Luk 18,1–8 Enken og dommeren

1 Så fortalte han dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet:
2 «I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske.  
3 I samme by var det en enke som stadig på ny kom til ham og sa: ‘Hjelp meg mot min motpart, så jeg kan få min rett.’  
4 Lenge ville han ikke, men til slutt sa han til seg selv: ‘Enda jeg ikke frykter Gud og ikke tar hensyn til noe menneske,  
5 får jeg hjelpe denne enken til hennes rett, siden hun plager meg slik, ellers ender det vel med at hun flyr like i synet på meg.’»
6 Og Herren sa: «Hør hva denne uhederlige dommeren sier!  
7 Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem?  
8 Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?»

Hellige Far, hellige oss i sannheten, ditt Ord er Sannhet.

Noen ganger er det lett for at vi går oss bort i detaljer, og på den måten kan vi gå glipp av hele poenget med det som blir sagt eller skrevet. Det betyr ikke nødvendigvis at detaljene ikke er viktige, eller at det kan være nyttig å sette seg inn i dem. Men, noen ganger kan det være nyttig å bare holde seg til hva som er poenget med hva som blir sagt.
Det er ikke ofte i Bibelen at det står en innledning på lignelsen, og som sier hva Jesus vil med en lignelse. Men, det gjør det denne gangen «Så fortalte han dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet». Det er hele hensikten til Jesus med å fortelle denne lignelsen, til disiplene og til oss, at de – og vi – alltid skal be og ikke miste motet. 
Ikke slutt med å be, ikke slutt med å mase på meg. Det er som om jeg hører Gud roper det til oss med lengsel gjennom denne teksten. Kom, igjen og igjen, med dine bønner, med dine lengsler, med din takk og glede og med din klage. Kom med det, jeg vil høre det, gjerne igjen og igjen. Alt det som ligger deg på hjertet bring det fram for ham, ikke slik som du ønsker det skulle være, men slik som det er. Om det er første gang du ber om dette, eller om du har gjort det i 80 år – fortsett å be. Gud blir ikke lei av at du kommer til han med dine bønner.

Hva var innledningen på denne lignelsen, «at de alltid skulle be og ikke miste motet». Gud stopper deg ikke om du ber om noe som du har bedt om før. Han lengter etter å høre hva som ligger deg på hjertet. Fil 4,6 «Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk.». Om det er det samme som lå deg på hjertet i forrige uke, i fjor eller for 10 år siden – fortsett å be.

Bønn er ikke et mesterskap i fine formuleringer, og å være opptatt av de rette tingene. Bønn er å koble ditt hjerte sammen med Guds hjerte. Bønn er å invitere Gud inn i ditt liv, akkurat slik som det er. Hvis du går på en blomstereng med en 50 kilos ryggsekk, så er ikke Gud bare interessert i å se på blomstene sammen med deg. Han vil også inviteres inn til å bære ryggsekken sammen med deg, eller kanskje han tar den selv. Hva som er ryggsekken i ditt liv kan være så forskjellig, de tyngste tingene som vi bærer på er sjeldent det som kan måles i kilo. Og noen ganger er den ryggsekken så tung at du ikke orker å ta den av deg. Uansett hva den ryggsekken er i ditt liv, så ønsker han å bli invitert til å ta den fra deg eller kanskje være med og bære den sammen med deg.

Om den samme ryggsekken er der noen dager senere så vil han inviteres til å være med og bære den. Ikke tenk «Nei, han hjalp meg jo forrige dagen, så da kan jeg ikke spørre han i dag igjen». Hvis du tenker slik så har jeg på en måte lyst til å si; «hvor har du det ifra?». Men, det høres ut som en anklage mot deg og det er det ikke ment som. Det jeg vil si, så sterkt og tydelig som jeg kan. Det er ikke Gud som taler slik, han inviterer deg hver dag til å komme til han med det som ligger deg på hjertet – UANSETT. Uansett hva ryggsekken måtte inneholde, uansett hvor mange ganger du har bedt om dette, uansett.

