Såkornet
26 Og han sa: «Med Guds rike er det slik: Det er som når en mann har sådd korn i jorden.
27 Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer.
28 Av seg selv gir jorden grøde, først strå, så aks og til sist modent korn i akset.
29 Så snart grøden er moden, svinger han sigden, for høsten er kommet.»
Sennepsfrøet
30 Han sa: «Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke?
31 Det er som et sennepsfrø. Når det blir sådd, er det mindre enn noe annet frø på jorden,
32 men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og får så store greiner at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.»
33 Med mange slike lignelser talte han ordet til dem, så mye de var i stand til å høre. 34 Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med disiplene, forklarte han alt for dem.
Prekenteksten i dag handler om Guds rike, som Jesus beskriver med to lignelser. Den første handler om kraften i Guds ord. Den andre handler om hvordan Guds rike vokser og brer seg ut i verden. Etter Markus har lignelsene den oppgave at de skulle lærer opp de som hørte på. Jesus drev med undervisning eller formidling som vi kanskje ville si i dag. Lignelser bruker Jesus når han talte til folket og han brukte også dem når han underviste disiplene. Lignelsene i dagens tekst rettet seg fortrinnsvis til folket som det framgår av innledningen til Mark, 4.1 «Jesus begynte igjen å undervise folket nede ved sjøen.»
Å tale i lignelser er et genialt pedagogisk verktøy til å fremme forståelse. Med enkle bilder og korte fortellinger viser de en verden som vi lærer å se med nye øyne. Jesus viktigste oppgave er å tale om Guds rike og å synliggjøre Guds rike for mennesker. Han vil vise oss hvilket styre Gud ville gi til menneskeheten og all skapning. Guds rike er lik, eller hva kan vi sammenligne Guds rike med; slik starter Jesus mange av sine lignelser. Overraskende høre vi ikke Jesus si: Gudsrike er som en ildvogn, eller Guds rike er som et sted hvor englene regjere. Nei, fremfor å bruke bilder som at Guds rike er et rike langt borte, et rike som er opphøyd, så bruker Jesus helt hverdagslige eksempler. Guds rike er som en mynt som er blitt borte, Guds rike er som en surdeig som gjennomsyre hele deigen, Guds rike er som en nedgravet skatt. Og i dag hører vi: «Guds rike er som såkorn». Et såkorn som mirakuløst gror. Et unnselig såkorn som ustoppelig gror.
I sine lignelser anvender Jesus overveiende motiver fra jordbrukskulturen, bilder som tilhørende i Galilea var godt fortrolige med. Galilea var Israels kornkammer. Lignelsene får sin kraft fra at de har sin ansats i det levede liv og dermed det vi mennesker erfarer og opplever i hverdagen. Med dette utgangspunktet er en ting sikkert, og det er at livet er foranderlig og vi må våge og åpne nye dører inn til mennesker som søker Gud. Jesu lignelse er på en og samme tid et enkelt så vel som et fascinerende svar på denne utfordring.
Såkornet i dagens lignelse er et bilde på Guds ord som forkynnes. Det er kraften som utgår fra Guds ord lignelsen taler om. Guds ord kom til vår verden for å skape forandring. ”Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss,” slik gjengir Johannesevangeliet julens budskap, ”alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.” Så èt er Jesus og Ordet, at når et Gudsord blir sådd og slår rot i et menneske, da er det Jesus som tar bolig i mennesket. Slik skaper Jesus ved sin Ånd troen, og har makt til å forandre. Såkornet representere selve gudsrikets komme, dvs. Jesus Kristus selv som han sier det i Mark 1,14f «Etter at Johannes var blitt fengslet, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium 15 og sa: «Tiden er inne, Guds rike er kommet nær. Vend om og tro på evangeliet!»»
I lignelsen er bonden bildet på alle som tror på Jesus Kristus. Dette gjelder alle som på en eller annen måte er hans etterfølgere. Enten det er den som sår, den som venter eller den som passer på høsten til den er moden til høst. Bonden sår såkornet i jorden. Det er vår oppgave. Vi står i evangeliets tjeneste. Interessant er det å se hva bonden gjør etter han har gjort jobben. Han går hjem og legger seg til å sove. Såkornet vokser av seg selv uten bodens hjelp. Det er ikke oss som gir veksten det er Gud og Gud alene. Ha tiltro til Gud og hans ord som er Jesus Kristus, for det vil virke og vil skje fylles etter hans tidsplan.
