Joh 16,16–22 Sorgen skal bli til glede

16 Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg.»
17 Da sa noen av disiplene hans til hverandre: «Hva mener han med å si: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’ og: ‘Jeg går til Far’?
18 Hva mener han med ‘om en liten stund’? Vi skjønner ikke hva han snakker om.»
19 Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa: «Snakker dere om det jeg sa: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’?
20 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede.
21 Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden.
22 Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.

Denne tekst på 4. søndag etter påske er hentet fra Jesus avskjedstale med sine disipler. Her forteller han dem om det som skal skje i Jerusalem i påsken og i tiden etterpå. Et særpreg i dialogen mellom Jesus og disiplene er alle kontrastene. Samtalen har en tone som preges av angst, klage, sorg og adskillelse, men denne tonen konfronteres med sine motsetninger: Gjenforeningen og gleden. 
Videre merker vi også en spenning mellom det vonde og vanskelige her og nå, og det gode som er i vente om en liten stund. Det er med andre ord en spenning i Jesu ord mellom det han kaller «verden» og så disiplene, den troende, du og meg. Jesus ser deres angst og sorg, men understreker at de har grunn til å glede selv når de ikke lenger ser ham som før. 

Dagens tekst ta opp spørsmålet om meningen med lidelse. Det er spørsmål om hva som kan trøste når en opplever lidelse og sorg, og det er spørsmål om det finnes et håp og en virkelighet som overvinner og rekker utover smerten og lidelsen. 

Jesus sine ord framstår imidlertid som gåtefulle og det er tydelig at disiplene ikke helt forstår hva han sikter til. Hele 7 ganger gjentas i dagens tekst uttrykket om en liten sund. Ordene har en tredobbel klang: Jesus sikter til at han snart skal forlate dem når han skal dø på korset. Men deretter om en liten stund skal Jesus møte disiplene igjen som den oppstandne. Snart deretter skal han igjen forlate dem for å dra til sin far i himmelen. Men gjennom talsmannen, Den Hellige Ånd, skal han møte dem på nytt. Til slutt skal Jesus møte alle sine ved sin synlige gjenkomst for å skape en ny jord og en ny himmel. 

Særpreget ved teksten er derfor også at det som volder sorg og smerte, samtidig er årsak til gleden: Dersom Jesus ikke forlater dem ved å dø på korset, vil de ikke kunne glede seg over frelsesverket han skal fullføre. Dersom han ikke forlater dem legemlig på Kristi himmelfartsdag, vil de ikke få nytte av og glede seg over talsmannen, Den Hellige Ånd som han vil sende. Som det står i Johannes evangeliet «Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere.» Den fullkomne glede derimot oppnås først når Jesus kommer tilbake synlig for andre gang og gjør alle ting nye.  De formuleringer som er nøkkelen til å forstå dagens tekst er ord som «det å se», «det ikke mer å se» og «det å se igjen». Men hva menes med dette?

Tiden spiller med andre ord en helt avgjørende rolle. Fortid, nåtid, framtid flettes sammen på en underfundig måte. Jesus var i fortiden, ja var fra evighet av og var Gud lik. Men han var ikke i synlig skikkelse. I sin Guddommelighet ble han så mennesker lik og tok bolig iblant oss og var synlig i sitt nærvær. Med sin himmelfart tar han tilbake til sin Far og vår Gud, men sender den hellige Ånd som sin stedfortreder, slik at han kan være til stede alle steder samtidig. Nærhet har derfor heller ikke så mye med det synlige å gjøre, men er en dimensjon ved tiden, som den tid som kommer og den tid som kommer kan kun mottas i tro. 

Det er det dagens evangelium sier til oss i dag: Han Kom. Jesus kom, og han kommer. Han kom fra evighet av. I det gammel testamente leser vi at Gud gang på gang sendte sendebud til menneskene. Til dette folket som han hadde tatt seg av kom han til på ny og på ny. Hver gang de forlot ham så kom Gud til sitt folk. Han kom en gang til og enda en gang. Så står Jesus fram og sier dette til folket Matt. 23,37: «Du som slår i hjel profetene og som steiner dem som er sendt til deg». Se, jeg sender dere enda en! 

Det har vel egentlig alltid vært sannheten at det er VI som trenger å komme til ham, men at det er HAN kommer til oss. Slik var det da han kom og lot seg døpe av Johannes. Jeg trenger å komme til deg, men du kommer til meg sier Johannes Døperen. Denne setningen inneholder veldige perspektiver og sier noe av det vesentligste i Guds forhold til oss.  

Påsken er det vesentligste vitnesbyrdet om dette forhold, for med Påsken kommer Jesus og sier. Jeg vedkjenner meg deres synder, dere som jeg er kommet for å frelse! Jesus kunne ikke stå utenfor og frelse innover; han måtte innenfor og frelse utover! Derfor begynner det heller ikke med at vi på avstand kan betrakte Jesus. Troen må vi ha inne i oss. Den kommer til oss fordi vi dypest inne får den opplevelse av at Jesus Kristus vedkjente seg våre synder! 

