Klør Jesus seg i hodet? Leter han etter ordene han skal bruke for å nå fram?
Det er sabbat og han har just helbredet en plaget kvinne. Da ble det bråk. Slikt skulle en ikke bruke sabbaten til.
Jo, det var i sannhet en vrang slekt som ikke ville forstå og ta imot evangeliet, men vi på vår side trenger neppe å se det hele ovenfra og ned.
Vi er en del av den verden vi lever i. Med den kroppen vi er og de begrensinger det gir.
Dagens utfordring er kanskje todelt. Se ikke smått på det Gud har skapt. Heller ikke på deg selv. Samtidig er det først og fremst Gud og hans handlinger som er avgjørende.

Hva er så Guds rike?
Mye har vært sagt om dette, og vi skal bare stoppe ved et par ting.
Først må vi ta avstand til den gamle villfarelsen at Guds rike avhenger av at vi er flinke nok. Når mange nok gjør nok godt, og ikke synder, ja så gjennomsyres samfunnet og kulturen. Dette minner om fariseernes store prosjekt. De var flinke på mange måter, men det er et håpløst prosjekt. Tankegodset er langt fra dødt. Liberal teologi hadde mye av det samme. Menneskene skal komme stadig «lenger» og foredles. Slik skal det bli bedre tider.
Dette er lovens vei, som aldri fører fram.
På denne måten kan vi se på kristendom som en motkultur i en gudløs verden. Og visst skal vi være en motkultur også. Det trenges, men det er ikke dette som gir håp. Hvis dette skulle være veien, ender det i håpløshet.

Guds rike er GUDS. Det er han som handler, ellers var det ikke håp.
Hva om vi istedenfor å fokusere på motkulturen konsentrerer oss om dagens glade evangelium. Isteden kan vi ved Guds hjelp være og danne en «forkultur.»

Når Jesus finner ordene, blir det igjen lignelser med jordnære bilder som selv vi nå kan forstå. To av de korteste lignelsene..
Når vi sår eller baker handler det om å danne en «forkultur.»
Sennepsfrøet er som støvkorn. 700.000 på en kilo!?
Vi tror uten å forstå det, og legger frøene i god fuktig jord. Umerkelig skjer underet! Kanskje overdrives bildet, for sennepsbusken var knapt noe stort tre, men underet blir ikke mindre av det?
Surdeigen var heller ikke stor sammenlignet med 20 kg mel. Den ble gjerne lagt i melet om kvelden. Godt skjult og i nattens mørke skjer underet umerkelig. Alt gjennomsyres av liv.
Usynlig og kraftig spirer det nedenfra!

Hva er så Guds rike! Det er der Jesus er. Altså der Gud er.
Spørsmål fra i går: 
Hvor er det Jesus ikke er? I grava.
Hva er det Jesus ikke er? Død.
Han er her. Altså er Guds rike her.
Vi synes ofte det ser smått ut i Guds rike. At det går sakte.
Det ene er at Guds rike oftest vokser i det skjulte. Nedover som gulrota.
Hva som er smått og stort er ikke så lett for oss å avgjøre.
Da er det godt at det er Gud som handler. Hans veier og i alle fall hans målestokk er ikke som vår.
Der utgangspunktet er beskjedent kan likevel resultatet bli mektig.
Guds måte å handle på er ikke alltid menneskelig imponerende.
En skvett vann og Åndens velsignelse – og livets under skjer for øynene våre.
Et beskjedent brød og en slurk vin og underet skjer. Vi får Jesus. Blir ett med ham!
Guds ord forkynnes, og det skapes liv.
Skrøpelig, smått og lite imponerende? Ja, på et vis.
Men slik var også Jesu liv og virke. Han kom til de små og trosset de mektige, slik at livets under kunne skje.

Dagens glade evangelium. 
Mangt kan se lite ut, men Gud er mektig der han slipper til.
Hans ord vender ikke tomt tilbake. «-slik er mitt ord som går ut av min munn. Det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til.» Jes55.11
Det spirer. Kanskje skjult og sakte, men det er liv.
Det begynte i det små, men skal fullføres i herlighet.
En dag.
«-en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» 2 Pet 3.13
Himmel og jord blir ett når himmelen kommer ned.
En ny kropp istedenfor den vi kanskje sliter med her.

Smått? Javel.
Men det er GUDS RIKE og UNDER SKJER.
I ditt liv?
Be han inn og se hva som skjer.

Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.  
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

Kjetil Karlsen, Bodø 28. april 2024

Ideen om «motkultur og forkultur» er hentet fra en andaktsbok av Knut Gronvik