Elia møtte Gud i «lyden av skjør stillhet» (1 Kong 19,12)
Hos oss er det også ganske stille. Et slags stille sus av at Jesus ånder på sine disipler, og gir dem sin Hellige ånd. 
Åndens sus som bærer bud om forandring. I alle fall mulighet for det.
Ånden kan forvandle menneskers liv.
I vikingetida ba europeere «Gud, bevar oss fra normannerne» Hva var det som skjedde med vår kultur. Jo, «ånden skjedde» skriver Jostein Ørum i sin andaktsbok. Ånden kan forvandle.
Ånden svevde over vannet da Gud skapte verden. (1 Mos 1,2)
Gud blåste videre liv i mennesket. «Han blåste livspust i nesen på det” 1 Mos 2,7
I pinsen binder Gud på en måte tilværelsen sammen. Guds skaperverk og hans nyskapelse henger sammen.
Ånden er mer enn en ullen frittsvevende ide og gode følelser. Han er hos oss midt i våre praktiske liv.
Ånden nevnes som vind eller pust.
«Kan vi se vinden?» spurte lillejenta. Godt spørsmål. Visst ser vi den ruske i håret og bøyer trærne, eller vi hører det når den får bølgene til å bruse. Eller som nå på torsdag når de sa i flyet: «I dag åpner vi ikke utgangen bak. Det blåser for mye.»
Vinden er usynlig, men du så godt vi ser dens kraft. Usynlig og virkelig. Er ikke det vår utfordring til menneskene? Gud er ofte usynlig men slett ikke uvirkelig.
I Forkynneren i bibelen tales det stadig om det håpløse i å «gjete vinden.» Umulig.
Utnytte dens kraft er derimot mulig. Seilere har gjort det til alle tider. I dag er det også blitt politikk og stridsspørsmål. Vindkraft er et hett tema. Spør om den usynlige vinden er virkelig!
Den usynlige Ånd er like virkelig. 
Som vår pust er det. Jo mindre du tenker på den, jo greiere går den. Når du sover går den sin vante gang. Får du beskjed om å puste normalt, roter det seg gjerne til.

Guds Ånd fullfører påska om han er aldri så usynlig.
Påske og pinse er to sider av samme sak, og hører tett sammen. (Derfor bruker vi ikke tid på å diskutere «Johannes-pinsen» som ser ut til å komme på påskedag)
Gud sender Ånden som levendegjør Jesus for oss. Jesu verk er fullført, og Ånden viser at det angår meg. Viktigere blir det knapt!
Når han skal undervise oss og minne oss om det Jesus har sagt, så er det virkelig viktig at vi «lever i Ordet.»
Uten Ånden blir Jesus interessant, men uviktig. Gudstjenesten blir tomme former og bønnen ikke stort mer enn besvergelser.
Jesus, han som aldeles ikke forlot oss, sender oss i tillegg Guds ånd.
Ånden er her. Jesus er her og Faderen er her. (Joh 14,23) 
Ikke del opp Gud. Enten er han her, eller så er han ikke.
Ånden fullfører påsken, og gjør Jesus levende for oss, så vi ser at han angår oss. Han taler sant, og vi kan være trygge.
Johannes sin pinseberetning er den mer lavmælte framstillingen av det som skjedde. Jesus kommer gjennom stengte dører. Lukas forteller liketil om hvordan han fikk fisk å spise. Så åndet han på dem og ga dem i oppdrag å føre Guds verk videre, men ikke alene.
Stillferdig, men samtidig liv og røre.
Pinsens farge er rød. Ild og blod. Jeg synes de ortodokses grønnfarge også passer godt. Det er liv og det spirer. Noe nytt. Pinse er vår og det spirer og gror over alt i lyset og varmen.
Det spirer også i slukørede disiplers liv, når de etter pinse står fram som frimodige vitner, like inn i martyriet.
Ånden forvandler.
Ånden er Guds gave til menigheten. Vi har så lett for å gjøre åndens gaver til noe personlig, men de gis til menigheten.
Menigheten fortjener det like lite som hver enkelt, men det er i sannhet nådegaver.
«Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.»
Ja hvordan kan vi bringe det videre?
Ved at vi roper sterkere enn en høyrøstet verden? Eller ved at det vises at vi står for noe annet?
Nådegavene Paulus lekser opp er svært så motstrøms i vår tid.
«Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.» Gal 5,22f

«Fred være med dere» sier Jesus to ganger.
Fred handler her ikke om ro, stillhet eller passivitet.
Det dreier seg om «å være hel.»
Hvordan kan et menneske være det uten å forholde seg til sin skaper?
Mennesker som ikke kjenner ham, må på en eller annen måte komme i kontakt med ham. Her er det vi kommer inn i bildet. Ikke for å overtale eller overbevise, men vi kan vitne om ham vi møtte. Han som har gjort alt for oss.
Vi kan følge Paulus` råd. Stillferdig, midt i en kaotisk verden. Kanskje vil det være «rop» som legges merke til?
Guds frelsesverk var for alle og det er Åndens drivkraft. Få det ut! 
Jeg ser for meg løvetannfrø som spres i vinden. Noen vil slå rot og blomstre.
Noen vektlegger veldig sterkt at målet for vårt liv er å prise Gud. Hvordan gjør vi i så fall det? I pinsens perspektiv gjør vi det med å møte menneskene rundt oss. Bry oss om dem. Lytte til dem. Kanskje til og med lytte mer enn å snakke. Ta dem på alvor. Et eller annet sted her «lurer» viktige spørsmål, som bare kan finne svar i møte med Jesus som blir levendegjort av Ånden.

Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. 
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

Kjetil Karlsen, Bodø 28. mai