Jesus var glad i å gå tur. Det passer jo godt inn i tradisjonell norsk kultur. Likevel var det neppe selve naturopplevelsen han i første rekke var ute etter.
Enten søkte han stillhet eller så handlet det om å komme seg rundt i landet og møte mennesker.
Biler og tog var det smått med, og esel brukte han en gang, så vidt vi vet.
Nei, Jesus gikk på beina, og sjelden alene.
I dag er han på fjelltur. Stilig å se Jesus for seg som fjellfører!
Å dra på fjelltur er trivelig, men det er ofte krevende. 
Jesus tar kjernen av apostelgjengen med seg opp på et høyt fjell. Her ser de langt. Kanskje helt til Cæsarea Filippi, hvor Peter for få dager siden kom med sin bekjennelse. På mange måter ble det vendepunktet i Jesu vandring. Nå begynte han å forberede sine venner sin vei mot død og oppstandelse og starter med en fjelltur. 
Hvor mange av de epokegjørende hendelsene i det gamle testamentet skjedde ikke nettopp på fjellet? Sion, Sinai, Horeb, Karmel og Garisim.
Her oppe er det som om jord og himmel møtes. 
Nå skjer det mest av alt ved at Jesus forvandles for øynene deres.
«Der ble han forvandlet for øynene på dem, og klærne hans ble så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite»
Jesus skinte! Mye mer enn hvitt! Du kan bleike tøy, eller forsøke å male hvitt. Det hjelper ikke. Skal det skinne, må det komme innenfra.
Han viser seg som LIVETS LYS. Han er Gud, og disiplene får et lite glimt av dette ubegripelige. Så vilt er det, at de blir helt vettskremt - fra seg av redsel. Det er visst ikke bare bare å få et glimt av himmel og herlighet?
Midt i alt, også i sin frykt, «Han visste ikke hva han skulle si, for de ble grepet av stor frykt,» så bevarer Peter en slags sinnsro. Han skjønner at dette er viktig, og vil gjøre det han kan. «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» Løvhyttefesten var ikke langt unna, så det er sikkert det første han kommer på, praktisk som han var. Han tenker garantert ikke på norske moderne villa-hytter, men mer telt som ble brukt i forbindelse med løvhyttefesten. Hvor fornuftig det var er noe annet. Jesus skulle jo aldeles ikke bli på fjellet. Det var nå hans virkelige vei begynte.
De tre disiplene fikk spesialundervisning denne dagen. De skulle stå først i kallet til å bringe Jesu verk ut til alle folk. Derfor fikk de se litt av herligheten.
De fikk se, og ikke minst høre Gud selv tale i skyen. «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!»
Som Johannes lenge etterpå skriver, (når taleforbudet er opphevet) «Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med egne øyne, det vi så og som våre hender tok på, det forkynner vi: livets ord (Jesus)» 1 Joh 1,1.
Spesialundervisningen på fjellet trengtes og bar frukt.
Jesus vil tale til deg. Møte deg. Hvordan, skal du ikke la andre «bestemme» Han har sin egen vei med deg. Lytt til ham, og be ham inn til deg! 
Så er vi så underlig skapt at det fort dukker opp et rart spørsmål. Hva skal vi bruke dette til? Ja, hva skal vi bruke Jesus til?
Som om barna skulle spørre seg selv om hva foreldre kan brukes til. 
Selvsagt ingen ting, for å si det firkantet.
Foreldre er til å være sammen med og vokse opp i nærheten av, så en kan føle seg trygg.

Hva så med fjellturene. De store opplevelsene der det er som om jord og himmel møtes, og vi får glimt av det store?
Takk Gud for det, lær av Maria, og gjem det i ditt hjerte.
Men skynd deg ned av fjellet. Fra storstevnet, retreaten eller hva det nå er.
Det er her nede livet leves. Det er her Guds mennesker er, som vi får nåde til å leve blant, og fra tid til annen få bety noe for.

Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.  
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

Kjetil Karlsen, Bodø 4. februar 2024