UTFORDRINGEN
Livet er ofte en utfordring. Fra tid til annen er det som om det ikke helt henger i hop. 
Hvem har ikke kjent på både ro og frustrasjon? Kanskje begge deler på samme tid.
Johannes døperen hadde vært svært så frimodig i sin tjeneste. Han hadde utfordra mennesker til omvendelse. Når han talte landsfyrsten Herodes midt imot, var det på en måte bråstopp. Nå satt han i fangehullet og livet hang i en svært tynn tråd, for Herodes ønsket å drepe ham. (Matt 14,5)
Livet arter seg nok ikke på samme måte i 2022, men vi også lever i «spenningen.»
Vi forbereder høytid og fest, samtidig som det er kriser, krig og nød i verden.
Naturlig nok prøver vi etter beste evne å skape idyll rundt oss, men hvordan skal vi på redelig vis møte livet, verden og jula uten å måtte knipe øynene igjen? 
Da ender vi opp med den gamle utfordringen om å ha to tanker i hodet samtidig.
På den ene siden Guds kall til oss, det vi kan utrette, og på den annen side det Gud og han 
alene kan gjøre.
Med alt det Gud har gitt oss skal vi kjempe for livet og den jorden Gud har bedt oss ta vare på. Visst kan vi gjøre noe selv om utsiktene til å lykkes kan være både sånn og slik, men det er ikke det som er saken.
Det er Jesus som ber oss stå opp for alt som er godt. Så la oss gjøre det, fordi han kaller oss til det. Det er slik vi følger ham, ja slik kan vi ligne ham.
Samtidig som vi husker at grunnen til håp, glede og høytid midt i verden, det er ikke vår innsats. 
Det er Jesu komme. Guds nærvær og hans gjerning. Slik kan det bli virkelig lys i mørket.

SPØRSMÅLET 
Hvordan skal vi forstå det overraskende spørsmålet fra mørket i Herodes` fangehull.
«Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» 
Var den frimodige Johannes kommet i tvil?
Gjennom tidene har det vært gjort mange krumspring for å bortforklare at Johannes kunne tvile, men må vi egentlig det?
Hva er så originalt med at en stor Guds tjener skulle sloss med tvil?
Tvil kan ramme alle Guds barn. Ikke minst fordi vi har en fiende som ikke lar dem som lever med Gud være i fred. Tvil er ikke troen som døde, men oftest en tro som slåss for livet.
Når Johannes så hører om Jesu gjerning, er det for øvrig ikke rart at han undrer seg. 
Det han hører passer ikke med det jødene (og Johannes?) ventet seg av Messias.
Det var tanken om Messias som verdensdommeren som dominerte. Han skulle redde og samle sitt folk. 
Dette samsvarte dårlig med Jesus som «lærer og undergjører» 
Profetens tale om Messias som en lidende tjener hadde jødene også helt glemt.
Ikke rart at Johannes sender betrodde utsendinger til Jesus. Hvordan skal vi forstå dette? Er du virkelig den Messias vi venter på?
Om vi kaller det tvil eller ikke – Johannes viser oss i alle fall vei. Den veien vi alle får gå med vår frustrasjon, uro, angst, redsel og alle spørsmål. Gå til Jesus med det! Alt det som plager deg. Det som stjeler nattesøvnen. Snakk med ham om det. Snakk med ham som du snakker med en god venn. Selvsagt er det er ingen kvikk-fiks, men det er rette plassen å gå. Synger vi ikke «Alt for Jesu fot jeg legger?» Så gjør det da, for der ligger det godt. Men så la det da ligge der.

SVARET
Jesus blir ikke indignert. Han kunne kanskje blitt skuffet. Og så Johannes da……
Han gir på mange måter et svært så direkte svar.
«Gå og fortell hva dere hører og ser.»
Døperens disipler får på mange måter samme utfordring som vi har fått.
Gå og fortell hva dere hører og ser. Del dine erfaringer med han som kom og som stadig kommer til deg.
Jesus ber dem se det som skjer:
«Blinde ser, og lamme går, spedalske renses, og døve hører, døde står opp, 
og evangeliet forkynnes for fattige.»
En fantastisk oppramsing i stigende betydning.
Vi ville for eksempel tatt «døde står opp» til slutt som det viktigste og mest spesielle. At det er sensasjonelt gjør det ikke nødvendigvis til det største.
Evangeliet forkynnes for fattige er Jesu store sensasjon. Han kom til alle. Også de fattige og små. 
Evangeliet om nåde og Guds frelse til dem som tar imot er for alle. Frie og fanger. Rike og fattige. Små og store. Kvinner og menn. Friske og syke. Sjefen og den arbeidsledige. Jøder og hedninger. 

Jesus ble en utfordring for Johannes, siden han overgikk forventningene så fullstendig. Ja han gikk så på tvers av det jødene forventet.
Se på meg, og det jeg gjør!
De fikk ikke, og vi får heller ikke, bevis i vanlig forstand.
Vi isteden en invitasjon.
Jesus kommer og vil være sammen med oss. Ta imot ham og erfar at det holder. Han holder ord.
En invitasjon kan en takke nei til!
Dette gjelder også Johannes. « - salig er den som ikke faller fra på grunn av meg.» 
Dette gjelder oss. Ta det inn over deg. 
Visdom er ikke minst å se at Gud er stor, og alt avhenger av ham. 
For oss avhenger alt av at vi tilhører ham.
Han som kom.
Han som kommer.
Han som skal komme igjen.

God søndag og fortsatt velsignet advent!

Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. 
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

Kjetil Karlsen, 
Bodø 4. desember