7 Mye folk dro ut for å bli døpt av Johannes, og han sa til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme?
8 Så bær da frukt som svarer til omvendelsen. Og begynn ikke å si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far.’ For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene.
9 Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.»
10 «Hva skal vi da gjøre?» spurte folk.
11 Han svarte: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme.»
12 Det kom også noen tollere for å bli døpt, og de sa til ham: «Mester, hva skal vi gjøre?»
13 «Krev ikke inn mer enn det som er fastsatt», svarte han.
14 Også noen soldater spurte ham: «Hva skal så vi gjøre?» Og til dem sa han: «Press ikke penger av noen ved vold eller falske anklager, men nøy dere med lønnen deres.»
15 Folket gikk nå med forventning, og alle tenkte i sitt stille sinn at Johannes kanskje var Messias.
16 Da tok Johannes til orde og sa til dem alle: «Jeg døper dere med vann. Men det kommer en som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen hans. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild.
17 Han har kasteskovlen i hånden for å rense kornet på treskeplassen. Hveten skal han samle i låven sin, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner.»
18 Dette og mye annet la han folket på sinne når han forkynte budskapet for dem.
Hellige Far, hellige oss i sannheten, ditt Ord er Sannhet.
Skal jeg være ærlig så var det første som slo meg da jeg leste teksten at nå skal vi møtes til en hyggelig førjulsstund, synge fine julesanger, og samles til hyggelig kirkekaffe etterpå. Og så er dette teksten. Johannes taler med utestemme, og hadde han hatt datamaskin så hadde han sikkert trykket på «CAPS LOCK» før han begynte. «Ormeyngel». Hvorfor sånn, Johannes? Var det for å få oppmerksomhet om seg selv, var det for å trykke andre mennesker ned – fortelle dem hvor dårlige mennesker de var?
Det er i alle fall god grunn til å tro at Johannes ikke gjorde dette for egen vinnings skyld. For Johannes fortsatte å tale tydelig, også til landsfyrsten Herodes som levde med sin brors kone. I slutten av vers 20 står det at Johannes ble kastet i fengsel, men leser vi i Mark 6 så ser vi at dette kostet Johannes livet.
Johannes hadde et kall for livet sitt, et kall som en engel hadde sagt til hans far før Johannes ble unnfanget «Han skal få mange i Israel til å vende om til Herren, deres Gud. Han skal gå i forveien for Herren med samme ånd og kraft som Elia, for å vende fedrenes hjerter til barna og gi ulydige det sinn som rettferdige har, for å gjøre i stand for Herren et vel forberedt folk» (Luk 1, 16-17). Johannes hadde, som alle andre profeter, apostler m.fl i Bibelen, en oppgave og det var å peke på Jesus, å lede mennesker inn til fellesskap med Jesus.
For oss som tror på Jesus, at han er Sannheten, Veien og Livet, som tror at han er den levende Guds Sønn, så er det å gå bort fra Jesus å gå på feil vei. Og møter vi mennesker som vi ser er på feil vei, så vil vi gjerne lede dem på rett vei. Det kan vi gjøre på mange måter, vi kan vise dem hvorfor den veien vi går er en bedre vei, vi kan gå sammen med dem og forsiktig lede dem inn på den veien vi går. Men, noen ganger må vi kanskje også bruke store bokstaver, og tydelig tale, for å vise at de er på feil vei. Det blir litt som når vi er ute og kjører, hvis mannen kjører i 82 i 80-sonen (sier mannen, fordi det oftest er han som kjører, i alle fall hvis det kjøres for fort) så kan du si fra litt forsiktig, har han litt for stor fart inn mot en sving må du kanskje si fra litt tydeligere, men kjører han mot rødt hvor det er en kryssende jernbanelinje må du kanskje rope «STOPP».
Å tale med store bokstaver inn i andre menneskers liv skal man ikke ta lett på, og gjelder det enkeltpersoner skal man i alle fall ikke gjøre det fra en talerstol, eller for så vidt i avisen eller på sosiale medier. Jesus talte noen ganger tydelig inn i enkeltmenneskers liv, men det gjennomgående er at han gjorde det aldri uten at menneskene skjønte at han ville dem vel. At de først og fremst var elsket.
Et visdomsord sier at dersom du kjenner den minste glede ved å kritisere andre da skal du la det være. Da kritiserer du kanskje mer for egen del enn for deres del. Jeg tror ikke Johannes kjente noen glede, i betydningen «nå skal de endelig få som de fortjener», når han talte med store bokstaver til menneskene som hørte på. Han gjorde det ut fra et kall og en nød om at mennesker måtte vende om og ta i mot Jesus som skulle komme. Vende om, og gå på den rette veien, veien sammen med Jesus.
Hvordan merker vi, og menneskene omkring oss, at vi er på rett vei. I teksten i dag taler Johannes om å «bære frukt som svarer til omvendelsen», hva er nå det? «Frukt som svarer til omvendelsen» er ikke ting du må ha i orden for å bli frelst, men det som Gud vil se vokse fram i oss når vi er frelst. Vi vet at to mennesker som er mye sammen, blir påvirket av hverandre og mer lik hverandre. Slik også med oss når vi vandrer sammen med Jesus. Hva kjennetegner Jesus, og hvis vi blir påvirket av det hvordan ser det ut i våre liv. Her vil jeg ta et litt annerledes utgangspunkt. Jesus sier til slutt i Matteusevangeliet, «Meg er gitt all makt i himmel og på jord». Vi får ikke all makt i himmel og på jord ved å vandre sammen med Jesus, men vi kan lære noen om hvordan vi bruker den makten vi har. Han brukte ikke sin makt til å herske, men å tjene, ikke for sin vinning men for vår vinning. Fil 2, 6-8 «Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg en tjenerskikkelse og ble mennesker lik. Da han sto fram som menneske fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja døden på korset»
Hvordan ser dette ut i våre liv? Tollerne hadde makt i kraft av sin jobb, og fikk beskjed om å ikke misbruke den. Soldatene hadde makt i kraft av sin rolle, og fikk beskjed om ikke misbruke den. Den som var rik fikk beskjed om å bruke den makt som ligger i det til å dele. Det samme gjelder for oss. Alle er vi til tider i en eller annen posisjon hvor vi har makt over andre, i den betydning at hva du bestemmer deg for å gjøre har innflytelse på andres liv. Jeg har det som leder i menigheten, du kan ha det på jobb, som forelder, eller omsorgsperson, eller som den som har penger som andre trenger. Bruk det til å tjene andre, ikke herske over andre, uansett hvem de er og hva du tenker de «fortjener». La alt det du har, enten det er penger, evner, en eller annen form for makt bli et redskap for å tjene våre medmennesker, og gjennom det også Gud.
La han som har all makt være et forbilde. Han som har all makt, og likevel lot seg bli født i en stall. Som kom ikke kom til et slott for å innta en posisjon, men som kom til fattige mennesker, på flukt, som kom for å tjene og ikke for å herske. Johannes talte for å peke på Jesus, la også vi – med våre liv peke på han. La oss leve slik vi blir formanet til i Fil 2,5 «La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus». Sånn at også gjennom det kan menneskene omkring oss se at det var for oss alle han kom, han som ble født i en stall.
Ære være Faderen, og Sønnen, og den Hellige Ånd, som var, er og være skal en sann Gud fra evighet til evighet. Amen
Trosbekjennelse
