1 «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til saueflokken gjennom porten, men klatrer over et annet sted, han er en tyv og en røver.
2 Men den som kommer inn gjennom porten, er gjeter for sauene.
3 Portvokteren åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut.
4 Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner stemmen hans.
5 Men en fremmed følger de ikke. De flykter fra ham fordi de ikke kjenner den fremmedes stemme.»
6 Denne lignelsen fortalte Jesus, men de skjønte ikke hva han mente.
7 Da sa Jesus: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Jeg er porten inn til sauene.
8 Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere, men sauene har ikke hørt på dem.
9 Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst og fritt gå inn og ut og finne beite.
10 Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.
Hellige Far, hellige oss i sannheten, ditt Ord er Sannhet.
Denne talen endte etter hvert ut med blant annet å handle om ulike typer lederskap, ulike typer hyrder. Hva så med meg som ikke er leder, eller hyrde i en menighet vil du kanskje tenke i løpet av talen. Til deg vil jeg si tenk på hva dette betyr i forhold til hvilke ledere/hyrder du velger å følge, og kanskje til og med når det betyr at du skal korrigere din leder. Så er det også sånn at vi alle i løpet av livet kan komme i en posisjon hvor vi er med og leder andre mennesker, tenk da på hvordan dette er relevant i slike situasjoner.
Jeg skjønner de som hørte denne lignelsen da den ble fortalt av Jesus. Det står ikke at de sa noe, men vi leser «Denne lignelsen fortalte Jesus, men de skjønte ikke hva han mente». For i alle fall så langt som vi er kommet i teksten når dette står, så er det ikke umiddelbart så lett å skjønne hva Jesus mener. Hva gjør vi da, når teksten ikke gir en umiddelbar mening. Da må vi prøve å forstå, forstå i lys av andre tekster fra Bibelen. Når det er en prekentekst kan vi se på lesetekstene, som er satt opp for å utfylle prekenteksten. Vi kan se hva andre har skrevet om teksten, jeg bruker en god del ressurssiden foross.no, den hjelper meg mange ganger videre med å forstå tekster, så også denne. Så må alltid resultatet av det vi kommer fram til når vi prøver å forstå prøves på Guds ord. Som en prest en gang sa: «Jeg ønsker ikke at folk kommer i kirken og hører talen med et åpent sinn, men med en åpen Bibel». Alt det som tales fra denne talerstolen, også i dag, skal prøves på Guds ord.
En annen ting som kan hjelpe oss til å forstå det vi leser er å se hvem det er sagt til og i hvilken sammenheng det er sagt. I innledningen i dagens preken var jeg i ferd med å skrive at jeg kunne skjønne disiplene som ikke forstod, men så måtte jeg se. Hvem var det egentlig Jesus talte til da han sa det som er dagens prekentekst. Hvis vi leser fra Joh 7, leser vi at Jesus drar opp til Jerusalem i forbindelse med Løvhyttefesten. Vi leser fram til kap 10, hvor dagens tekst er hentet fra om en rekke hendelser hvor det blir uenighet mellom Jesus på den ene siden, og jødene – særlig de skriftlærde og fariseerene – på den andre siden. I kapittel 9 leser vi om Jesus som møter mannen som ble født blind, og som slutter med et kraftig oppgjør med fariseerne, Etter dette følger det som er dagens tekst, og uten at det er noe som tyder på at Jesus hadde flyttet seg i tid og sted. Det er derfor god grunn til at når Jesus talte dette så hørte fariseerne dette, og når vi leser i v 19 «nå ble det igjen splittelse blant jødene på grunn av det han hadde sagt» er det også grunn til å tro at det var flere enn fariseerne som hørte dette. Altså talte Jesus dette både til det som var en del av datidens åndelige lederskap, og de som de skulle lede. Da kunne de som hørte både lære noe om hvordan de skulle være ledere, og mengden kunne skjønne hvilke ledere de advares mot.
Jeg vil si litt kort om hva det vil si å være hyrde. En hyrde for en saueflokk har to hovedoppgaver, å beskytte flokken mot farer og å sørge for at flokken får nok mat og drikke. Det er egentlig lett overførbart til hva det vil si å være hyrde for en menighet, kallet til å være hyrde handler om å skulle beskytte menigheten som fellesskap eller enkeltpersoner mot farer, og sørge for at de får nok mat og drikke slik at de kan vokse i sin tro. Hvis vi leser fortsettelse i Joh 10, leser vi hvordan Jesus skiller mellom den gode og dårlige hyrde, hvor den dårlige stikker av og berger seg selv når det blir vanskelig, mens den gode hyrde setter flokken først og vil gi sitt liv for sauene. Jesus omtaler her seg selv som den gode hyrden, og han er gjennom sin måte å være hyrde på et forbilde for alle som senere er hyrder. Jesus sier i Mark 10,45 «For heller ikke Menneskesønnen (Jesus) er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange».
Sagt på en annen måte peker Jesus på to typer hyrder/ledere; 1 – de som tenker «Whats in it for me», altså hva kan jeg få ut av å være leder, og 2 – de som er ledere for å tjene de som de er ledere for. Uansett hvor du leser i Bibelen er det liten tvil om hvilke type ledere Gud ønsker vi skal være, og hvilke ledere det advares mot.
