Lesetekster:
Jes 25,6–9, Åp 19,5–9
Prekentekst:
Luk 14,15–24
15 En av gjestene som hørte dette, sa til ham: «Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.»
16 Men Jesus sa til ham:
«Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange.
17 Da tiden for gjestebudet kom, sendte han tjeneren sin av sted for å si til de innbudte: ‘Kom, for nå er alt ferdig!’
18 Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: ‘Jeg har kjøpt et jordstykke og må gå ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’
19 En annen sa: ‘Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’
20 Og en tredje sa: ‘Jeg har giftet meg, derfor kan jeg ikke komme.’
21 Tjeneren kom tilbake og fortalte dette til herren sin. Da ble husherren sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og torg og hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme.’
22 Tjeneren kom tilbake og sa: ‘Herre, jeg har gjort som du sa, men det er ennå plass.’
23 Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt.
24 For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få smake festmåltidet mitt.’»
Hellige Far, hellige oss i sannheten, ditt Ord er Sannhet.
Har du noen gang prøvd å fortelle et barn at de ikke må spise før middag, eller det kan like godt være en voksen du har forsøkt å si det til. Du må ikke spise nå, for da orker du ikke middag. Har det hjulpet? Kanskje noen ganger, andre ganger ikke. Hva gjør du da? Du kan prøve med trusler, hvis du spiser nå – da får du ikke dessert. Det kunne i alle fall virke før i tiden, da vi hadde dessert. Eller du kan forsøke å overbevise med å fortelle hvor fantastisk god middag det skal være. Du går glipp av det beste du noen gang kommer til å få hvis du velger å spise nå.
Litt haltende, men slik kan vi også nærme oss dagens tekst. Vi kan snakke om straffen som følger ved å velge feil, eller vi kan snakke om det gode vi får ved å velge rett. Vi kan ikke si at en av disse tilnærmingene er rett, og den andre feil. Men, vi kan ha mer tro på den ene tilnærmingen enn på den andre.
Har du tenkt på hvor flott det skal bli i himmelen. Har du tenkt på alle ordene i Bibelen som sier noe om hvordan det skal bli i himmelen. Det er nok ulike ord vi tenker på når vi skal tenke på hvordan det skal bli i himmelen. Mange tenker nok fort på ordene som vi leser når det er begravelse, fra Åp 21, 4 – 5 «Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.». Dette er et vers som gir et bilde av himmelen som alle kan glede seg over. Han tørker bort hver tåre, døden skal ikke være mer, ei heller skrik eller smerte.
Andre bilder kan skape ulike assosiasjoner hos ulike mennesker, fordi vi er forskjellige og fordi vi har forskjellige preferanser. Når det fortelles i Åp 21,21 at «gaten gjennom byen var av rent gull, gjennomsiktig som glass», så vil noen tenke «å, så fantastisk», mens andre lurer på om det ikke skal være noen planter. Når vi leser om evig englesang så er det noen som allerede gleder seg, mens andre håper på litt mer variasjon.
Vi leste fra Jesaja at det skal være «et festmåltid med fete retter, et festmåltid med gammel vin, med fete, margfulle retter og gammel, klaret vin.». Noen får vann i munnen allerede, mens andre tenker hvordan det skal gå med vekten. Og sånn kan vi fortsette; for noen er det ingen himmel uten fotball, andre ser for seg en himmel hvor de er befridd fra fotball.
For det første så er jeg helt sikker på at dette er ting vi ikke kommer til å tenke på når vi kommer til himmelen. For det andre så tror jeg at de bildene som vi leser Bibelen nettopp er det, bilder. Jeg tror ingen her på jord vil være i stand til å fortelle hvor fantastisk det blir. Der regjerer, alene, han som er kjærlighet, han som har skapt alt det gode og som ønsker å gi oss alt godt. Hvis det er gater av gull så kommer du til å elske det, du kommer ikke til å tenke ett sekund på at det skulle vært noen planter. Hvis det bare er englesang, så kommer du til å elske det og ikke tenke ett sekund på at her skulle det vært litt jazz eller orgelmusikk.
