På allehelgensdag minnes vi dem som gikk foran, og med sitt liv fikk være med og vise oss vei. All tale om helgener har sitt grunnlag i tilsagt hellighet, ettersom Kristus er vår helliggjørelse, skriver Skjevesland til dagen. Se også 1 Kor 1,30.
I Bodø sprenger vi dagens tematikk med å ha både dåp og medlemsopptakelse. Riktig en festdag, og ingen av menigheten har «flyttet hjem» dette året.

Saligprisningene starter bergprekenen. 
Hva er det å være salig, og hvem er det? Det kan oppfattes som hell og lykke, og ikke mist velsignelse.
Lykke knyttes til mange ting. Helse, rikdom, fine leker, gode karakterer, en flott ferie. Gjerne en «ung» kropp og kanskje et elegant styla hus?
Kanskje var han inne på noe, han som sa at alt med en prislapp egentlig er uviktig?
Om livet er disse tingene, ja så var det gøy så lenge det varte?
På vår familiegudstjeneste vil jeg prøve å vri det mot andre ting. Lykkelig det barn som har en mor og en far som er glad i det. Forholder vi oss i tillegg til en Gud som er nær og som bryr seg og hører våre bønner – ja da må vi vel være godt på vei salig?
Det er ellers mye sant i at det er de fattige som kan bli rike. De som ser at de må ta imot det Gud vil gi. Slik Ella i dag tok imot Jesus. Hun hadde ikke tanker for å nekte. Hun skjønte ikke så mye, men hva gjør det? Hun fikk livet som Guds gave ved vann og Ånd.
Salige er de fattige i ånden.
Er Ella fattig? Ja, på en måte. Hun har ikke hadde lagt seg til den rare tanken at hun kan klare livet på egen hånd. Hvem kan vel det? Hvem har dypest sett kontroll? Hun tok imot, og er derfor ikke fattig. En flott familie til å leve opp sammen med og attpåtil i Guds menighet. Som Guds barn er hun i Jesu omsorg, med full arverett til liv og salighet.
De som sørger skal få trøst. Familien i Lyngdal som fant 7-åringen død i skogen kan vanskelig trøstes, men vi kan være der for hverandre. Uten at det blir billig trøst, for den hjelper så lite. Vi kan være der hos den som sørger. Gud er kanskje den eneste som virkelig kan trøste, og en dag er tårene glemt. Tenk det!
Salig er de ydmyke, for de skal arve jorden, hva nå det betyr. De som ikke bruker list og makt, slik Jesus seiret ved å ikke bruke sin makt.
Mange roper, gråter og ber om rettferdighet i en fæl verden. Håpet er at Jesus er der, og lengselen skal en dag «mettes».
De som så lever i Guds barmhjertighet, skal få barmhjertighet. Han venter noe av oss.
De forfulgte og lidende skal vi uttale oss forsiktig om, for her vet vi knapt hva Jesus snakker om. Salige, fordi Jesus alltid er tilstede. Alltid hos de lidende, altså på begge sider i enhver krig. Håpet er ikke minst at selv det håpløse skal ta slutt, og da vil han være også der. Selv døden setter ingen stopper. «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg skal leve om han enn dør.» Joh 11,25-26
«Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.» Jesus snakker ikke om å være feilfri, for da hadde det blitt bare tomme rom i himmelen. Det handler om å ha hjertet vendt mot Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. Jesus som Herre midt i alt det ufullkomne.
Da skal vi få se Gud. Ja, en dag, på ordentlig. 
Når mine øyne møter hans, ja da «fordamper» helt sikkert mine spørsmål og protester.

Jesus er her, men vi er også her. I denne verden.
En dag, når alt er ferdig, da skal vi se ham som han er. Nød og tårer er ikke bare borte. De er glemt.

Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.  
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

Kjetil Karlsen, Bodø 5. november