En "uvanlig" søndag. 1. søndag i advent og nytt kirkeår.
Nye muligheter, ny nåde og nye oppgaver.
Samtidig en helt vanlig dag.
Jesus gjorde akkurat som han pleide. På sabbaten gikk han selvfølgelig til synagogen. Virkelig en rytme i livet som vi kan lære mye av. Så møtes vi i Guds hus.
Det var selvsagt for Jesus, selv om han møtte motstand her og at han til slutt skulle reformere det hele. Det nye alt starter i dag.
En helt vanlig dag, men starten på en ny æra.
Etter dåpen i Jordan og etter å ha «slått» fristeren i ørkenen, er han nå klar.
Han reiser seg, og velger å gjøre det hjemme.
Et tidsskille som kanskje best beskrives med Paulus sine ord: «Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven». Gal 4.4
Nå er en ny tid! Lukas bruker to bøker for å fortelle hvordan det hele startet, men nå er «toget i bevegelse!»
I synagogen leste man fra Mosebøkene, muligens etter en fast tekstrekke, mens det var mer fritt fram å lese fra profetene, og så gjerne en tale om man hadde noen som kunne. Da Jesus mottok Jesaja-rullen, kan vi lure på om det var avtalt, eller om det var Guds inngripen.
I alle fall visste Jesus hva han ville, og leste en kombinasjon av Jes 61,1-2 og 58,6.
I dag er det som om han setter øksa tilbake på plass, og henger snekkerforkleet på knaggen sin. Nå er det nye utfordringer.
Han leser de nevnte tekstene og setter seg.
Deretter følger kanskje den viktigste, og absolutt den korteste talen gjennom tidene.
Han kom til de som trengte ham. 
Samtidig er hans kall og tjeneste mye større.
Ikke minst møter han åndelig nød.
Det sies at "bare de fattige kan bli rike" Bare de som har tomme hender kan ta imot Guds gave og bli virkelig rik. Jeg lurer på om den åndelige fattigdommen i Vesten har mye av sin forklaring her? Vi har ikke tomme hender så vi kan ta imot.
Hans nye tid varer lenger enn at alle har det greit, som vi sier på Sørlandet. Alt blir ikke bra. Romerne ble ikke jaget ut av landet.
Guds rike er at Gud er nær, men enda ikke fullstendig.
Dette er en skikkelig utfordring for oss moderne mennesker som ikke kan nøye oss med det vi ikke kan se, og ikke kan vente. Jesus utfordrer oss (som Paulus sier i 2Kor 5,7 ) til å vandre i tro uten å se.

Vi vil se NÅ, og er også så rike at vi vanligvis ikke trenger å vente. Det vi vil ha, fikk vi i går. (Ikke rart julegaver blir en utfordring.)
I Guds rike er det ofte snakk om å tro og vente.
Jesu verk og hans seier over døden viser oss litt av en virkelighet vi ikke ser. Som solrøna her i nord i desember. Den viser oss solen vi ikke ser.
Vi kan ikke se Jesus, men han er like ekte og nær. Legger du ikke merke til det?
Som håndsrekning gjør han underverker for øynene våre på «vanlige» dager. Dåp og nattverd er Guds mirakler i våre liv. I hverdagen vår, hvis vi kan kalle søndag det.
Til slutt: Nådens år. Jubelåret, da slaver ble frigjort og all gjeld ble slettet. Uvirkelig - men det er noe av dette Jesus vil ha oss med inn i. Hans frihet.
Hans gode vilje viser seg også ved at han ikke siterer hele verset fra Jesaja 61:2. Han utelater hevnperspektivet?
Hvorfor? Ja si det.
Hans grunnleggende vilje er at han vil, ja ønsker av hele sitt hjerte å vise barmhjertighet. Hvor ofte har han ikke vist det?
Han spør formelig: Kan jeg vise deg nåde? Kan jeg være din Herre?

Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.  
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

Kjetil Karlsen, Bodø 3. desember