16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.
18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.
19 Og dette er dommen: Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket høyere enn lyset fordi deres gjerninger var onde.
20 For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt.
21 Men den som følger sannheten, kommer til lyset, så det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud.»
Hellige Far, hellige oss i sannheten, ditt Ord er Sannhet.
«Den lille Bibel», Johannes 3,16 er en del av prekenteksten for andre gang på bare noen uker. Ofte er dette et vers vi leser, eller siterer, helt isolert fra sammenhengen det er sagt i. Men, nå har vi i løpet av noen uker både fått høre innledningen, hvordan dette er en del av det Jesus sier til Nikodemus når de møtes en natt i Jerusalem. Og i dag får vi høre fortsettelsen.
Vi kan godt si at Johannes 3,16 står trygt på egne ben, som et vers som sier oss noe av det aller mest sentrale, om ikke det mest sentrale, i Jesu undervisning. Ja, i hva hele Bibelen vil fortelle oss. Til tross for det så gjør vi lurt i å lese dette verset, og andre vers vi er glade i, i den sammenheng de er skrevet/sagt for kanskje å se enda mer av hva dette vil si oss. Ikke for å utydeliggjøre (fant ikke noe bedre ord) verset, men for å få en enda større og kanskje også tydeligere forståelse av hva det vil si.
Uansett, vi kommer ikke forbi, at dette verset, Joh 3,16 er selve kjerne i evangeliet. «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin sønn den enbårne, for at hver den som tror på han ikke skal gå tapt, men ha evig liv.». I all sin storhet, i all sin enkelthet. Om du ikke husker noe annet fra denne gudstjenesten, hvem som var her, hvem som talte, hva som ble sagt. Men, husker dette verset, og at det gjelder deg – at verden ikke bare er alle de andre, men også deg – da var det verdt at du kom hit.
Legger du merke til alle kravene Gud stiller til oss i dette verset? Om at du må være snill, ikke ha gjort for mange dumme ting, ikke hatt for mange nederlag, ikke såret andre. Hvis du leser noe slikt inn i teksten da har du forandret den til noe annet enn det den er. For om dette hadde vært en del av teksten da kunne vi like godt pakket sammen og gått hjem, for det får vi ikke til. Ikke jeg, og jeg tror ikke du heller. Men, disse forutsetningene står ikke i dette verset, heldigvis.
For så høyt, Guds kjærlighet er større enn alle våre feil og nederlag. Vi skal og kan ikke gjøre oss fortjent til hans kjærlighet. Det betyr ikke at det er feil å gjøre gode gjerninger, men ikke for å fortjene hans kjærlighet - men fordi vi har fått den. Jeg er redd for at vi legger så mange byrder på oss selv, og kanskje også på andre, fordi vi ikke greier å gi slipp på at «ja, men noe må jeg vel gjøre for at Gud skal være glad i meg». NEI !!. Det heter nåde, ufortjent – gratis. Guds kjærlighet er ikke noe du gjør deg fortjent til, du er elsket. Om du ytre sett har levd et vellykket liv, men du vet at på innsiden er det mange ting som ikke er som det skal – DU er elsket. Om du har gått på tryne, ofte og stygt, så alle har sett det – DU er elsket. Det er ingen forskjell, vi er alle elsket med samme uendelige kjærlighet.
Tenk vi om alle, i menigheten, i møte med naboer, kollegaer, venner, familie, kunne hjelpe hverandre til å se denne sannheten. Jesus sier i Joh 8,32 « , og sannheten skal sette dere fri». Tenk hvordan denne sannheten kan sette oss fri, fri i fra alt vi tenker vi må gjøre for å være verdifulle. Tenk hvor mange senkede skuldre, muskler som slutter å stramme vi kunne få oppleve, hvis mennesker kunne få se at de er verdifulle, de er elsket, slik som de er. Ikke fordi de er perfekte, men fordi de er elsket. Det sitter langt inne for oss alle å slippe tanken på at vi må gjøre noe selv, at vi må gjøre oss fortjent til å være elsket. Men tenk hvor godt det vil være.