Denne troens dype overbevisning settes likevel ofte på prøve. For vi lever i tiden mellom Jesu himmelfart og hans gjenkomst. Dette er en tid preget av lidelse, sorg, smerte, oppbrudd og avskjed. Per Eriksen sprø derfor også med en sorgmunter tone om Jesus leker gjemsel med sine disipler når han sier «Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg». For til tider kan det oppleves som om Gud er borte. Som Job spør: «Hvorfor skjuler du ansiktet for meg?» Når vi sitter fast i sorg, sykdom, ja, midt i det som er vondt kan vi fristes til å stille spørsmålet om Gud har forlatt oss. 

Det som vi møter her, er angsten. Angst har som Kirkegård sier ingen gjenstand. Angst er angsten for intet. Dette er den eksistensielle angsten som knytter seg til det å være menneske. Denne angsten er i utgangspunktet normal og sunn fordi den gjenspeiler et reflektert sinn som stiller grunnleggende spørsmål om døden og livet. Men livet kommer fra Gud; «For hos deg er livets kilde», skriver salmisten (Sal 36.10). Siden Gud og Jesus er ett, har også Jesus del i dette livet: «For liksom Faderen har liv i seg selv, har han også gitt Sønnen å ha liv i seg». Fordi Jesus har liv i seg selv, er han også herre over død og grav: «Jeg er oppstandelsen og livet». Og derfor skriver Johannes at «Den som tror på Sønnen, har evig liv» (3.36). Tro på Gud og tro på meg. Dette kan Jesus si fordi han er både veien, sannheten og livet.  

Er Gud så fraværende. Nei, som jeg har vært inne på synes «det ikke å se Gud», å være et av livets grunnvilkår, for det krever troens øyne å se Gud. I Johannes evangeliet får Tomas høre ordene: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.» I Romer brevet kap. 8 sier Paulus det slik: «For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser? Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet.» Troen ligger som allerede nevnt i den tiden som kommer. Men det paradoksale ved den kristne tro er at Kristus alltid er nærværende i den tid som kommer. I tålmod og i tillit gir troen oss styrke til å se at det er natten som føder den nye dagen, at det er ut av vinterens kulde at våren vokser fram. Det er med sorgen som grunn at gleden får farge. 

Jesus forberedte sine disipler på sorgen de ville oppleve. Det eksempel som Jesus bruker for å beskrive dette er kvinnen som føder sitt barn med smerte. Men i smerten fødes et nytt menneskebarn som ser dagens lys. Hvilket under, hvilken lykke. Hinsides smerten dukker det opp en ny verden. Når man står mitt i angsten, smerten og forvirringen er det umiddelbar vanskelig å trenge igjennom til denne overbevisning. Men når smerten begynner å slippe, da er det mulig at et slikt trøstens perspektiv kan vinne fotfeste i et menneskeliv. Dette er troens perspektiv som vi gjenfinner i dagens evangelium: Det skal igjen bli godt, men annerledes.

Selv gikk Jesus inn i det totale Gudsfraværet for at ingen mennesker skal måtte opplever det samme. For selv når du opplever at Gud er fjern, så er han helt tett på deg. Han kommer til deg. Under innflytelse av den Hellige Ånd – hører vi Guds ord. Det å høre Guds ord er slik vi i dag får et gjensyn med Jesus. Siden den første pinsen skjer og fullbyrdes mennesket møte med Jesus gjennom hans ord. Her er vi hos Luther som taler om det vi ikke uten videre kan se, men ser gjennom det som er hørbart. Gjennom ordet hører vi og gjenser vi Jesus. Hans usynlige verden blir del av vår synlige verden, som vi kan ta i syne.

Når tvilen derfor kommer opp i meg med spørsmålet: Kan det være slik at Gud vil ha noe med meg å gjøre, som har gjort så mye galt mot mine medmennesker og mot Gud. Når tvilen blir så alvorlig for meg at den får mitt hjerte og sinn til å skjelve for den levende Gud og jeg sier: «Jeg har gitt opp, jeg greier det ikke!» Så kommer Jesus med Evangeliets fylde: Jeg kommer til deg. Se jeg kommer igjen. Gang på gang. Og det er nettopp det som hender dag etter dag. Gud kommer til oss hver eneste dag, med NY nåde, NY hjelp og NY kraft. Det er HAN som kommer til oss. Det gjør han fordi og som Paulus sier det i Rom. 8,39: «verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.»  Gud vil oppsøke den enkelte av oss helt til Guds fullendte rike skal innfinne seg, og da skal vi møte den fullkomne gleden. 
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. 

Armen. 

Bønn: Herre Jesus Kristus takk at du aldri lar oss være alene i verden, selv om vi ikke alltid opplever din nærhet like tydelig. Jeg ber om du vil åpne ditt budskap til oss i dag og vise oss at det er deg som kommer til oss under alle forhold også til de som blir forfulgte for sin tro på Jesus Kristus vår Herre.