er ikke min, men kommer fra ham som har sendt meg.
17 Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv. 

Hellige Far, hellige oss i sannheten, ditt Ord er Sannhet.

På hvilken måte er denne teksten relevant for oss, i dag? For; en ting er å kunne si noe om teksten, den tiden det skjedde på og hvorfor det skjedde. Det kan være både viktig og riktig. Men, på hvilken måte får det vi leser betydning for meg og deg i dag. For hvordan vi lever våre liv.

Så er det sånn at i møte med enhver tekst så preges vi av det som skjer ellers, og det vi har hørt ellers. Denne uken er det to kvelder med undervisning, som i alle fall har påvirket mitt møte med teksten. En kveld hvor Darryl Krause underviste om «livet med Gud som Far», og Alphakurs med tema «Hvordan og hvorfor lese i Bibelen?». Jeg sier det fordi om du har lest denne teksten og tenkt talen skulle bli annerledes enn den blir så betyr ikke det at en av oss har rett og den andre feil, så lenge det vi begge sier er i samsvar med det Bibelen sier.

Det var ikke første gang mennesker hadde undret seg over Jesu kunnskap. I Luk 2, 40 – 52 leser vi om da Jesus var i tempelet som 12-åring, v 47 «Alle som hørte han, undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte». Jesus hadde vokst opp som sønn av en snekker. Vi skjønner av teksten i Luk 2 at foreldrene til Jesus dro hvert år til Jerusalem for å feire påske, og han fikk sikkert undervisning i synagogen som andre jødiske gutter. Men, det var ikke noe som skulle tilsi at han hadde en spesielt god kunnskap.

Heller ikke når Jesus mange år senere står fram under løvhyttefesten er det noe med hans jordiske liv som skal tilsi at han har en spesielt god kunnskap om Guds ord. Forklaringen, eller hemmeligheten om du vil, ligger i at han er ett med Faderen. Som Jesus sier i Joh 10,30 «Jeg og Far er ett». «Min lære er ikke min, men kommer fra han som har sendt meg» sier Jesus i dagens tekst. Og den som sendte Jesus er hans Far som han er ett med. Og, ikke som han ble ett med da han ble født, men som han har vært ett med fra evighet av.

Hva betyr det for oss? Det kan helt sikkert bety flere ting. Men, for meg er det i alle fall med og understreker at Bibelen er en helhet. Det er ikke en Gud i det gamle testamentet, og en annen i det nye testamentet. Det som står i GT må leses i lys av NT, og motsatt. Jesus var ikke en som plutselig dukket opp i NT, hele GT peker fram mot hans komme.

For det andre; kunnskap om Guds ord – det å forstå hva som er Guds vilje kommer ikke først og fremst av å ta et studie og gå på de beste skolene (det betyr ikke at vi skal undervurdere verdien av den type kunnskap). Men, for å forstå Guds ord handler det enda mer om å leve i fellesskap med Gud, gjennom å lese i Bibelen, be, ta i mot nattverd og være en del av det kristne fellesskapet. 

Når vi leser Bibelen, og lar den Hellige Ånd – den tredje delen av treenigheten -åpne ordet for oss, får vi se hva som er Guds vilje. Men, det er ikke alltid vi skjønner alt det vi leser, og greier å se hva det betyr. Noe vi ser undervist i Alphakurset kan hjelpe oss i dette. Mange av dere har løst kryssord. Der er det mange ord som er lette, og så er det noen som er vanskelige. Når du kommer til ett ord som er vanskelig så kan du velge å gå videre uten å løse det, og så er det andre og lettere ord i kryssordet som gjør at du får flere bokstaver til det vanskelige ordet, og til slutt kan du løse det også. Slik også med Bibelen. Noe er lett, og noe er vanskelig, om du ikke forstår det vanskelige så kan du gå videre, og så vil andre ting du leser gi deg ekstra bokstaver for å en gang forstå det vanskelige.

