«Levende vann»
4 Han måtte reise gjennom Samaria,
5 og der kom han til en by som het Sykar, like ved det jordstykket Jakob ga sin sønn Josef.
6 Der var Jakobskilden. Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time.
7 Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: «La meg få drikke.»
8 Disiplene hans var nå gått inn i byen for å kjøpe mat.
9 Hun sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?» For jødene omgås ikke samaritanene.
10 Jesus svarte: «Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.»
11 «Herre», sa kvinnen, «du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du da det levende vannet fra?
12 Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob? Han ga oss brønnen, og både han selv, sønnene hans og buskapen drakk av den.»
13 Jesus svarte: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen.
14 Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.»
15 Kvinnen sier til ham: «Herre, gi meg dette vannet så jeg ikke blir tørst igjen og slipper å gå hit og hente opp vann.»
16 Da sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom så hit.»
17 «Jeg har ingen mann», svarte kvinnen. «Du har rett når du sier at du ikke har noen mann», sa Jesus.
18 «For du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Det du sier, er sant.»
19 «Herre, jeg ser at du er en profet», sa kvinnen.
20 «Våre fedre tilba Gud på dette fjellet, men dere sier at Jerusalem er stedet der en skal tilbe.»
21 Jesus sier til henne: «Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far.
22 Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.
23 Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha.
24 Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»
25 «Jeg vet at Messias kommer», sier kvinnen – Messias er det samme som Kristus – «og når han kommer, skal han fortelle oss alt.»
26 Jesus sier til henne: «Det er jeg, jeg som snakker med deg.»
Dagens tekster er ganske så blå, når det handler så mye om «vann.»
Hva er det med vann? Egentlig som et vidundermiddel, ikke bare mot vår tørst. Hvor mye trenger vi ikke hver dag? Juletreet, frukttreet, kornet som spirer, melka vi trenger og kaffen?
Snøen, hva er den egentlig? Når vi bader, fisker eller drar på båttur. Stormen som herjer på et opprørt hav, eller flommen som ødelegger? Tannpuss, klesvask, toalettet eller kanskje brannen som må slukkes? Tårene som renner?
Vann – hele tiden. Det er virkelig grunnleggende.
Jesus gikk mye rundt om i landet for å møte mennesker. I dag tar han den utrygge turen opp i fjellområdene, tvers gjennom Samaria, det som nå er Vestbredden. Han blir tørst og ber kvinnen han kom for å møte: «La meg få drikke.» Man mener brønnen var 32 meter dyp?
I tradisjonen kalles kvinnen Fotini og det betyr «den lysende.»
Jeg har mang en gang søkt stillheten i det lille kapellet i skogen ved Lia gård, som har fått navn etter henne.
Jesus «måtte» dra den veien for å treffe henne.
Hun var samaritan og dermed uren. Et blandingsfolk som jødene ikke hadde fellesskap med.
Hun var kvinne, og med et kanskje frynsete rykte. Jesus trosset altså mange konvensjoner når han snakket med henne, men så hadde han heller ikke «berøringsangst.» Syke, spedalske og andre utstøtte tok Jesus seg av. Folk fikk mene hva de ville.
Han var tørst, men fikk han vann? Han fikk henne i alle fall i tale. Etter en litt famlende start er hun med i samtalen.
Jesus byr på seg selv! Han er det levende vann! Det hun trenger, mest av alt.
Levende vann? Hva er nå det? Springvann, buldrende vårbekk, eller vann i rør som lager strøm?
Jesus er selv det levende vannet. Alt livs skaper og opprettholder.
Et møte med ham – det er LIVET.
Fellesskap med ham er rensende og livgivende.
Slik han møter oss også i dåpens vann, hvor vi blir «født av vann og ånd.» Joh 3,5.
Vann kan gjøre under. Ørken kan bli hage. «Ørken og tørt land skal glede seg, ødemarken skal juble og blomstre.» Jes 35,1 «Han gjorde ørken til innsjø, tørt land til vannrike kilder.» Salme 107,35
Dette er dagens jøder utrolig flink til. Samtidig er vann en veldig begrenset ressurs i området.
Får Jesus gi oss levende vann, blir det ikke samme begrensing. «Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.» En kilde som vil piple fram!
Fotini misforstår først, men begynner kanskje etter hvert å ane hvem Jesus er?
Det er dette som er å tilbe i Ånd og sannhet: Å ta imot den gave Gud gir. Slippe ham inn i livet. Slik blir hun i stand til å åpne opp.
Ved at Jesus utfordrer henne. Han anklager henne ikke, men utfordrer henne til å være sann.
Hun merker hans omsorg og kjærlighet midt i den barske utfordringen.
«-tilbe i Ånd og sannhet.» Vi kan kanskje få høye skuldre av mindre, men det handler om å slippe Jesus til i livet. Så enkelt, og så vanskelig.
Det er Guds verk ved Ånden. Slik kan vi børe frukt. «Salig er den som – har sin glede i Herrens lov dag og natt. Han er lik et tre plantet ved rennende vann. Det gir frukt i rett tid, og løvet visner ikke.» Salme 1,1-3
Det handler om å ta imot Jesus. «Kom alle tørste, kom til vannet! Dere uten penger, kom og kjøp korn og spis.» Jes 55,1
Kom og ta imot!
Med vann som tema, kan vi kanskje si: Øs av Ordet! Åpne opp og slipp Jesus inn.
I Bodø minner Geir oss om det med bibelleseplan, og å lese sammen, eventuelt avtale å lese.
Plutselig «renner det over for henne,» og hun løper hjem til dem hun fram til nå har unngått.
«Han skulle vel ikke være Messias?» Joh 4,29
Slik blir Fotini den første misjonæren!?
Ved å stille et spørsmål fikk mennesker søke Jesus, møte ham og tro på ham?
Hvem kan ikke da være misjonær?
La så perspektivene fra åpenbaringsteksten avrunde dette.
Vi sang, en gang i tiden: «Du omgir meg på alle sider, og du held meg fast i di hand.»
Han som bare måtte møte Fotini, han vil møte oss også, ja han omgir oss.
Nedenfra, som «Davids rotskudd» og ovenfra som «den klare morgenstjerne.» Åp 22,16
Vanlig vann gjør mange «under,» men han som er det levende vann gir liv.
«Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» Den som tørster, skal komme, og den som vil skal få livets vann som gave.» Åp 22,17
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!
Kjetil Karlsen, Bodø 21. januar 2024
