Stoler du på våre politikere? De som på mange måter burde gå foran og på en måte være forbilder, eller er det å be om for mye?
Diskusjonen er igjen aktuell, selv om vi på mange måter har vært velsignet med mange gode ledere. 
Hva så når forbildene svikter? Begrep som innsidehandel, boligstøtte, habilitet og ansvar svirrer i lufta, og vi vet ikke hva vi skal tro.
Kanskje avslører det ikke minst hva det er å være menneske, hvor alle bærer i seg mulighet til både det onde og gode. Gjett om vi trenger lover og regler, og noen som passer på at det etterleves. 
Dette er jo akkurat det Gud har stått for siden tidenes morgen. Mennesker trenger Guds lov, og det er uttrykk for Guds gode vilje med livet, selv om menneskene ofte lager vrengebilder av hva som er Guds vilje og intensjon.
Når vi skuffes av dem vi skulle se opp til, blir det viktig at vi ikke lar det være unnskyldning for å ikke ta det så nøye og trosse Guds gode vilje. 
Dagens tekster gir oss et spesielt perspektiv på dette. Når du må ha medisinsk hjelp trenger du en lege du kan stole på. (ikke en som har jobba 100 timer siste uka)
Jesajas beskrivelse av Jesus er kanskje en litt spesiell måte å skape trygghet?
En smertens mann – ingen herlig skikkelse – foraktet – «rammet, slått av Gud og plaget» - Såret – knust og straffet.
Ham er det altså vi skal sette vår lit til?
Kanskje ikke rart at jødene overså og mer eller mindre glemte Jesajas profetier om Herrens lidende tjener. De var opptatt av løftene om en frelserkonge.
Vår frelser var imidlertid en lidende tjener. 
Han kom, ble født og var dermed en av oss. Han ble en av sine.
Teksten fra Hebreerbrevet vektlegger tydelig at vår «yppersteprest», som skulle sone for våre synder, måtte være en av oss. «Derfor måtte han på alle måter bli lik sine søsken, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest for Gud og sone folkets synder. Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet.» Hebr 2 17-18
Dette som jødene overså, det oppdaget døperen Johannes når Jesus steg opp av Jordan etter å ha blitt døpt. «Den hellige ånd kom ned over ham i skikkelse av en due, og en røst lød fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.» Luk 3,22
Johannes skjønte: Dette er Messias, den lovede, Herrens lidende tjener som Jesaja «synger» om.
Matteus lar oss høre Jesu undervisning i bergpreika. Den er sterk og med myndighet. 
Så følger tre helbredelser.
Den spedalske helbredes på underfullt vis fra sin spedalskhet. Uhørt! Han sendes etter forskriftene til prestene for å få det fastslått.
Så et under som er enda mer sjokkerende. Sønnen til en romersk offiser helbredes. Sønnen til en av jødenes fiender. Han berømmes i tillegg for sin tro og underet skjer, ved et ord, og på lang avstand. Jesus er sannelig ikke lett å få inn i noe «skjema» 
Så trekker han seg tilbake til det «private rom.» Bort fra offentligheten. Jesus og evangelistene er flinke til dette med å skjerme familien til Jesu omgangskrets. Peter var gift, men vi hører ingenting om kona. Her er imidlertid svigermor.
Nå lå hun med feber, og Jesus gir henne en lett berøring med hånda. Så er hun frisk, står opp og kan hjelpe til som vanlig. Snakk om nøktern beskrivelse av et under! 
Jesus bryr seg om ALLE. Han er heller ikke ute etter blest om det han gjør. Litt merkelig?
Herrens lidende tjener, han som skal lide, han helbreder!
Han som ikke brukte makt, han har all makt, og slik vinner han vår seier!
Han gjør mektige under, både små og store. Vi skulle gjerne hatt flere, også i dag.
Likevel skjer de rundt oss til daglig.
1. Når vi ber. 
2. Når vi ber sammen. 
3. Når vi salver og ber for hverandre. (Jak 5) 
4. Ved at noen får spesielle nådegaver til å helbrede. Her har det skjedd så myer rart opp gjennom tidene, at vi nesten vegrer oss. La oss likevel be om slike nådegaver, og om at de brukes riktig.
5. Kroppen som selv overvinner sykdom. 6. Når vi ringer 113 eller på annen måte får legehjelp. 
Visst skjer det under!
* Hun som fikk beskjed om kreft, men etter senere undersøkelse kunne legen si: «Vi finner ikke kreft. Reis hjem og heis flagget.»
* Han som nå kan si det umulige : Jeg hadde alzheimer!
Skjer det under?
Stille, og uten oppstyr reiste Jesus opp Peters svigermor. Så kunne hun fortsette å tjene Gud. Gjerne med helt praktisk arbeid? Dette hjemmet var nok en viktig base for Jesus og disiplene i deres tjeneste, og det var mange som hadde tjeneste som tilbaketrukket hjelp ved «base camp.» En del støttespillere var også med rundt i landet. Lukas forteller om dette, blant annet «Johanna, som var gift med Kusa, en forvalter hos Herodes, og Susanna og mange andre. Med det de eide, hjalp de Jesus.» Se Luk 8,1-3
Til slutt litt om sammenhengen synd og sykdom. Teksten fra Jesaja sier en del om dette. Der er helt klart en sammenheng mellom synd og sykdom, men den er generell. Synd og sykdom er følger av syndefallet. Begynner vi å tegne opp konkrete sammenhenger, er vi fort ute på tynn is, og kan gjøre stor skade. Jesus var svært så klar på dette. Se Joh 9,2 om den blindfødte. «Verken han eller hans foreldre har syndet.» Joh 9.1-3
Gud er mektig, og helbredelse kan skje, men den er uansett midlertidig. Det gir løfter om det som engang skal skje når vi står opp til nytt liv med en frisk kropp.
Som Jesus så grensesprengende sa sist søndag i Joh 11,25.
«Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg skal leve om han enn dør.» 

Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.  
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

Kjetil Karlsen, Bodø 1. oktober