Luk 8,4–15 Såmannen og jordsmonnet

4 Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse:
5 «En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp.  
6 Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte.  
7 Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det.  
8 Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd.» Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!»
9 Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde.
10 Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal
           se, men ikke se,
           og høre, men ikke forstå.
11 Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord.
12 De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst.
13 De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot; de tror bare en tid, og når de blir satt på prøve, faller de fra.
14 Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men som på veien gjennom livet kveles av bekymringer, rikdom og nytelser så de ikke bærer fullmoden frukt.
15 Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt.

Jesus talte ofte i lignelser, men det var ikke alle gangene han gjør slik som i dag – at han også forklarer lignelsen. Så kan vi jo spørre; når Jesus har forklart lignelsen, er det så mye mer å si da? Ja, jeg tror det, ellers hadde jeg vel ikke stått her, eventuelt bare lest teksten.

Frø som sås, hvor vokser det og hvor vokser det ikke – og hvorfor? Som mange av dere vet så er jeg ikke landbruksutdannet, og på revisorstudiet som jeg tok hadde vi heller ikke mye landbruksfag. Anne, min kone, vil kunne bekrefte at jeg heller ikke har spesielt grønne fingre. Det nærmeste jeg er å ha noe landbruksfaglig er vel at jeg er gift inn i en bondefamilie. Men, det i denne teksten som handler om landbruk i denne teksten er enten forklart, av Jesus, eller så enkelt at vi ikke trenger landbruksfaglig kompetanse.

La oss begynne med det enkle. En forutsetning for at det skal vokse er at det blir sådd. Uten at det sås frø vil heller ingen ting vokse. Uansett hvor god jord, uansett hvor flink du er til å gjødsle og vanne, hvis du ikke har sådd vil heller ingen ting vokse. Det kan jeg faktisk garantere deg. Ja, selv om du skulle ha en pose, eller sekk, med frø av den beste kvalitet, men ikke sår det så vil det ikke vokse og gro. Da blir det bare frø. En Bibel som står i hylla, da blir det bare en bok. Hvis ordene som står i denne boken (Bibelen) blir værende der, da blir det bare ord. Ordene må ut av boken, og inn i menneskers liv. Det er da de kan skape noe nytt, det er da det kan spire og gro – i både våre og andres liv. 

I Johannes 12,24 sier Jesus noe som blir benevnt som «hvetekornets lov» ; «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt». I den sammenhengen Jesus sier dette kan det være naturlig å forstå det slik at han snakker om at hans død skal bli til liv for mange. Men, det er også en allmenn lov for hvetekorn, og andre korn. Korn må sås for å bære frukt, og den frukten den bærer kan sås på nytt og igjen gi rik frukt. Men, det må sås.

En annen ting om det å så er at du bare kan så der du er. Hvis jeg er i Bodø kan ikke jeg så på Fauske, eller Oslo, eller Johannesburg, eller….. Ja, så vet jeg at vi kan så på ulike måter, via nettet, telefon osv, poenget er at du må være i kontakt med der du skal så. Skal du så noe inn i andre menneskers liv så må du, på ett eller annet vis være i kontakt med dem. Det tenker jeg er viktig å ha med seg av (minst) to grunner; Du har først og fremst ansvaret for å så hos de du er i kontakt med. «Det er så mange som skulle ha hørt». Ja, bevar den nøden, men la ikke den slite deg ut med tanke på alle de du ikke er i kontakt med, så til de du er i kontakt med. For det andre, ønsker du å så noe inn i andre menneskers liv så må du være i kontakt med dem. Hvis du kjenner at du skulle så noe inn i et spesielt menneskes liv, da må du være der det mennesket er – du må være i kontakt med det mennesket. Og, hvis dere ikke er i kontakt så kan det faktisk være at det er du som må bevege deg. Jeg kan ikke sette meg hjemme i stuen og tenke at jeg skal så Guds ord inn i livet til alle mennesker som kommer innom. Jo, jeg kan gjøre det, men ikke BARE det, fordi det er mange som ikke kommer dit. Og for de som ikke kommer dit, må jeg bevege meg.

Så er en annen side av den saken at vi kan være med å utruste andre til å så der de er, f.eks ved å sende ut, be og gi til misjon, gjennom å være med å finansiere bibler til mennesker som ikke har Guds ord og kanskje ikke på sitt språk. Vi kan være med å hjelpe andre mennesker til å så der de er.

Når du har sådd er det ikke du som skal gjøre jobben. Når kornet er sådd så spirer det av seg selv, sånn er det med kornet og slik er det med Guds Ord. Vi hørte det lest tidligere i gudstjenesten fra Jes 55, v 10 og 11 «For lik regn og snø som faller fra himmelen og ikke vender tilbake dit før de har vannet jorden, gjort den fruktbar og fått den til å spire, gitt såkorn til den som skal så, og brød til den som skal spise, slik er mitt ord som går ut av min munn: Det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til.», og vi leser det når Paulus skriver i 1. Kor 3,6: «Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst». 

