7 Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere.
8 For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for.
9 Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød,
10 eller gi ham en orm når han ber om en fisk?
11 Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!
12 Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene.
Jeg vil utfordre oss i dag med følgende påstand. Om vi tror at vi i egen kraft kan leve ut den lærer som Jesus forkynner i Bergprekenen, da har vi misforstått noe. Da har vi ikke forstått hvilket liv vår frelser kaller oss til. Visdommen og kraften til å leve dette livet den må gis oss fra oven.
Prekenteksten i dag er ord fra Bergprekenen. Evangelisten Matteus har nedskrevet disse ord fra Jesus sine taler som stadig var i omløp ca. 20 år etter at Jesus ble korsfestet.
«Den som leter finner.» Hvordan kan det sies korter og mer presist enn disse ord? Men hva betyr de når vi ser nærmere på dem. Betyr de: Jeg må bare ikke gi opp. «Den som leter finner.» Man må bare ha tålmodighet. Men slik er det vel ikke alltid? Nei, setningen er ikke alltid rett. Også selv om den kommer fra Jesus. For det første er sannheten i setningen helt avhengig av hva det er, jeg søker. Man kan jo ikke finne det som ikke finnes. Det hender at vi bruker alt for mye av livet til å finne ut hva vi ikke skal lete etter, simpelthen fordi det faktisk ikke finnes. Noen søker evig ungdom og andre søker etter lykkelandet. Det finnes ikke og det bør vi derfor heller ikke lete etter.
Vi kan kun søke eller lete etter det som finnes. Hvordan kan jeg vite hva som finnes? Noen ganger har det å gjøre med våre forventninger. Jeg kan lete etter noe, og når jeg ikke finner det skuffes jeg. Som når jeg har forventninger til at sommeren jeg venter på, skal være på en spesiell måte. Og når jeg ikke finner den kan det være, at jeg på grunn av mine forventninger, mister den sommer som faktisk var.
Skal jeg finne, må jeg lete etter det som faktisk er å finne. Det betyr, for å bruke eksemplet med sommeren, at jeg kun kan søke og finne det jeg søker, der hvor jeg selv er til stede. I midten av travelheten finner jeg ikke roen, midt i striden finner jeg ikke fred, i vreden finner jeg ingen vennlighet.
Men det gjelder ikke kun hvor jeg søker, men det handler også om hvorfra jeg søker. Hvor står jeg når jeg søker.
Den som leter og vil finne, bør merke seg at spørsmålet er hvor er du, hvor er jeg når jeg søker. Hvorfra søker jeg? Presis i relasjoner mellom mennesker er dette særlig viktig. Hvor er jeg selv, når jeg søker. Søker jeg tillit hos andre er det viktig at jeg selv har tillit. Forventer jeg ærlighet, er det viktig at jeg selv er ærlig. Søker jeg vennskap er det viktig at jeg selv viser meg som en venn eller en venninne. Leter jeg etter en lykkelig relasjon må jeg muliggjøre at relasjonen faktisk kan bli lykkelig. Man kan ikke søke og finne, uten at jeg befinner på det sted, som betinger det å finne.
Med mye i livet er det slik, at vi søker uten å finne. Det er likesom med et smykke, som vi ikke finner fordi det ligger høyt oppe på et skap, hvor jeg ikke kunne se det.
Jeg må lære å både fysisk og psykisk å være på rette plass for å kunne være i stand til å søke. Dette hjelper dagens tekst oss til å få innsikt i for her leser vi: «Let, så skal dere finne» og det skal vi når vi ber, banker på og søker.
Disse ordene ender ut med fordringen: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene.» Stiller vi oss i en posisjon hvor vi selv gir, dvs. gir det til den andre som vi selv leter etter, da vil vi også selv motta. Gir hva dere søker, og dere vil finne det. Når vi leter gjelder det derfor ikke kun om det hva jeg selv søker, det handler ikke kun om hvordan jeg forholder meg når jeg søker, men det handler også om hvordan vi leter.
Det å lete står ikke alene, men er del av den trefoldige fordringen: «Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere.» Noen ganger leter og finner jeg ikke fordi min stolthet forhindre meg i å spørre, eller å be. Det kan være typisk for mannfolk. Istedenfor å spørre om hjelp til å finne vei dit man skal, da søker vi hellere selv. Det å spørre før vi søker, kan ofte gjøre det å søke mye enklere.
Noen ganger finner jeg ikke fordi jeg verger meg fra å banke på døren. Dørene vi møter i livet åpner seg ikke når vi ikke banker på. Noen ganger finnes det, som jeg søker bakom en slik dør som er lukket. En slik dør må jeg åpne og jeg må gå inn i rommet, for å finne det jeg leter etter. Da er det viktig at jeg også banker på.
Men hør det står ikke kun «Be, så skal dere få. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. Imellom disse to fordringer står det let eller søk. Det er ikke tale om å be og å banke på uten at du også selv må anstrenge deg for å søke og å lete. Det å søke er flettet inn mellom det å be vår himmelske far og det å banke på hans dør.
Både det å be og det å banke på retter seg mot en annen. Gjennom det å lete må jeg tillate at det jeg søker kommer til meg. I det neste verset leser vi så: «For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for.» Hvem er det jeg ber? Hos hvem er det, at jeg banker på? Hva er det jeg leter etter?