Det å leve i fellesskap med noen, bygge en relasjon, bli ordentlig kjent med noen tar tid. Slik er det også med Gud. Du kan fra første øyeblikk være overbevist om at han er glad i deg (og det er han selv om du ikke forstår det), men det kan ta tid å bli ordentlig kjent med han. Fortvil ikke om du ikke skjønner alt ved Gud, du er i godt selskap.  For det første med alle oss andre her. Men, også disiplene som hadde vandret flere år sammen med Jesus skjønte heller ikke alt. Som Peter da Jesus ville vaske føttene hans i Joh 13, og Emmausvandrerne i Luk 24. 

Da jeg var ung husker jeg flere ganger det ble spurt om man måtte lese i Bibelen for å være en kristen, og nei det måtte man ikke. Men, når jeg tenker på det spørsmålet nå så tenker jeg det er å snu alt på hodet. Da jeg giftet meg med Anne så var ikke det første som stod i hodet på meg; hvor lite kan jeg være sammen med henne og fortsatt være gift med henne. Nei, det er ikke noe krav til hvor mye du må lese i Bibelen, eller be for den saks skyld for å være en kristen. Men, det gjør noe med relasjon, også til Gud, om du ikke bruker tid sammen med den du skal ha en relasjon til. Sagt på en annen måte, ønsker du å vokse i relasjon til Gud vil jeg sterkt anbefale deg å bruke tid sammen med han.
Noen ganger er det lett for at når vi snakker om vårt fellesskap med Gud så handler det om å være, i motsetning til å gjøre. Dette var noe det ble snakket om på seminaret jeg var på onsdag. Jeg skjønner hvorfor vi setter være opp mot gjøre, for at vi ikke skal tenke at vår relasjon er avhengig av hva vi får til. Samtidig så er det vel kanskje ikke noe som kan bygge en relasjon mer enn det å gjøre noe sammen. Det at vi får gjøre noe sammen med Gud, og vi kan tenke vidt om hva det kan være, styrker vårt forhold til han. Kanskje først og fremst når vi får erfare at han ved slutten av arbeidsdagen, eller oppdraget, ikke har et skjema vi skal gjennom for å sjekke om arbeidet er godkjent, men gleder seg over at vi stolte på han og gikk sammen med han.

Så vil jeg understreke to ting. Først; det er IKKE slik at det er når du forstår alt du blir kristen, eller når du får til alt. Kristen blir/er du når du tror på Jesus som din frelser, og så kan du lære å bli bedre kjent med Gud. 

For det andre, og det er viktig i et hvert kristent fellesskap. Vi er alle underveis i å lære Gud bedre å kjenne. Og når jeg nå kommer til å bruke begrepet vokser, handler det ikke om å bli bedre kristne. Men vi vokser i kjennskap til Gud i ulikt tempo, noen vokser fort på noen områder, andre på andre områder. Når jeg sier det er det ikke fordi dette skal være en konkurranse i å vokse fortest, men fordi vi har så lett for å sammenligne oss med hverandre. Sammenligning er djevelens verk, har noen sagt. For det fører sjelden noe godt med seg, det fører fort til at jeg enten opphøyer med over andre eller trykkes ned av at jeg tenker jeg er dårligere enn andre. Om jeg er kommet lengst av alle her på ett område, så kan jeg fort være komme kortest i å lære om ydmykhet. Poenget er at vi er der vi er, vi er ulike som mennesker og vokser derfor på ulik måte. Det krever av oss alle at vi samtidig som vi skal hjelpe hverandre til å vokse i kunnskap og kjennskap til Gud har en god porsjon ydmykhet, at vi har vilje til å se andres gode hensikter og at når det er nødvendig at vi evner å korrigere med kjærlighet. 

Da kan vi, både som enkeltpersoner, og som fellesskap vokse i relasjon til Gud, og gjennom det ta til oss enda mer av den læren Jesus fikk av sin Far og har gitt videre til oss.

Ære være Faderen, og Sønnen, og den Hellige Ånd, som var, er og være skal en sann Gud fra evighet til evighet. Amen

Trosbekjennelse