Men, hvorfor Gud? Hvorfor svarer du ikke bare med en gang. Så slipper vi å mase, og be om og om igjen om det samme. Står det ikke «snart» i v 8. Dette tror jeg er et spørsmål som har utfordret kristne i alle tider, og det vil det også alltid gjøre. Jer 29,11, som vi leste tidligere i gudstjenesten er et vers som mange har som et av sine favorittvers i Bibelen «For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp». Men, husker vi hva som står i begynnelsen av vers 10? «Når sytti år er gått for Babel». Denne teksten er en del av brev fra Jeremia til de som var i eksil i Babel. Når vi leser v 11, tenker vi at nå skal det skje noe. Men, vers 10 sier at det de som var i eksil lengter etter først skal skje om 70 år. Altså vil de aller fleste av de som hørte dette opplest aldri få oppleve det. Men, Gud gir også et annet løfte, fra v 12 «Når dere kaller på meg og kommer for å be til meg, vil jeg høre på dere. Dere skal søke meg, og dere skal finne meg. Når dere søker meg av et helt hjerte, lar jeg dere finne meg, sier Herren». At vi ikke får det svaret vi vil, når vi vil, betyr ikke at Gud ikke hører våre bønner.

En mann var i samtale med Gud, og Gud sa til han: «For meg er en krone som 100 millioner, og et øyeblikk som 1000 år». «Kan du ikke gi meg en krone», svarte mannen. «Jo, et øyeblikk» svarte Gud. Gud er ikke en automat som vi kan putte på en bønn, og så vet vi hva vi får ut og når. Gud vil oss bare det beste, og Gud er en raus Gud som vil overøse oss med gode gaver. I rette tid, og hva som er rett tid vet han bedre enn oss. 

Det er ikke bestandig lett å vite hva som gjør at vi ikke får det bønnesvaret vi ber om. Det kan være ulike årsaker; er det rett tid?, har Gud en annen plan?, og vi lever i en ufullkommen verden, hvor det kommer til å være sykdom, lidelse, død – helt til den dagen han skaper all ting nytt. Fram til da så kommer det til å være mange «Hvorfor, Gud?», og vi kommer ikke til alltid å forstå hvorfor han ikke svarer våre bønner slik som vi ber om. Det må vi være ærlige om, og ikke komme med lettvinte svar på. Fordi for noen som har en tung ryggsekk de bærer på vil et lettvint svar være med å legge ekstra steiner i den ryggsekken. Vi er kalt til å bære hverandres byrder, ikke legge stein til byrden. Det vi kan holde fast på, og hjelpe hverandre til å holde fast på, er løftet fra Gud om at han hører vår bønn og «se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende» (Matt 28,20). Gud blir ikke borte om svaret på våre bønner ikke er det vi håpet på.

Det er flott når vi kan dele vitnesbyrd om at Gud hører vår bønn, det kan være til oppmuntring for oss og hjelpe oss til å fortsatt være frimodige i å bringe fram for Gud det som ligger oss på hjertet. Jeg har lyst til å dele et vitnesbyrd med dere i dag, et vitnesbyrd om at det noen ganger kan ta tid før Gud svarer. Ja, jeg ønsker at vi skal dele vitnesbyrd fra eget liv, men dette er hentet fra Luk 1,13 «Men engelen sa til ham: «Frykt ikke, Sakarja! Din bønn er blitt hørt. Din kone Elisabeth skal føde deg en sønn, og du skal gi han navnet Johannes». På det tidspunktet Sakarja får høre dette er han en gammel mann, og det er ikke urimelig å tenke at det er en stund siden han sluttet å be om å få et barn. At han rett og slett hadde gitt opp. Men, Gud hadde hørt hans bønn, og nå var den rette tiden for at Gud skulle gi han en sønn. 

Gud vil at vi alltid skal be, og ikke miste motet. Men, vi må erkjenne at det ikke bestandig er så lett. Når vi ber og ber, ikke opplever å få svar og for hundrede gang roper «hvorfor Gud?», hva da? For det første, Gud gleder seg over at du fortsatt roper på Han. At du fortsatt har den tillit til han at du vender deg til Han og roper på nytt. Han hører deg, selv om du ikke ser det. Som en person sa, dersom du ber og opplever at bønnen bare når til taket da har den nådd Gud for han er nær deg. For det andre håper jeg at du kan oppleve at du har et fellesskap av kristne som står sammen med deg og ber. At vi kan bære hverandre i bønn, slik som dere ser på den tegningen dere har fått utdelt. Da kan vi være det fellesskapet som Gud vil, og hvor vi hjelper hverandre til å leve etter Guds vilje også i forhold til dette. At vi hjelper hverandre til alltid å være i bønn, la det som ligger oss på hjertet fram for han i bønn, hjelpe hverandre til å se de bønnesvarene som ikke bestandig er så lette å se fordi de ikke er helt slik som vi forventet oss, og hjelpe hverandre til ikke å miste motet men ha tillit til han som alltid hører våre bønner. 
Ære være Faderen, og Sønnen, og den Hellige Ånd, som var, er og være skal en sann Gud fra evighet til evighet. Amen

Trosbekjennelse