To begreper står i forgrunnen i dagens tekst. Vers 26 Guds rike og vers 28 «av seg selv gir jorden grøde». Frukten vokser i det skjulte og helt av seg selv. I lignelsen retter Jesus oppmerksomheten mot den sak, som vi ikke alltid synes å se, at det i Guds rike skjer en vekst – Guds rike er underlagt en vekstprosess. Dette illustrerer Jesus med bildet av den «automatiske» vekst som skjer nå såkornet kommer i jorden. Her i Markus har Jesus et annet fokus enn det han presenterer i Bergprekenen som vi leser i Matt. 6,25-34. Mens Jesus i Bergprekenen taler om Guds omsorg for mennesket og det liv mennesker lever, så er det Jesus her retter oppmerksomheten på den skjulte og forunderlige vekst som virker i modningstiden fra såkorn til kornhøsten.
Jesus sammenligner Guds rike med det som i skaperverket gir liv – de livgivende prosesser som gro ut av det stoff som først former den første Adam. Adam, betyr intet annet enn jord. Det er et poeng i dagens tekst å fremholde spenningen mellom enkelhet og det mystiske, det hemmelighetsfulle. Den som hører lignelsen, er som en såmann. Men hvordan og hva som skjer det vet han ikke sådan uten videre. Ligger tyngden og oppmerksomheten her kun på det å våke og det å vente på høsten? Eller handler det mer om at mennesket er deltakende i hele prosessen fra såkorn til høsten. Det å ta Gudsrike på alvor og å forstå Jesus virke går hånd i hånd. Det å forstå Jesus og det å forstå lignelsen er to sider av samme sak. Det handler om å tro ordet og å vise troen.
Hvorfor velger Jesus en fortelling fra hverdagen til en bonde. For å sette i spill den uforståelige og ukontrollerte vekstprosessen? Det er klart at Jesus forholder seg ikke til vår moderne naturvitenskaplige og biotekniske kunnskap i dens kodifisering av jordbruket.
Det i dagens verden å illustrere Gud rike gjennom naturprosesser med utgangspunkt i såkornet, som for lengst har miste sin mystikk når det gjelder å forklare hvordan det biologisk sett vokser, kan synes fåfengt. Vekstens mystikk har falmet under inntrykk av vitenskapens detaljerte mikrobeskrivelser av byggesteinene og forutsetninger for planters vekst.
Men er det egentlig lignelsens formål å ville gi oss kunnskapen om vekstens biologi eller vil lignelsen ikke heller formidler oss og vise oss en holdning til den verden vi er en del av? Mellom oss, vår oppfattelse av Jesus og Jesus sin relasjon til Gud. En verdensanskuelse som gir rom for erfaringer og det å ta aktiv del i denne verden uten å ha den fulle kontroll: Og så og så i første linje våke og vente. Ja, dette er elementer som vi minst av alt har under kontroll. Når det kommer til stykke så vil naturvitenskapen og teknikken kun kunne bidra til å endre på dimensjonene i det som vokser frem. Den kontrollere ikke selve veksten.
Det Jesus slår fast om Guds rike det er at Guds rike er hva vi håper på, men ikke kan fremtvinge. Det er det vi har omsorg for, uten at vi kan garantere det. Livet, kjærligheten, meningen med stort M og livets hemmeligheter.
Lignelsen som Jesus forteller, vektlegger at Guds rike vokser frem. En del av dette er at det allerede er plantet og vokser i oss. For de fleste skjer Gudsordets virkning mer stillferdig og gradvis. Det begynte med dåpen til å tilhøre Jesus Kristus og tro på ham. Den dagen inngikk Gud en pakt med deg; han gav deg sitt løfte som han alltid vil stå ved. Den som kanskje siden har levd borte fra Jesus, kan derfor om han kjenner Guds kall, vende tilbake igjen til dåpens nåde. Vi kan kanskje forestille oss det slik at det såkornet som sås i dåpsbefalingen og vannes i dåpens vann, det spirer og slår rot og finner næring i menighetens fellesskap. Troen finner næring i forkynnelse, undervisning, liturgi, og utvikler med tiden dype røtter. I fellesskapet får troen varme og omsorg, og det gir vekst.
