Luk 18,35–43 Den blinde ved Jeriko

35 Da Jesus nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget.
36 Mannen hørte at det var mye folk på veien, og spurte hva som sto på.
37 De svarte ham: «Jesus fra Nasaret kommer forbi.»
38 Da ropte han: «Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!»
39 De som gikk foran, snakket strengt til ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!»
40 Jesus stanset og ba om at den blinde skulle føres til ham. Da han kom nærmere, spurte Jesus ham:
41 «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet igjen!»
42 Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.»
43 Straks kunne han se, og han ga seg i følge med Jesus og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud.

Det finnes mange rop slags rop i verden. Et av de mest kjente maleri i Norge er Munchs «Skrik». Vi mennesker kjenner oss igjen i ropet eller skriket. Årsakene kan være mange.
Jeg vet ikke om du har vært i en situasjon der ropet har vært uttrykk for ditt eneste håp. 
Jesus var «vant» til at mennesker ropet eller bønnfalt han. Og de opplevde det som sin eneste redning: Disiplene ropte i stormen! De spedalske ropte! Den kanaaneiske kvinne ropte! 

Kyrie eleison!
Et av de mest kjente og gjentatt rop kommer fra en veikant i Jeriko. Markus gir oss navnet hans – Bartimeus. Den blinde tiggeren roper fra det dypeste. Han kan ikke tie – og han gjentar: «Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» Dette ropet er blitt et felles rop: «Kyrie eleison» -Herre, miskunn deg!
Slik roper mennesker som er i sin fortvilte nød. 
Hva er det verste når en roper? Det må være å rope i fortvilelse og ikke bli hørt eller få svar. 
Hva er verre enn verst? At noen prøver å stoppe eller hindre mennesker i å få hjelp og svar.
Får alle svar? Ingen som roper i fortvilelse, roper forgjeves. Den kjente profeten Jona forteller at han ropte: «Jeg kalte på Herren i min nød, og han svarte meg. Jeg ropte om hjelp fra dødsrikets dyp, og du hørte meg.»
Profeten Jesaja sier: «Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke for tungt til å høre.» (Jes 59,1) Gud hører og hans hender rekkes ut.

Møtestedet
«Jesus fra Nasaret kommer forbi,» hørte den blinde. Det gir den blinde en mulighet til et møtested. Slik blir det alltid der Jesus går forbi og mennesker roper «Kyrie eleison.» 
Møtestedet mellom Jesus på vandring og den blinde tiggeren er et livsforvandlende møte.  
Når Jesus stiller spørsmålet «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» åpner himmelen seg over denne fattige tiggeren. 
Dette spørsmålet stiller ikke til hvem som helst eller når som helst. Jesus sier til den som roper i sin fortvilelse. Dette er ikke spørsmål til de vellykkede, de selvgode, egenrettferdige…
Så får den blinde tiggeren si det som det er. Og tiggerens nød sitter dypere enn han forstår. Slik er det med oss alle. 
Jesus ser vår nød og hva vi trenger. Den blindes svar er en erkjennelse og bekjennelse: Dette fikser jeg ikke selv! Ikke har jeg ressurser og ikke kan andre hjelpe. 
Jesus bekrefter hva som nå skjer. Han kan det ingen andre kan, han har ressurser ingen andre har. I veikanten skjer et frelsende møte for tiggeren møtte Frelseren.

Langs veien 
Vi møter mennesker langs veien. Hva skal vi tenke om det?
Vi møter mennesker, men det er ikke alltid synlig hvordan mennesker har det. La oss være lyttende til menneskers ofte lydløse bønn. Jesus hører de sterke rop og «sjelens sukke det stille.»
Vi må ta bort hindringer for mennesker og ikke hindre noen. La oss rydde vei for Jesus til mennesker til Jesus. La oss legge til rette for gode møtepunkter mellom Jesus og mennesker.
Vi kjenner Jesus og vet hva han kan gjøre. Han er frelseren som vil og kan frelse. Se Hebr 7,25. Det er livsforvandlende.