Matt 26,30–27,50 Lidelsesberetningen

Hva skal vi si etter å ha hørt en slik mektig tekst, hørt og sunget salmer med et mektig innhold. Hva kan en andakt tilføye, eller utdype, av det vi har lest nå. Hva skal vi si?

Jeg har mest lyst til å bare si takk. Takk, Gud, for at du var villig til å la din sønn gå gjennom alt dette. Ja, for om Jesus kjente smerten fysisk denne dagen, så kjente også Gud smerten over det som måtte ramme hans sønn. Bare forestill deg hvis ditt barn, eller noen du er glad i, må gå gjennom noe som er vanskelig og kanskje også lide. Du kjenner smerten selv også, selv om det er den andre som kjenner den fysisk.

Takk for at hans kjærlighet til oss er så sterk at han kjenner det er verdt all denne smerten, fornedrelsen, pinen. Ja vi kan fylle ut en lang liste med ord som beskriver hva Jesus opplevde denne dagen, og vi kan undre oss over at han holdt ut. Ikke bare ble han utsatt for fysiske lidelser, men han ble også fornektet, forlatt, forrått av sine nærmeste venner. Ja, og til og med forlatt av Gud «Min Gud, min Gud hvorfor har du forlatt meg?». Alt du kan tenke deg at et menneske kan påføres av smerte og nederlag rammet han denne dagen.

Alt dette gjennomgikk Jesus for oss. Og vi kan bare undre oss over og være takknemlig for, at for Gud var og er vi verdt så mye at han kjenner det var verdt alt det som Jesus ble påført denne dagen.

Kan vi forstå det? Fullt ut vet jeg ikke om vi kan forstå det. Men, vi kan likevel få ta imot det, tro det, og stole på det, selv om det ikke er til å begripe. Vi kan være takknemlig, for det er sant. «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn den enbårne for at hver den som tro på han ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Joh 3,16), eller som vi leser det i Jesaja 53, 4b – 6 «Vi tenkte: Han er rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet. Vi gikk oss alle vill som sauer, hver tok sin egen vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham.»  Konsekvensen av våre lovbrudd rammet han, ikke oss.
   

Både du og jeg er utsatt for en slik kjærlighet at det ikke er til å begripe, vi er elsket med en kjærlighet som er sterkere enn døden. Ikke en kjærlighet som går utenom døden, men som går døden i møte for oss.

I møte med disse tekstene kan vi fort snakke mye om at vi er elsket på tross av. Og ja, det er rett. Vi er elsket på tross av mange ting, det er mange ting i våre liv som tilsier at vi ikke skulle fortjene å bli elsket. Men, vi er også elsket på grunn av. Vi er mennesker, skapt i hans bilde, til fellesskap med han. Når du ser deg selv i møte med Jesus, så tenk ikke bare at du er elsket på tross av, men husk også at du er elsket på grunn av. På grunn av den du er, den du er som et unikt menneske skapt i hans bilde. Fordi vi er skapt til å leve i fellesskap med Han.

Du og jeg, ja alle er vi elsket med en så stor kjærlighet at Han var villig til å gå i døden for oss. Uten at det skal ta bort det alvorstunge preget av dagen som Langfredag har, og at vi på denne dagen får høre Jesu grufulle lidelseshistorie, men kanskje nettopp i lys av dette. La oss ikke glemme at det er en grunn til at denne dagen også kalles «good Friday» og la oss være takknemlige for at det gjelder også for deg og meg.
 

Ære være Faderen, og Sønnen, og den Hellige Ånd, som var, er og være skal en sann Gud fra evighet til evighet. Amen
 

Trosbekjennelse