Slik ser vi at Guds rike allerede er iblant oss: hvor godhet og kjærlighet seire. Hvor mennesker gir av seg selv for sine naboer, kollegaer osv. Der hvor vi ser bildet av Gud I vår neste, der skapes Guds rike. Må vår bønn være at vi aldri mister dette håp og overgir oss til dette håp med hele vårt hjerte og all vår styrke så hjelpe oss Gud. Guds rike er Guds bolig i oss, med oss og blant oss, det som overskrider den verden vi lever i og forvandler det til fredens og rettferdighetens rike for alle.
Dette fester vårt blikk på tiden mellom såing og innhøsting. I denne tid har Jesus tillit til sine etterfølgere og legger det i våre hender og vitne om og fortelle evangeliet. Guds frelse blir erfart i Guds nærhet. Jesus tiltror oss å sette troens frukter ut i livet, som er å gi Guds kjærlighet til verden fram for hat, harme og makt. Automatisk vekst skjer fordi Guds Ånd som Jesus har gitt verden handler inn i verden og inn i oss og inspirer oss som Jesus etterfølgere til å gjødsle planterne med Guds kjærlighets handlinger.
Men stadig ber vi: »komme ditt rike». Vi lever i en virkelighet mellom noe som «allerede er her» og likevel noe som «ennå ikke» er. Gud er den som setter tiden: Mark 13,32f «Men den dagen eller timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, bare Faderen. Dere vet ikke når tiden er inne.» Tiden til moden høst dvs. tiden til at menneskesønnen, Jesus Kristus, kommer igjen er en ventetid og samtidig, for å bli i bildet med såkornet, er det en tid hvor veksten skjer automatisk. Men hva betyr det? For på dette punktet skjer det et brudd i lignelsen, for det er mulig at komme for sent til innhøstningen. I forståelsen fra Markus er det å følge etter Jesus den livsholdning som skal prege oss i ventetiden.
Lignelsen om såkornet etterfølges av lignelsen om sennepsfrøet som blir stort og bedre seg ut. Ser vi på kirke og misjonshistorien er det nettopp dette som skjer. Guds ord oppfylles, og millioner av mennesker blir etterfølgere av Kristus. Fra den lille starten med noen få disipler, har kirken bredt seg ut over hele verden og vokst seg stor. Jesus sammenlikner denne lille starten i liknelse med et sennepsfrø. Det ble regnet som det minste frøet. Fra det lille utgangspunktet vokser det seg stadig større og fuglene bygger rede i grenene. Dette er trolig et bilde på at Guds rike utbredde seg utover Israel til hele verden.
Når Guds ord har den kraft, skal vi så ikke ha tillit til at det også vil virke i vår tid, og i våre barns og barnebarns tid. Slik er det med Gud rike. Det kom nær i vår verden med Jesus. Det fremtrer mest i det stille og skjulte, men det vokser på verdensbasis inntil Jesu gjenkomst. Ord som leses og tales, vann som øses over et hode, brød og vin som deles og mottas, nådemidler som er bærere av det evige liv. Skrøpelige og feilende mennesker er samlet om livet fra Gud. Ved nådemidlene går Guds rike fram. Så derfor kjære menighet; ha tro til Gud, han som virker i oss med sin kraft, og kan gjøre uendelig mye mer enn alt det vi ber om og forstår, ham være ære i menigheten og i Kristus Jesus gjennom alle slekter og i alle evigheter! (Ef 3,20f.)
Ofte kan evangeliet overraske oss. Vi ser at mennesker begynner å tro på Jesus der ingen hadde ventet det. Der nesten ingen ting ligger til rette for at troen kan vokse – nettopp der kan den begynne å spire. Slik er det med bonden som Jesus forteller om i evangelieteksten i dag. Han står og ser på åkeren sin, der kornet vokser. «Han vet ikke hvordan det skjer», sier Jesus. Slik er det: Veksten kan overraske oss.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet.
Amen.