Ikke bare vil det være godt, det er avgjørende for våre liv. For synden, det som vi gjør galt eller som vi unnlater å gjøre og skulle ha gjort, det skiller oss fra Gud. Ikke slik at Gud slutter å elske oss, men det skiller oss fra å leve i fellesskap med han. Da Gud sendte Jesus til verden var det ikke for at verden skulle bli dømt, men frelst. Frelst fordi vi er elsket av Gud, han lengter etter å leve i fellesskap med oss. Frelst gjennom at han døde for våre synder – sone for det som vi har gjort galt. Det er vårt håp, og det er også vårt eneste håp. For det er bare gjennom å ta imot det Jesus har gjort for oss vi kan bli frelst, uten det er vi dømt fordi vi ikke tror. Ikke om vi ikke forstår, eller skjønner alt, ikke om vi ikke alltid kjenner troen like sterkt. Kanskje mer grunnleggende at det er det vi setter vår lit til, og legger alt i hans hender.
I konfirmasjonsgudstjenesten forrige lørdag lese vi fra begynnelsen av Johannesevangeliet hvor Jesus beskrives som Lyset. «Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden» (1,9). Fravær av lys er mørke, og i mørke kan vi holde ting skjult som er synlige i lyset. Noen ganger fordi vi vil holde det i mørket, men kanskje vel så mange ganger fordi vi er redd for å komme fram i lyset med det.
Da Adam og Eva ble fristet sa den onde til dem: «Har Gud virkelig sagt?». Det mest grunnleggende som den onde vil ha oss til å tvile på er at vi kan komme til Jesus med våre liv slik som de er. Han vil lure oss til å tro at om vi kommer ut i lyset med hele våre liv da vil all vår synd bli synlig, og da kan vi ikke ha noe med Gud å gjøre. Men, Guds invitasjon til å komme ut i lyset med hele våre liv er ikke en invitasjon for at vi skal bli avslørt og han kan vise oss hvor mange feil vi har. Hans invitasjon er at vi kan komme ut i lyset, med hele våre liv – uansett hvordan de er og har vært, og at han kan ta bort og sette oss fri fra det som er våre fall og nederlag. Har du noen gang prøvd å stå i mørket å vaske en hvit skjorte, det tror jeg fungerer dårlig. Du må ha lys for å se flekkene så de kan bli fjernet. Gud tar deg ikke ut i lyset for å spørre hvordan du fikk den og den flekken, men for å ta bort flekkene. Hør invitasjonen fra Gud i Jesaja 1,18 «Kom, la oss gjøre opp vår sak, sier Herren. Om syndene deres er som purpur skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen de bli hvite som ull».
(Her vil jeg komme med en litt lang innskutt bisetning; Dette er en utfordring også for oss som kristne og menighet. At de som kommer ut av mørket med sine liv, enten det er hele livet – eller deler av det, opplever det samme hos oss som de gjør hos Gud. Det at ting livet deres kommer ut i lyset er ikke en anledning til å peke på dem, anklage dem for hvorfor og hvordan de fikk disse flekkene. Det er en mulighet til å hjelpe dem til å få vasket av disse flekkene. Få hjelp til å legge av seg det som tynger, reise seg og gå videre, og oppleve at de er verdifulle og elsket. Uansett hva som nå er kommet fram i lyset)
Kvinnen som Jesus møtte ved brønnen, levde på mange måter i mørket med livet sitt. Selv om hennes liv nok var en dårlig skjult hemmelighet for mange av de som levde i samme landsby. Men likevel ville hun holde det skjult, hun trakk seg unna og gikk til brønnen når hun forventet å ikke møte noen av de andre i byen. Der traff hun Jesus, og fikk kastet et lys inn over livet slik at alt ble avslørt. Men, likevel jublende glad? Hva skjedde? Jeg tror at det som grunnleggende skjedde var at hun skjønte at hun var elsket av han som kastet lys inn over hennes liv. Da var det ikke så farlig om ting ble åpenbart, for hun var likevel elsket og ble satt fri. Fri, for nå slapp hun å bruke energi på å skjule livet sitt. Sannheten hadde satt henne fri, og hun var trygg.
Det er evangeliet, slik er det for meg og deg også. Det er trygt å si fra til Gud, han bruker ikke våre nederlag til å dømme – men han setter oss fri fra dem. Han tar oss ut av mørket så vi kan vandre i lyset sammen med han. I det lys hvor vi kan se at vi er tilgitt verdifull og elsket. Lyset avslører ikke bare våre feil, men det er også bare i lyset vi kan se hvor verdifulle og fantastisk flotte mennesker vi er. La oss leve i det og la oss lede andre inn i dette lyset.
Ære være Faderen, og Sønnen, og den Hellige Ånd, som var, er og være skal en sann Gud fra evighet til evighet. Amen
Trosbekjennelse
