I Bodø har vi familiegudstjeneste, og dagens andakt blir derfor ut fra Joh 14, og vi har trolig med teksten fra Jesaja som lesetekst.
Hva tror du Jesus bruker adventstida til ? Han pynter til jul eller kanskje bursdagsfest?
Jeg tror ikke det.
Da leker jeg meg med tanken om at han er opptatt av å snekre og har tatt opp igjen sitt ungdoms yrke. Høres det rart ut, så er det sikkert riktig.
Samtidig skulle han berede plass for dem som skulle komme etter, så derfor tror jeg han bygger hus. Store hus. Mange hus. I alle fall mange rom. 
Den som lengter etter å få eget rom, får det sikkert. 
Jesus vil ha plass til alle! Vil vi det? Mener vi det, når det utenfor står «Alle velkommen»?
Hvem ville vi invitere i selskap? Dem vi er glad i, som familie og venner? De som er snill med oss?
Jesus har plass til alle som tar imot invitasjonen. Sterkt!
Men hvordan komme dit? Hvordan ta imot invitasjonen? Det er litt av disiplenes undring.
«Jeg er veien», sier Jesus. Javel…..  Hva betyr så det?
På tur til et ukjent og bortgjemt fiskevann i Gjerstad var Jan Harry veien. Han visste veien, og det var bare å stole på ham og følge der han gikk.
Skal du til et ukjent sted i Tromsø, så er det bare å hoppe inn i barnesetet bak i bilen, og så er pappa veien. Han kjenner veien og sørger for at du kommer fram.
«Jeg er veien» sier Jesus. Lytt til ham og hans ord. Aller helst sammen med andre, for vi skal ikke være alene. Å finne veien er noe vi gjør sammen.
«Jeg er sannheten og livet» sier Jesus videre.
Han er til å stole på. Det erfarer de som gjør det, men heller ikke før de gir seg i følge med ham.
Derfor skal vi ikke «la hjertet bli grepet av angst» som Jesus starter med. Lett å si, men verre «å gjøre» tenker kanskje du også.
«Jeg er redd» sier du av og til.
Her reagerer vi foreldre ofte på ufornuftig måte
Nei, sier vi kanskje, det er ikke noe å være redd for. Ja vel, men jeg er nå redd uansett….…….?
Så utrolig mye bedre om f.eks. mamma gjør plass, så du kan hoppe opp i fanget, for der er trygt. Uansett.
Slik kan vi hindre at hjertet blir grepet av angst. Ved å la Jesus holde rundt oss. 
Alt det vonde blir kanskje ikke vekk, men hos ham er vi trygg.
Så hører vi om sult, krig og nød i en rotete verden. Selv barn blir drept.
«Alt blir bra» kan vi si til vi blir både rød og kanskje grønn i fjeset.
I dag vil Jesus minne oss om en forunderlig sak. 
Selv døden er ikke slutten, og bak der er Jesus med det nye rommet vårt ferdigsnekret.
Han lover en ny himmel. Det skjønner jeg ikke så mye av, for jeg fant aldri helt utav det med den «gamle»
Himmelen skal imidlertid komme ned. Kanskje det blir den nye jord?
Hvor vi inviteres til en evig fest. Om du ikke er festløve, så tenk heller på evig glede. 
Et evig julekalas. Kjedelig sier kanskje noen?
Mer feil enn det kan det ikke bli, for i himmelen er der noe for enhver smak.
Da tror jeg selv snekkeren Jesus kan lære nye snekkerteknikker av en finsnekker jeg kjenne oppe på Vestøl i Gjerstad. 
Kona mi kan kanskje endelig få oppfylt drømmen om å lære å gå på line. 
Kanskje jeg kan bli kvitt skrekken og lære å danse, eller kanskje svømme crawl uten å drukne?
Kjedelig skal det i alle fall ikke bli.
Kanskje best av alt er det som Peter skriver om, for fjernere fra denne verden blir det knapt:
«Men etter hans løfte venter vi på en ny himmel, og en ny jord, 
hvor rettferdighet bor.» 2 Pet 3,13

Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.  
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

Kjetil Karlsen, Bodø 10. desember