Det kan noen ganger være fort gjort å tenke om noen mennesker at her har det ikke noe hensikt å så, her vil ingenting vokse og intet gro. Da har jeg lyst til å minne oss om to ting. Løvetann – Når du ser løvetannen sprenge seg opp gjennom asfalten, så skjer noe som virker helt umulig, men det skjer. Det andre har vi hørt i dag fra Jesaja 55, v 8 og 9; «For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. Som himmelen er høyt over jorden slik er mine veier høyt over deres veier og mine tanker høyt over deres tanker». Gud har ikke gitt opp en eneste en, og det er det heller ikke noen grunn til at vi skal gjøre.

Den teksten vi har lest sammen i dag handler ikke mest om det å så, selv om det har vært hovedtema så langt i talen. Den handler mest om hvorfor er det noen steder det vokser når vi sår, mens andre steder vokser det ikke. Eller sagt på en annen måte, noen mennesker tar imot Guds ord og blir værende i troen, men hos andre vil ordet ikke slå rot og vokse. Hvorfor er det slik, og hva betyr det for oss i møte med disse menneskene. Og det handler ikke bare om «disse menneskene», som om det er noen andre ukjente. Jeg tror også det handler om oss, og at i våre liv kan det være ulike faser hvor Ordet får ulikt vekstvilkår.  Kanskje hadde tilnærmingen til denne teksten vært annerledes om vi kalte søndagen for «jordsmonnets søndag», hvem vet…

Men for det første; Gud slår seg ikke til ro med at slik er det, til det er han alt for glad i de menneskene også de hvor ordet faller på steingrunn, eller hvor det faller blant tornebusker. Han ønsker ikke at det skal være slik, og vi er hans redskap for å gjøre noe med det. Vi, både som enkeltmennesker, men først og fremst som fellesskap, er også kalt til å være tilstede i andre menneskers liv, i hverandres liv, slik at vi kan hjelpe hverandre til å ha et «jordsmonn» hvor Ordet har gode vekstvilkår.
Hva kan vi gjøre da? Her håper jeg vi kan hjelpe hverandre til å være kreative, og modige. Kreative, fordi det er så ulikt hva som skal til. Modige, fordi noen ganger vil det vi kan gjøre utfordre oss selv og vår komfortsone. Tenk om du måtte bruke tid sammen med mennesker som er helt annerledes enn deg selv, men tenk også om du lot det være selv om det var Guds vilje at du skulle gjøre det. 

Det «enkle» svaret på hva vi skal gjøre er jo å vise mennesker kjærlighet, la dem merke varmen fra et annet menneske. For en ting er sikkert frossen jord har ikke så lett for å få ting til å gro.

Jeg kan ikke komme med alle svarene her på hva vi skal gjøre, men som den oppmerksomme lytter har lagt merke til så var jeg så vidt innom en strofe fra en sang av Kurt Foss og Reidar Bøe tidligere i talen. I den sangen (De nære ting) synger vi «Når aldri du unner deg rast eller ro, kan ingenting vokse og intet gro», er det noe av det det handler om når Jesus snakker om de som hører ordet men som på veien gjennom livet kveles av bekymringer, rikdom og nytelser så de ikke bærer fullmoden frukt. (Kanskje) er det noe som gjelder mange av oss, og som vi må hjelpe hverandre med.

Jeg vil avslutte med å fortelle kort om et av de flotteste stedene jeg har vært. Det er et sted utenfor Stavanger som heter «Flor og fjære», om du er glad i blomster – dra dit, en fantastisk oase med masse ulike og eksotiske planter. Men, det var ikke slik for 60 år siden. Da var det en vanlig øy, med planter som på alle andre øyer i området. Så var det noen som begynte å «leplante» rundt øya, og gjennom mange år vokste det da opp planter som gjorde at vekstvilkårene inne på øya ble helt annerledes og at det nå vokser planter som det er helt umulig for å vokse på de andre øyene. 

Det hadde ikke holdt med en «leplante», det måtte være en hel «skog».  Tenk om vi som fellesskap kunne få omringe mennesker på en slik måte at vekstvilkårene/jordsmonnet i deres liv endre seg. At det som umulig kunne vokse tidligere nå kan vokse og blomstre. Tenk så vakker det ville være. La oss, sammen, få være på utkikk etter mennesker vi kan være leplanter for, hvor vi kan være med å skape jordsmonn for at det som sås av Guds ord i deres liv kan vokse og bære frukt.

Ære være Faderen, og Sønnen, og den Hellige Ånd, som var, er og være skal en sann Gud fra evighet til evighet. Amen

Trosbekjennelse