Taler/Preken 20.nov 2022 - Domssøndag / Kristi kongedag

Preken 20.nov 2022 - Domssøndag / Kristi kongedag

Nordkil, Geir
20.11.2022
Lesetekster: 5 Mos 30,15 - 20, 1 Kor 15, 22-28 Prekentekst: Luk 9, 39-41
Joh 9,39–41 Til dom er jeg kommet


39 Da sa Jesus: «Til dom er jeg kommet til denne verden, så de som ikke ser, skal bli seende, og de som ser, skal bli blinde.»
40 Noen av fariseerne som sto der, hørte dette og sa til ham: «Kanskje vi også er blinde?»
41 Jesus svarte: «Var dere blinde, hadde dere ingen synd. Men nå sier dere: ‘Vi ser!’ Derfor blir deres synd stående.»
          

Denne teksten er et godt eksempel på hvor viktig det er å ikke ta tekster ut av sin sammenheng. For dersom vi leser bare disse versene så kan vi fort lure på, hva er nå egentlig dette. Teksten som vi leser i dag er de siste 3 versene i Johannes kapittel 9. Kapitlet som har fått overskriften «Mannen som var født blind», handler om Jesu møte med denne mannen som var født blind. Det begynner med spørsmålet; hvem har syndet siden han er blind. Så helbreder Jesus mannen (selvfølgelig på en sabbat), og det blir flere runder med spørsmål til mannen, og foreldrene hans, om det som har skjedd. Før Jesus igjen møter mannen (v 35), som kommer til tro på Jesus som Menneskesønnen. Etter dette er det Jesus sier de ordene som er dagens prekentekst.
«Til dom er jeg kommet til denne verden». Er Jesus kommet til dom? Er ikke Jesus bare kjærlighet, hvordan henger dette sammen. Leser vi ikke i Johannes kap 3 at Jesus ikke kom til verden for å dømme den, men for å frelse. 
Det greske ordet for å dømme betyr å sette skille. Skillet mellom Gud og mennesker oppstod i syndefallet da menneskeslekten valgte å følge sin egen vilje, i stedet for å lytte til Guds vilje. Det var et skille som Gud ikke kunne holde ut. Han kunne ikke holde ut at han for evig skulle være adskilt fra menneskene, de som var skapt i hans bilde. Derfor Joh 3,16 «For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på han ikke skal gå fortapt, men ha evig liv». I dag er det noen som spør hvordan kan vi tro på en kjærlig Gud når det står at mennesker går fortapt. Jeg tror på en kjærlig Gud som har gjort alt som står i hans makt for at mennesker ikke skal gå fortapt, han var til og med villig til å la sin egen sønn dø på et kors for at mennesker ikke skulle gå fortapt. For Gud sendte ikke sin sønn for å dømme, men for å frelse (Joh 3,17). Men vi må også lese v 18; «Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn».
Det skillet som oppstod ved syndefallet, da var vi alle på feil side av skillet. I Jesus er det kommet en ny mulighet til å komme på rett side av dette skillet, ved å ta imot Han og det som han har gjort for oss. Alvoret nå ligger i at det finnes ingen andre veier til Gud, i Joh 14,6 sier Jesus «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg». Nå er det endelige skillet satt opp, men vi har fortsatt mulighet til å velge på hvilken side av skillet vi skal være.
Hvilken side av skillet vi skal være på handler ene og alene om vår relasjon til Jesus. Det handler ikke om din eller min fromhet, vellykkethet, hvordan det ser ut i det ytre. Jesus sier i Joh 1,12 «Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn». Det er altså bare en ting det kommer an på, og så uendelig mange ting som vi tenker det kommer an som det ikke kommer an på.
Hvordan henger dette sammen med ordene i dagens tekst om å se og å være blind. Jeg finner hjelp i å sammenholde Joh 8,12 og Matt 6,22. I Joh 8,12 står det «Jeg er verdens lys, den som følger meg skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys», og i Matt 6, 22 «Øyet er kroppens lampe. Om øyet ditt er klart er det fordi kroppen er fylt av lys». Vårt øye blir klart når vi får han som er verdens lys på innsiden, inn i våre liv. Dersom et sterkt lys stråler mot deg kan du bli blind, eller i alle fall blendet. Men, om det lyset kommer innenfra da ser du klart, og det du skal se. Det kan godt være at akkurat dette bildet halter litt, men for meg ble det i alle fall en påminnelse om viktigheten om å ha Jesus «på innsiden» i livet, ikke en som er på utsiden av livet ditt
Fordi, for det første, og kanskje for mange selvsagt: Dette handler ikke om fysisk blindhet, eller ikke. Og selv om begrepet ikke finnes i Bibelen så tror jeg det gir mening å snakke om «åndelig blindhet» eller ikke. Og det handler om lys og mørke som et tegn på evig liv, eller evig død. For det som skiller mannen som var født blind fra de fariseerne er at han hadde sett at Jesus var Guds sønn.
Like før Johannes 3,16, i v 14 er det en henvisning til det som skjedde med Israelsfolket i ørkenen. Det var kommet slanger inn blant dem, og bittene fra slangene var dødelige. «Da sa Herren til ham (Moses): «Lag deg en serafslange og sett den på en stang! Alle som er bitt skal se opp på den. Da skal de få leve». Israelsfolket kunne se opp på serafslangen som var hengt opp, og fikk leve. Mannen som var født blind fikk se at Jesus er Menneskesønnen og fikk leve. Vi kan få løfte blikket og se han som ble hengt opp for oss, og få leve.
Det første som skjer når noe kommer imellom to mennesker er ofte at de ikke lenger møter blikket til hverandre, de ser ned – eller vekk. På samme måte kan synd ta fra oss vår frimodighet til å se Gud, vi ser ned eller vekk, og vi skjuler oss for han. Det var også det som skjedde med Adam og Eva da de hadde handlet mot Guds vilje. 
Når vi tar i mot Jesus, lar han ta bolig i oss, lar hans lys fylle vårt indre og strømme ut gjennom våre øyne. Da kan vi se Gud. Da kan vi se han slik vi møter han gjennom velsignelsen «Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred» Og så var det slik i den tiden denne velsignelsen ble skrevet at dersom en fange gikk forbi kongen, som dommer, og kongen så ned så var fangen dømt. Men, dersom kongen løftet blikket, så var fangen fri. Slik er det også for oss. Med Jesus i våre liv, kan vi løfte blikket – også på dommens dag, fordi da vil også Gud løfte blikket i møte med oss og vi er evig fri.
Til slutt, et lite etterord: Med Jesus i oss, med hans lys gjennom våre øyne da ser vi ikke bare Gud. Men, vi ser også våre medmennesker, og vi ser dem på en annen måte. Ser vi at de er blinde, så kalles vi til å lede dem. Men også, ser vi deres nød, på et eller annet vis, så kalles vi til å handle – og møte dem slik han som gir lys til våre øyne ville gjort. Dette kunne vært tema for en helt ny tale, men det blir ikke i dag. Likevel, ta med deg følgende; hva betyr det i mitt møte med andre mennesker at jeg ser dem med det lys i mine øyne som Jesus har gitt meg?
Ære være Faderen, og Sønnen, og den Hellige Ånd, som var, er og være skal en sann Gud fra evighet til evighet. Amen
Trosbekjennelse
 
Powered by Cornerstone