Taler/Søndagsbrev 14.jan 2024 - 2. søndag i åpenbaringstiden

Søndagsbrev 14.jan 2024 - 2. søndag i åpenbaringstiden

Karlsen, Kjetil
14.01.2024
Lesetekster: 2 Mos 1,22–2,10, Ef 1,7–12 Prekentekst: Mark 1,3–11

«Ørken og vann»

Mark 1,3–11 Døperen Johannes og Jesu dåp

3 En røst roper i ødemarken:
Rydd Herrens vei,
gjør hans stier rette!

4 Slik sto døperen Johannes fram i ødemarken og forkynte en omvendelsesdåp som ga tilgivelse for syndene.
5 Fra hele Judea og Jerusalem dro alle ut til ham. De bekjente syndene sine og ble døpt av ham i Jordanelven.
6 Johannes gikk kledd i en kappe av kamelhår og hadde et lærbelte om livet, og han levde av gresshopper og villhonning.
7 Han forkynte: «Det kommer en etter meg som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans.
8 Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den hellige ånd.»

9 På den tiden kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble døpt i Jordan av Johannes.
10 Straks han steg opp av vannet, så han himmelen dele seg, og han så Ånden komme ned over seg som en due.
11 Og det lød en røst fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.»

Ørken og vann er ingen vanlig kobling, men det skal i stor grad dreie seg om dette i dagens kommentar. Har det lite med hverandre å gjøre, og ørken er kanskje nettopp mangel på vann?
Ørken er harde livsbetingelser, ødeland og livstruende omgivelser. 
Ørken og vann er en spennende kontrast og en kombinasjon som fort blir fruktbar, også ute i naturen.
Markus begynner sitt evangelium med en pangstart. Rett på Jesu liv og hans møte med døperen, og så går det slag i slag.
«Her begynner evangeliet om Jesus Kristus, Guds sønn.» v 1.
Evangeliet – gledesbudskapet. Messias er kommet. Han er her. Nå skjer det. Endelig!
Guds folk hadde ventet i århundrer. Det var lenge siden siste profet.
Så er han der. Johannes som den siste profeten. 
Det lød en ny røst fra ødemarken mellom Dødehavet og Jerusalem, og det ble fort folksomt i ørkenen. Folk kom for å lytte til profetrøsten. Den nye Elia?
Han forkynte og innledet en ny tid.
Guds rike er nær, for Jesus er her.
Johannes’ utfordring var at han var ikke hovedpersonen. Hans jobb var å forberede grunnen for Jesus. Peke på ham.
Johannes var stor, fordi han gjorde Jesus stor. «Det kommer en etter meg som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans»
Ydmyk og tro mot sitt kall. Døperen sa til sine egne disipler. 
«Han skal vokse, jeg skal avta.» Joh 3,30 
Min mormor siterte ofte: «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.» 1 Pet 4,5. Hva det kostet for en markant kar som Johannes kan vi bare fantasere om.
På den andre siden var han krystallklar og utfordrende, og kallet til omvendelse fikk både de små og de mektige. Han talte klart, selv til Herodes, og det kostet ham hodet. Paradoksalt som lønn for å være tro i en utfordrende tjeneste. Dette er langt fra noe herlighetsteologi.
Ørken og vann. Gjerne dåpens vann. Dette er langt fra «ild og vann,» men utfyller hverandre.
ØRKEN, eller ødemark.
Vi tenker på ugjestmilde områder, og fort livsfarlig? Skorpioner og det som verre er?
I bibelen er det likevel også stedet der Gud ofte gjør noe nytt. Under kan skje.
Kanskje fordi vi der fort strippes for «falske fortrøstninger?»
Her er det gjerne stille, og Gud har mulighet til å nå gjennom. 
Ørkenen som et nullpunkt, hvor vi med tomme hender kan ta imot?
Guds ord har mange ørkenberetninger.
Det var der han for alvor formet jødenes historie gjennom 40 lange år. 
Hvor var det Elia møtte Guds omsorg?
Jesus trakk seg tilbake til øde trakter for å være alene med Gud, og det var der døperen forberedte sin gjerning.
I stillhet og alene under Guds høye himmel kan det skje mye.
Ikke kims av å søke Gud i stillheten, med avslått telefon. 
Jesus startet sin offentlige tjeneste med å bli døpt av Johannes. «-helt fra begynnelsen, da han ble døpt av Johannes» Ap gj 1,22
Derfra rett ut i ørkenen for å bli fristet av djevelen. Alene med Gud, og så med fristeren står han sin prøve.
Rekkefølgen her er utrolig viktig. Jesus besto ikke testen for så å få høre «Du er min sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.» Guds kjærlighet er aldri premiering for å være flink eller tro! 
Ørken og så VANN. Ikke minst dåpens vann og Åndens verk. 
Johannesdåpen. Omvendelsesdåp. Mennesker vendte om og kom til Gud og bøyde seg for hans vilje. Sinnet fornyes og vi underkaster oss Guds vilje, lever og tenker rett. Alt dette vi ikke makter!
Jesu dåp. Den eneste som ikke trengte omvendelse går ned i vannet. Tar vår synd og går inn under våre kår. Blir gjort til synd for oss. Når han kommer opp av vannet ser han himmelen revne og hører Gud. «Du er min sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.»
Vår dåp. Dette er noe helt annet. Kvalitativt forskjellig fra Johannesdåpen. 
Som Johannes selv sier: 
«Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den hellige ånd.»
DET ER GUDS VERK! Det er Gud som handler. Det er han som gjør det umulige under. Kanskje kan dette være et anstøt, for vi vil: «Gjøre sjøl» som den lille jenta sa.
Gud kommer til oss og gjør det umulige. «Han frelste oss ved det badet som gjenføder og fornyer ved Den hellige ånd.» Titus 3,5. HAN GJØR DET!
Hvorfor da vente? Til barna blir stor, forstår og klarer alt selv?
Jeg har møtt mennesker som har døpt seg flere ganger. For å få en ny start. Gjøre selv? 
Det var jo Gud som gjorde det, og han står der med åpner armer for den som vender tilbake.
Hva med å feire din dåpsdag? Da Gud gjorde det store under i ditt liv?

Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.  
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

Kjetil Karlsen, Bodø 14. januar 2024
Powered by Cornerstone