Vi kan ikke gå inn på alt her, men hvis vi skal prøve å sammenfatte det vi leser i det nye testamentet om fariseerne og de skriftlærde som ledere så er noe av det jeg først tenker på at det var viktig for dem å fremheve seg selv, sin rolle og hvordan de ikke identifiserte seg med de som de var leder for. Det var i mange tilfeller heller slik for dem at det var viktig at de ikke kunne bli identifisert med de som de var ledere for, det var viktig for dem å bli sett på som annerledes enn de andre. Det er kanskje til og med lov til å si at de hadde gjort dem som de var ledere for til et redskap for dem selv, og at de skulle kunne stå fram som ledere, mer enn at de som ledere var et redskap for de som de skulle lede.
Men, for å si det sånn; sauen er ikke der for å vise hvor dyktig gjeteren er, det er gjeteren som er der for at sauen skal ha det bra. Immanuel Kant skriver i boken «Kritikk av den praktiske fornuft»: «Du skal alltid handle slik at du betrakter menneskeheten i så vel egen person som hos enhver annen som et formål i seg selv, og aldri bare som et middel», kanskje en annen måte å si det som står i Guds ord «Elsk din neste som deg selv». Vi har ikke som medmennesker, og særlig ikke som ledere, lov til å utnytte andre mennesker som et middel for å oppnå egen vinning. Som vi ville sagt til barna, «det er FY». Og det kan godt være vi kunne brukt sterkere ord.
Den første leseteksten i dag var hentet fra Esek kap 34, et kapittel som har fått overskriften «De dårlige gjeterne og den gode», og kapitlet innledes med (v 2) «Menneske, tal profetord mot Israels gjetere». Vi skal ikke lese hele kapittelet, men det Israels gjetere (hyrder/ledere) anklages for er å ha satt seg selv først og utnyttet sin posisjon til sitt eget beste og ikke til å ta vare på sauene. Dette tar Gud et tydelig oppgjør med, og han avsetter hyrdene. I 1 Pet 5, 2-3 kan vi lese hva Gud ønsker av de som settes som hyrder/ledere i menigheten; «Vær hyrder for den Guds flokk som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil, og ikke for vinnings skyld, men av hjertet. 3 Gjør dere ikke til herrer over dem som Gud har gitt dere ansvar for, men vær et forbilde for flokken.». Dette er bibelvers som leses hver gang menigheten innsetter nye eldste/hyrder til tjeneste. Selv om dette verset er talt til de som skal være hyrder i menigheter, så kan det også overføres til andre relasjoner hvor vi er tiltrodd å være hyrder for andre. Ikke av tvang, men av fri vilje, ikke for egen vinning men av hjertet, ikke gjøre oss til herrer, men være forbilder.
Når Jesus i dagens tekst snakker om de som klatrer over et annet sted, og er en tyv og en røver så peker det for meg på de som ikke ønsker å tjene flokken som en gjeter, men som ønsker å se hva de kan hente ut av flokken til egen vinning. Slike mennesker skal vi vokte oss for, både som enkeltpersoner og som menighet. Vi skal vokte oss for dette fordi det kan lede mennesker bort fra Gud. Men, også fordi det er helt i strid med hvordan Gud tenker om oss som enkeltmennesker at vi skal bli utnyttet av andre for at de skal oppnå egen vinning. Vi er alle skapt i Guds bilde, og med en uendelig verdi, ikke for å bli et redskap for andres vinning.
Det kunne vært sagt mye mer om denne teksten, men det får bli en annen gang. Avslutningsvis vil jeg likevel være tydelig på en ting. Jesus sier i v 9 «Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst og fritt gå inn og ut og finne beite». Jesus sier ikke; «jeg er en port», men «Jeg er porten». Det finnes altså bare en port til frelse, og det er gjennom Jesus. Det er bare gjennom å følge han som er Hyrden, med stor h, vi kan bli frelst. Alle vi andre som er hyrder, enten fordi vi er ledere i en menighet, og vi har et særlig ansvar, eller fordi vi på ett eller annet vis er med og leder et annet menneske har ansvar for å lede mennesker til han. Vår oppgave er altså ikke å være portvoktere for å passe på hvem som kommer til Jesus og ikke, og gjennom det stenge mennesker ute. Som jeg har nevnt ved andre anledninger er jeg takknemlig for at det ikke var den eldre broren som møtte den hjemkomne sønn først, for da vet jeg ikke om han hadde kommet til sin far. Og jeg er glad for det eksempelet disiplene gir oss når de lar Thomas være en del av fellesskapet selv om han tviler på det de sier om at de har sett Jesus. Fordi han fikk være en del av fellesskapet, fikk han også møte Jesus. Vårt kall er å lede mennesker til han som er porten til frelse, for det finnes ingen annen vei. Det er ikke vi som skal være i fokus, men alltid Han som vi skal lede mennesker til. Han som har frelst oss, og vil gi oss liv i overflod.
Ære være Faderen, og Sønnen, og den Hellige Ånd, som var, er og være skal en sann Gud fra evighet til evighet. Amen
Trosbekjennelse