Ikke overtenk på hvordan det blir, da blir det fort så mange menneskelige tanker som skal forstå det vi ikke er i stand til å forstå. Noen sa det slik; det å få oss mennesker til å forstå Guds tanker er som å få en fotball ned gjennom en flaskehals. Eller som vi leser i Jes 55, 9: «Som himmelen er høyt over jorden, slik er mine veier høyt over deres veier og mine tanker høyt over deres tanker». Om vi ikke skjønner alt så vil Gud at vi skal se og forstå at det blir perfekt og det blir rikelig av alt. Når Jesaja skriver om margfulle retter, og klaret vin, så er det et forståelig uttrykk for de som leste det da og for de fleste av oss i dag at her blir det en fest med rikelig med det beste du kan få av mat og drikke.
Det er en slik fest Gud inviterer til, en fantastisk fest med rikelig av god mat og drikke. Alt skal være perfekt, og det viktigste av alt – DU får være sammen med Gud og festen varer evig. Den tar aldri slutt, og du kommer heller ikke til å tenke – å tar ikke dette slutt snart. Om du skulle komme til å tenke slik på slutten av denne talen, så kommer du aldri til å tenke slik om den festen som Jesus inviterer oss til.
Når vi leser dagens tekst så ser vi at det var forskjellige ting som gjorde at de som var invitert ikke kom. En skulle ta vare på åkeren, en ville prøve oksene – en stor investering som var gjort – og en ville være sammen med kona. Ingen kan vel bebreide dem for det. Gud vil at vi skal forvalte jorden på en god måte, han vil at vi skal ta vare på investeringene våre, og han vil at vi skal ta vare på forholdet til kona eller andre som vi er glade i. Det var, isolert sett, ikke noe galt i det de gjorde. På samme måte som, hvis vi går tilbake til begynnelsen av talen, det behøvde ikke være sjokolade eller potetgull de spiste før middag, det kunne være en gulrot eller et eple. Altså ikke noe galt med hva de spiste. Problemet var og er hva som kommer først, hva er det vi prioriterer først?
Lar vi den festen som vi er invitert til sette retning for alt det vi gjør, eller er det alle de tingene som dukker opp som setter retning og så ser vi hvor vi havner. Matt 6,33 «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg».
Hold blikket festet på Jesus, se hva han har gjort i stand for deg, og la det lede alle dine prioriteringer i hverdagen. Vi, og kanskje særlig vi som er lutherske skandinaver, trenger noen ganger hjelp til å la oss begeistre. Det gjelder også til å la oss begeistre av hva Gud har gitt oss. For det er grunn til begeistring. Han har åpnet porten til evig liv, til et evig fellesskap med Han, en evig fest sammen med han og hele hans menighet.
Ikke tenk så mye, slipp heller løs den litt barnslige begeistringen som ikke forstår alt, ikke får med seg alle detaljer, men ser at den har fått noe uendelig stort og gleder seg over det. Roland Utbult sier i en av sine sanger:
«Då skal glädjen bryta fram, när vi alla er tilsammans
Och vi sjunger nya sånger hemma hos vår Far!
Och det beste ut av alt er at vi får möta Jesus
Då skal vi få dela glädjen, hemma hos vår Far”
Da Nehemja (i Nehemja 8,10) hade gitt folket en lignende oppfordring som vi leste i Jesaja, om spise fete retter og drikke søt vin sa han; ”Vær ikke bedrøvet. For gleden i Herren er deres styrke». Når vi gleder oss over det vi har fått og skal få av Gud da gir det både styrke til og retning for våre liv. Delt glede er dobbel glede, så la oss også gjennom sommeren, finne anledninger til å dele gleden over det vi har fått av Gud med hverandre til styrke og retning for hverandres liv.
Ære være Faderen, og Sønnen, og den Hellige Ånd, som var, er og være skal en sann Gud fra evighet til evighet. Amen
Trosbekjennelse