Lesetekster:
Jes 7,10–14, Gal 4,4–7
Prekentekst:
Luk 1,26–38
26 Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret,
27 til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria.
28 Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!»
29 Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety.
30 Men engelen sa til henne:
«Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.
31 Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn,
og du skal gi ham navnet Jesus.
32 Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn,
og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone.
33 Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid;
det skal ikke være ende på hans kongedømme.»
34 Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?»
35 Engelen svarte:
«Den hellige ånd skal komme over deg,
og Den høyestes kraft skal overskygge deg.
Derfor skal barnet som blir født,
være hellig og kalles Guds Sønn.
36 Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned.
37 For ingen ting er umulig for Gud.»
38 Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.
Maria budskapsdag er fastens festdag.
Lyset kommer tilbake. Dagen er lenger enn natta. Vi gleder oss og det gjør godt i kroppen. Samtidig er det dagen for de store spørsmål. Så store at de ikke har enkle svar.
Hvem er denne engelen vi møter?
Det er Gabriel, som for ikke lenge siden besøkte Sakarja og fortalte om Johannes som skulle komme. Ellers opptrer han et par plasser i Daniels bok. Men hvem er han, dette Guds forunderlige gledesbud?
Hvem er så Maria? Hun må jo være spesiell? Tenk å bli utvalgt på denne måten? Hun var vel snarere en vanlig ung jente fra en liten landsby oppe i Gallileas fjell. Henne er det Gud velger ut til å bli mor til Jesus. Slik viser Gud sin storhet, men Maria skulle snart vise seg som en veiviser for oss og vårt forhold til Gud.
Hvem er så Jesus? Underlig spørsmål, tenker du sikkert. Et stort spørsmål. Hvem er han som nå skal dukke opp, innestengt i Marias morsliv? Er ikke han den som i sin tid var med da alt ble skapt? «Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til.» Joh 1,3
I sannhet er dette en utrolig historie, men hvor utrolig blir den om vi husker at vi tross alt har med himmelens og jordens skaper å gjøre?
Maria ble selvfølgelig forskrekket. Hun ble rett og slett vettskremt, men viser raskt at hun er «stor.»
«Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!»
Hva er nå dette? Hva har nå jeg gjort? Hva i all verden er det som skjer?
«Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.
Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus»
Jeg skal bli mor? Javel. Det har jeg gledet meg til lenge. Men hvordan? Skjønner ikke engelen at det må til en mann for at slikt skal skje?
Maria er forskrekket, men kan ikke annet enn å spørre engelen hva dette er?
«Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg.
Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn.»
Gud skal være far til Jesus, Guds sønn!
Jo mer engelen forklarer, jo mindre forstår Maria. Det går trill rundt for henne.
Men hva gjør det?
Ingen ting!
Hun forstår lite, men hun aksepterer Guds inngripen, og sin egen rolle. (i den grad det er til å forstå?)
«Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.»
Lille Maria er stor nok til å vise oss veien til Gud.
Det handler om å slippe ham til selv om en ikke forstår alt og langt fra har kontroll.
Gud har!
Slik gir Maria liv til en som selv skulle gi henne liv. Han skulle gi livet for vårt liv.
Elisabet sier det vakkert:
«Hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg?» Luk 1,43
Tankene snurrer, men la dem gjøre det.
I dag skal vi gå fram til Herrens bord og ta imot Jesus i brød og vin.
Ubegripelig, det også, men like sant, nødvendig og livgivende.
Han som brukte lille Maria, han vil bruke deg også. Til hva?
Vi kaller noe stort og andre ting smått, men alt er like stort for Gud.
Ja, vi sier at ingenting er umulig, det er bare noe som tar lengre tid. Det er bare tull.
Ingen ting er umulig, men det er for Gud og ikke oss!
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!
God søndag!
Kjetil Karlsen, Bodø 26. mars
