Søndagsbrev 31.mars 2024 - 1.påskedag
«Om jeg kan?»
Matt 28,1–10 Jesus står opp
1 Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven.
2 Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den.
3 Han var som et lyn å se til, og drakten var hvit som snø.
4 Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde.
5 Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede.
6 Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå!
7 Skynd dere av sted og si til disiplene hans: ‘Han er stått opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.’ – Nå har jeg sagt dere det.»
8 Da skyndte de seg bort fra graven, redde, men jublende glade, og de løp for å fortelle det til disiplene.
9 Og se, Jesus kom mot dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram og omfavnet føttene hans og tilba ham.
10 Jesus sa til dem: «Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.»
«Han er ikke her, han er reist opp, slik som han sa.»
Han VAR død. Gud VAR død – men se han lever.
Etterpå skal vi synge: «Påskemorgen slukker sorgen»
Hvilken sorg er det som er slukket?
Det ser vel ikke ut som om sorgene er mindre enn før?
For øvrig er vel dette en litt sær historie. I alle fall begynnelsen.
Det handler om «det som ikke er.» En tom grav.
Jesus var død, men er det ikke lenger. Han er ikke der han «skulle» vært.
Gud var død, men nå synger vi «Bøtt er brøden, død er døden.»
En engel ruller steinen fra graven. Jeg ser det for meg. Den skaper en tsunami, en bølge som ruller stadig videre, og snart er døden endelig og fullstendig utryddet.
Ble steinen rullet vekk for kvinnenes skyld, og kanskje vår?
Gud ville vise: Underet har skjedd. Jesus holder ord – som alltid.
De søkte et lik, men kom for seint.
De fikk se inn i en tom grav og fikk den varmende og sjokkerende hilsen:
«Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede. 6 Han er ikke her, han er reist opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå!»
Dette er umulig. Det som er for godt til å være sant, ja det er oftest ikke det. Ja, som oftest er det slik, men bare ikke her!
Det kan ikke bevises, hevdes det av og til med stor overbevisning.
Men hva skal vi med bevis? Hva endrer bevis?
Kvinnene og vaktene ble ristet grundig, og fikk se akkurat det samme da engelen rullet steinen vekk.
Hvordan kan de da reagere så utrolig ulikt. Vaktene lot seg ikke overbevise, og var på kort tid bestukket til å fortelle en helt annen historie. En ynkelig amatørmessig løgn. Hva hjelper bevis?
Kvinnene så også en tom grav og hørte på engelen.
«Skynd dere av sted og si til disiplene hans: ‘Han er reist opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.’ – Nå har jeg sagt dere det.»
De trodde det de ikke var i nærheten av å forstå. De trodde og så sprang de. Redde og jublende glade.
De trodde, og så fikk de se – erfare. De møtte Jesus, han som holder ord.
«Du tror det ikke før du får se det,» sier vi ofte i ulike varianter. Men er det ikke omvendt?
«Du ser det ikke før du tror det.» De trodde på sitt vis, og sprang. Da fikk de se!
Vår utfordring er å tro. Sterkt eller ikke. Bare nok til å sette oss i bevegelse.
Gå i tro og se hva Jesus gjør. Selv om vi må si «Jeg tror. Hjelp meg i min vantro.»
Tro og la Gud vise seg. Etter hvert.
Dette kan vi utfordre moderne mennesker til. «Du ser det ikke før du tror det.»
Sats på Jesus. Ta sjansen. Hvilken risiko skulle det innebære?
Kvinnene hadde kanskje det vi kan kalle en vaklende tro?
De ble likevel sendt som de første budbærere.
Slik sendte han også sine disipler ut med det fantastiske budskapet. Heller ikke de var bare stø i sin tro.
«Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte.» Vers17
Slik står det, og han fugte opp med å gi dem misjonsbefalingen.
Han kan sende kvinnene, disiplene og oss, fordi han selv er med.
Da kreves det at vi går ut av tilskuerrollen, og blir medvandrere. Vandrer med han som sprengte døden og vil være med oss.
Så tilbake til starten. «Påskemorgen slukker sorgen»
Hvilke sorger er det som slukkes?
At vi unngår motgang og får et komfortabelt liv?
Sorgen slukkes med det utrolige budskap om at sorg, nød og død er ikke det siste!
Krig og nød. Synd og svik. Sykdom og nød for mennesker, dyr og Guds jord.
DETTE ER IKKE DET SISTE!
Jesus lover en ny himmel og en ny jord. Himmelen skal komme ned til oss.
En frisk jord.
Jorda rista når Jesus døde. Den skalv på nytt når han var stått opp.
Han er stått opp. Det i seg selv er som et jordskjelv, men det er også til å leve på, og ikke minst til å dø på.
Det spirer fra den tomme grav.
