Sommeren i Bodø har visst vært bedre enn på lenge, og godt er det. Ta vare på det gode. 
På Sørlandet skal vi heller ikke klage. Ellers er det altfor mange som fikk mye ødelagt av vann i altfor store mengder opp over alle grenser. Mange var med rette bekymret.
Hva så når Jesus sier «Vær ikke bekymret»?
 Hallo! Er ikke bekymring en del av livet? Må vi slutte å være menneske? Er det riktig å slutte å bry seg, for ofte er det jo dette det handler om.
Når illevarslende værmeldinger kom, ble de fulgt av advarsler så det holdt.
Husk å sørge for at avløp ikke er tette. Rydd opp i hagen, og flytt det nødvendige opp fra utsatte kjellere.
Litt av det samme gjelder det vanlige livet. Bruk hue. Tenk framover. Har du georginer i hagen, så må de inn før frosten. Vi setter potet og vi plukker multer. Jeg tror ikke Jesus kan utstå latskap. Det han inviterer til er IKKE et slareffenliv. «Vi får det vi trenger uansett.»
Det er snart høst. Da går det an å ha to tanker i hodet samtidig:
Stol på Gud, og se nå til at båten er skikkelig fortøyd, før høststormen kommer!
Bekymring er så mangt, og her gjelder det å forstå bergprekenens frodige språk. Ord settes av og til på alle de spissene som finnes for å få fram livsviktige poeng.
Visst skal vi bry oss! Når naboen sliter, eller vår gamle mor er syk. Selvfølgelig skal vi gjøre det vi kan der vi kan.
På den andre siden skal vi IKKE BEKYMRE OSS. Ser vi oss rundt er det gode grunner til å bli motløs og oppgitt. Både krig, nød, død, klimakrise og høye strømpriser.
Da er det ikke lett å være optimist. Så er det heller ikke det Jesus ber oss om. Her er ingen grunn til optimisme. Alt vil ikke bli bra. Å tro det er å stikke hodet i sanden som strutsen.
Her er ikke grunn til optimisme, men som kristne har vi HÅP. Fordi Gud er Gud, og han har aldeles ikke gitt opp.
Ser vi oss rundt kan vi bli motløs, ja kanskje vettskremt. Det er det djevelen vil, for da gjør vi gjerne dumme ting, eller oftere blir vi handlingslammet.
Vår kjente hypokonderprofessor sier noe om dette. Ikke bekymre deg om ting du ikke kan gjøre noe med. Det hjelper ingen og stjeler mye energi.
Ikke optimisme, men håp. Gud er Gud. Se hvordan han tar seg av liljene på marken og fuglene under himmelen. Var det ikke Luther som sa at Gud gir fuglene mat, men han dytter den ikke ned i halsen på dem?
Se på liljene, og bekymre deg ikke for hvordan du skal kle deg. Sannheten er vel at de fleste av oss i Norge har klær for flere liv…
«Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende»
Se deg rundt. Se Guds verk. Stol på ham!
Han tar seg av naturen, og vil aldeles ikke glemme sine barn som er det flotteste han har skapt. 
Jeg velger å se på ham, istedenfor rundt meg og bli motløs. Slik får vi erfare at han holder ord, og han handler ofte overraskende. Israel var motløse, men overraskelsene sto i kø. Underet i Rødehavet, ildstøtten som gikk foran om natta, og ingen hadde vel heller regnet med at det skulle «regne» brød.
Slik er ofte Guds skole. Full av omsorg og overraskelser.
Men vi må velge å følge Jesus. «Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon»
Disse to «herrene» går nemlig hver sin vei. Prøver du å følge begge, vil du forskreve deg.
Godt at Mammon har fått sitt eget navn. Det er nemlig en sterk makt. Mammon betyr eiendom eller rikdom. For så vidt Guds velsignelser, men blir veldig fort en livsfarlig fristelse. Det er en makt som fort ødelegger mennesker, slik makt også gjør det. Om dette får bli det som styrer livet vårt, ja, da bærer det rett bort fra Jesus. Er ikke dette også fort veien til en slags ensomhet? Med meg og mine behov så i sentrum, blir jeg fort alene. Jeg må fikse livets og utfordringene selv? Lykke til!

Ikke optimisme men HÅP. Trygg midt i vår verden.
Slik kunne Paulus sitte i fengsel og skrive gledens brev til Filippi.
Hva så med gresset som visner, fuglene dør, krigen raser og mange forfølges og sulter?
Mye av dette er menneskeskapt. 
Skulle kanskje Gud gripe inn og gjøre oss til roboter, for å få slutt på elendigheten? Ellers så mangler vi gode svar, men hva blir bedre om vi sier at da kan Gud ikke finnes, og vende ham ryggen?
Han inviterer oss til å følge ham. Være hos ham og slik erfare at han har omsorg. Det holder i liv og død. Hele tiden skal vi bruke rikdommen godt. Bruke kreftene og tida. 
Samtidig er det også mye vi ikke får. Hvor mye av det vi trakter etter trenger vi strengt tatt ikke?
Intet er så til Guds ære, som ”det levende mennesket.” Som mennesker lever vi med våre bekymringer. Viktigst av alt: Vi har både framtid og håp, for Gud er Gud, som Petter Dass sier det i «Herre Gud, ditt dyre navn og ære»

Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. 
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

Kjetil Karlsen, Bodø 20. august

To tanka
De e sommar
mæn hausten e på vei
og vi lev fortsatt i nord
Vi veit ka som kjæm
og vi sei de igjæn
      Vi står han a!
Då gjeld de å rydde
I hodet
Få plass te to tanka
side om side.
Stol på Gud
og sjekk fortøyninga te båten
før hauststormen kjæm