Her gir vår tekst i dag oss et konkret forslag til hva vi kan søke etter og hvor vi kan finne det. Billedlig talt dreier det seg om de ting som jeg kan be mine foreldre om. Vi leser derfor om denne faren, som gi sin sønn et brød, når han ber om dette. Faren gir ham ikke en stein. Denne faren i vår tekst er bildet på Gud. «For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for.» Hvem gir? og hvem åpner døren? Bakom dette hvem står Gud. Ved det å be, ved det å banke på, ved det å søke, da gjelder det om å be, å søke og å banke på i tiltro og tillit til Gud.
Når det kommer til det å søke og å lete, da kommer det også an på meg. Hvem er det som søker? I grunnteksten til Matteus evangeliet sto dagens tekst rett etter der hvor Jesus lære sine disipler bønnen: «Vår Far». Med denne bønn ville Jesus, at vi hans etterfølgere skulle henvende oss til Gud på samme måte som vi snakker med vår jordiske far.
Den som kan tiltale Gud som Far kommer i tillit med sin bønn. Det kan alle som bekjenner den første trosartikkel: «Jeg tror på Gud, Far». Det gjelder om at Guds barn ber, søker og banker på.
Bank på og det skal lukkes opp, let og du skal finne. Så blir det kanskje et spørsmål om hvor en skal lete. Det mest opplagte svaret må være å lete der hvor nådens gaver formidles gjennom bibelordet som forkynnes og de hellige sakramentene brukes. Gjennom nådens velsignede gaver gir Jesus seg til kjenne, ikke bare som mesteren med autoritet, men som vår Frelser og venn.
Når du søker noe, da ha tillit til Gud vår Far. Be ham, bank på hans dør. Det å be går dermed forut for det å søke. Oppgaven å søke blir rammet inn av det, at Gud oppfordre oss til å be, for å la oss finne det vi leter etter. Men vi kan også be den bønnen at vi ber om at han gir, at vi ber om at han åpner døren for oss. Den som i tillit søker, han eller hun vil finne. Men vi voksne har den utfordring at det ikke alltid er så enkelt å møte vår Far og Gud med samme umiddelbare tillit, som småbarn møter sine foreldre med.
Jeg nevnte tidligere at vår oppgave er å være på rette plass for å kunne være i stand til å søke. At være på rette plass er å stille seg inn for Gud og Jesus Kristus. Men å stille seg inn for Gud medfører også at vi lever i et autentisk forhold til vår neste, noe som Jesus formulerte i den etiske fordringen som vi kaller for den gylne regel: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene.»
Den gylne regel ble formulert i sin negative versjon mer enn 100 år før Kristus av Rabiner Hillel: Det du ikke vil at andre skal gjøre mot deg skal du heller ikke gjøre mot dem. Jesus gir denne regel helt nytt liv og betydning når han formulere den positiv og aktiv: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene.» Loven og profetere det var på Jesu tid hele Bibelen, som vi kjenner som det gamle testamente. Verset sammenfatte med andre ord ifølge Jesus hele meningen og budskapet fra den bibel Jesus vokste opp med.
Dette vers er blitt en sterk inspirasjon som grunnlag for den moderne etikk. Etikkens grunnspørsmål er: Hva skal jeg gjøre? Hva er den gode handling. Den gyldne regel er ingen naturlov, men jeg vil likevel mene at Gud har lagt denne handlingsregel ned i skaperverket og i mennesket. Det har den store filosofen Immanuel Kant bidradd til å gi en tankemessig ramme for. Gud bruker også mennesker og deres visdom.
Det å kunne etterleve enkelt lover utgjør ingen etikk. Spørsmålet som Jesus stiller, er hvordan kan du gjøre en positiv forskjell. Hvor har du ditt engasjement, din kropp og ditt hjerte i det når Gud tiltaler deg? Jesus utfordre oss på spørsmålet. Hva vil du at mennesker skal gjøre for deg? Ønsker du et tegn på annerkjennelse, så gi annerkjennelse. Ønsker du å bli verdsatt og respektert, så verdsett dine medmennesker og respektere dem. Gjør det også selv om de har andre meninger enn det du har. Hvis jeg gjør feil så ønsker jeg å bli tilgitt. Hvis du er glad, håper du da ikke at noen kan glede seg sammen med deg. Og i motsatt tilfelle om du er trist eller har sorg i livet, ønsker du da ikke å ha noen du kan dele sorgen med og som er klar til å bli din medvandrer.
Når Jesus taler om det å gå på den smale vei, så handler det om dem som erkjenner, at vi ikke er i stand til av egen kraft å leve det gode livet. Til det er vi avhengig av Guds hjelp og hans tilgivelse. Til det er vi avhengig av helt og fullt å være henvist på Gud og leve et liv i tillit til Gud. Dette vil berike og gir fantasi og kreativitet til å leve slik som Jesus byr oss å gjøre i den gylne regel som Gud har nedlagt i våre hjerter. Det vanskeligste for oss er å akseptere at veien er jevnet ut og at døren er åpnet gjennom Jesus Kristus. Hele Bergprekenens budskap kan sammenfattes i dette: Når vi lever i en levende relasjon til Gud og derigjennom til våre medmennesker, så gjelder det om å leve i den kjærlighet som vår Herre Kristus gir oss, og som bære oss i vår kjærlighet til vår neste. Det er det etterfølges handler om.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
